– Vi må skape arenaer for samhandling
Hvordan kan vi rigge oss for å møte kompetansebehovet i nord – i dag og i framtida? Det var hovedspørsmålet da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland nylig besøkte ˴ת. I etterkant av ministerbesøket ble behov, muligheter og tiltak løftet fram under en Kompetansefrokost med ansatte, studenter og næringsliv på campus.

Bak initiativet sto universitetslektor Iver Martens ved Institutt for geovitenskap, sammen med Elin Glad, leder for STEM-økosystemet i nord og medarrangør av TEKdagen.
– Vi må skape arenaer og ordninger for samhandling på tvers av studentgrupper, utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. Denne kompetansefrokosten skal være en møteplass for å adressere behov, strategier og resultater knyttet til samarbeid, sa Martens i sin åpning.
Arbeidslivet i kraftig endring
Et sentralt tema for dagen var hvordan arbeidslivet i nord er i endring – og hva dette krever av framtidens arbeidstakere. Jeanette Gundersen, leder i Kunnskapsbanken, trakk opp lange linjer:
– Vi har gått fra tradisjonelt fiske til havbruk, fra manuelt arbeid til automasjon og digitalisering. Det har endret hvilke typer kompetanse som etterspørres. Nå trenger vi flere med digital kompetanse, som kan bidra til omstilling og utvikling, sa hun.
Gundersen viste også til ferske undersøkelser som avdekker at unge voksne både ønsker og forventer faglig utvikling i arbeidslivet: 65 prosent sier de planlegger etter- og videreutdanning (EVU), og mange er villige til å bytte jobb dersom slike muligheter uteblir.
Studentene etterlyser tettere samarbeid
Studentenes stemme ble løftet av Amanda Molvik, læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet, studentambassadør for ˴ת og medlem i Råd for samarbeid med arbeidslivet. Hun viste til Studiebarometeret, som avdekker et gap mellom ønsket og faktisk tilknytning til arbeidslivet under studiene.
– Mange av oss kombinerer studier med jobb, og det påvirker studiehverdagen. Jeg skulle ønske universitetet i større grad tilrettela for praksis og samarbeid med arbeidslivet, sa Molvik, og pekte på verdien av reelle prosjekter, praksisplasser og gjesteforelesere.
– Vi må gjøre ting på nye måter
Prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås, tok diskusjonen videre og pekte på behovet for helhetlig utvikling:
– Vi har en ambisiøs strategi her på ˴ת. For å lykkes, må vi både forbedre det som eksisterer og tørre å tenke nytt. Dette må vi gjøre i fellesskap – med næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer, sa Tveiterås.
Hun la fram tre konkrete grep for å styrke koblingen mellom akademia og arbeidsliv:
- Bredere og mer tverrfaglig studieportefølje: Dette skal gjøre utdanningene mer relevante og fleksible – også for Forsvaret og det etablerte arbeidslivet.
- Nye undervisnings- og vurderingsformer: Praksis bør inngå i alle utdanninger, og studentene må trenes i samarbeid og problemløsning. Emnet Realfagspraksis ble trukket fram som et godt eksempel.
- Integrering av kunstig intelligens (KI): – Vi må gi studentene kompetanse til å bruke KI på en klok måte, og se hvordan det kan styrke dem i arbeidshverdagen, sa Tveiterås.
Hun understreket viktigheten av samhandling i alle ledd – og pekte på arenaer som Kompetanseforum Arktis, næringslivspanel, campusråd og karrieredager som viktige møteplasser.
En av fem utenfor arbeidslivet
Ole-Martin Linaker, spesialrådgiver for kompetanse i Troms fylkeskommune, satte fokus på en annen viktig dimensjon: utenforskap.
– I Troms og Finnmark er nesten 20 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Det utgjør 9 800 mennesker – en stor, ubrukt ressurs. Klarer vi å gi disse rett kompetanse, kan vi i stor grad løse egne behov, sa Linaker.
Han viste til at helse- og sosialtjenester er sektoren med størst behov, tett fulgt av undervisning – særlig i Troms.
Fellesskap og fleksibilitet
Kompetansefrokosten i Tromsø viste tydelig at alle aktører – fra studenter og akademia til fylkeskommune og næringsliv – ser behovet for tettere samarbeid og nye løsninger. Med klare strategier og økende bevissthet rundt kompetanseutfordringene, er det nå vilje til handling.
– Vi må møtes og snakke sammen. Det er helt avgjørende når vi skal bevege oss fremover, oppsummerte Tveiterås.
Kortnytt fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for geovitenskap