Unik studie av jernstatus hos nordlendinger
Ann Ragnhild Broderstad forsvarte 18. april 2008 avhandlingen "Iron status and prevalence of hereditary haemochromatosis in a multiethnic population in northern Norway" for graden dr.med. Hovedformålet med forskningen har vært å se på jernstatus og prevalensen av arvelig hemokromatose i Nord-Norge i et etnisk og geografisk perspektiv.
Betydelig mangelsykdom
Jernstatus og jernnivåer i blodet er til en stor grad påvirket av kosthold og levesett. Hos normale individer er det likevekt mellom tap og inntak av jern. Jern i kosten forekommer både som hemjern og som ikke-hemjern. Anbefalt daglig jerntilførsel i kosten er 5-18 milligram avhengig av alder og kjønn. I vanlig norsk kosthold absorberes cirka ti prosent av jernet i tarmen. Ved forstyrrelse av denne likevekt fører det til jernmangel eller jernoverskudd.
Internasjonalt er jernmangel en betydelig mangelsykdom forårsaket bl.a. av dårlig ernæring og kroniske sykdommer. Også nasjonalt er jernmangel en årsak til nedsatt allmenn tilstand, spesielt hos kvinner i menstruerende alder, samt hos elder og barn. Jernmangel oppstår ved økt tap av jern for eksempel ved store menstruasjonsblødninger, ved økt behov for jern som hos barn og gravide kvinner og ved for lavt inntak av jern.
For mye jern
På den andre siden vil også for høyt inntak av jern være skadelig for kroppen. Den vanligste årsaken til høye jernlager er arvelig hemokromatose som er en tilstand forårsaket av en mutasjon i et gen på kromosom 6. Den mest vanlige mutasjonen som er assosiert med klinisk arvelig hemokromatose kalles C282Y-mutasjonen og finnes hos opptil 80 prosent av pasienter med arvelig hemokromatose.
Dette fører hos noen individer til økt jernabsorpsjon fra tarm og mulighet for skadelig jernavleiring i indre organer som lever, hjerte, skjoldbrukskjertel, bukspyttkjertel og de små ledd i hender og føtter. Tidligere studier har vist at prevalensen av homozygot C282Y-mutasjon i Norge er cirka 0,7 prosent.
Flere tidligere studier har antydet at graden av arvelig hemokromatose øker nordover i Europa og at arvelig hemokromatose er mest utbredt blant den nordeuropeiske befolkningen. Den er også i tidligere studier kalt for "Viking sykdommen".
Ny forskning
Med denne bakgrunn har kandidatens forskning både analysert jern nivå i flere områder i Nord Norge både i Finnmark, Troms og Nordland fylker, samt i noen utvalgt kretser i Nord - og Sør Trøndelag. Gjennom jernmålinger og gentester er det også undersøkt for arvelig hemokromatose i Tromsø og Sør-Varangers befolkning.
Studier på jernnivåer og screening for arvelig hemokromatose er ikke tidligere blitt gjort i Nord Norge. Resultatene har vist at andelen av arvelig hemokromatose i Tromsøs befolkning er tilnærmet lik det som tidligere er påvist lenger sør i Norge, men andelen arvelig hemokromatose i Sør-Varanger, som har stort innslag av kvensk og samisk befolkning, er noe lavere enn resten av landet.
Studiene har også hatt som mål å se om det er forskjeller på jernnivåer mellom den norske og samiske befolkningen i mange studiekommuner over hele Nord Norge. Analysene har vist at tradisjonell kosthold i form av reinkjøtt, i indre strøk av landsdelen, beskytter mot jernmangel. Dette gjelder også for de mest utsatte gruppene, som er kvinner i fertil alder.
Om doktoren
Ann Ragnhild Broderstad er utdannet lege og spesialist i indremedisin og blodsykdommer. Hun jobber som overlege ved Medisinsk avdeling, hematologisk seksjon, Universitetssykehuset i Nord-Norge og som forsker ved Senter for samisk helseforskning. Hun er fra den samiske markabygda Kvitfors i Skånland kommune i Sør-Troms, hvor hun også er bosatt.
Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001 og er lokalisert til Karasjok, Tromsø og Skånland/Evenes. Senteret er en seksjon ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Målsetningen for senteret er å drive tverrfaglig forskning og utviklingsarbeid innen helse og levekår overfor den samiske befolkningen i Norge. Senteret driver også nettverksrelatert samarbeid med andre FoU-miljø som jobber med tilsvarende tematikk retter mot samer i de nordiske landene, samt urbefolkning i andre arktisk områder.
Kontaktperson: Ann Ragnhild Broderstad, Senter for samisk helseforskning, 76985030/95970559, ann.ragnhild.broderstad@ism.uit.no
