Samspill fremmer læring hos premature
Godt samspill med foreldrene er ekstra viktig for premature barns sosiale utvikling.
Dette kommer fram i avhandlingen "Precursors of regulatory competence in term and preterm infants: The influence of a sensitizing intervention on temperament and social communication during the first year of life" ("Betydningen av tidlig optimalisert samspill for premature barns utvikling").
Avhandlingen er skrevet av psykolog Kåre S. Olafsen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RKBU Nord). Olafsen disputerte ved Universitetet i Tromsø 13.juni for graden doctor philos.
Program for foreldreveiledning
Det overordnede målet for avhandlingen var å finne ut hvilken betydning tidlig optimaliserte samspill har for premature barns temperament og evne til å kommunisere med foreldrene. For å finne ut dette har Olafsen brukt data fra et program for foreldreveiledning på nyfødt-intensiv avdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Programmet er utviklet i USA og er kalt "the Mother-Infant Transaction Program (MITP)".
Åtte barnesykepleiere ved UNN ble kurset i programmet. Programmet ble gitt til foreldre i løpet av syv dager før utskriving fra nyfødt-intensiv. I tillegg fikk foreldrene fire hjemmebesøk i løpet av de tre første månedene.
Bedre samspill
Hovedmålsettingene med MITP er at foreldre skal trives med spedbarna, bli mer sensitive til barnas signaler, samt respondere til barnas signaler omgående, effektivt og passende, slik at barnets atferdsmessige organisering opprettholdes. Det er også en målsetting å engasjere foreldrene i et gjensidig tilfredsstillende samspill med barna og introdusere ny stimulering slik at dette er tilpasset barnets utviklingsnivå.
Avhandlingen baseres på undersøkelsene av samtlige barn med fødselsvekt under 2000 gram, født i Finnmark og Troms i perioden 1999 til 2002 (140 barn), samt 75 fullterminbarn som ble født i samme periode. Det ble funnet at mødre som gjennomførte programmet klarte å observere avvik i sine premature barns temperament ved seks måneder i mye større grad enn andre mødre. Tiltaket bidro også til at tolv måneder gamle premature barn fikk betydelig forbedret sosial kommunikasjon sammenlignet med de som ikke fikk opplæringen.
Det viste seg også at det var kjønnsforskjeller. Tolv måneder gamle jenter som var født for tidlig og til termin hadde mye bedre sosial kommunikasjon enn guttene. Barnas temperament, kognitive evner og medisinsk risiko hadde også betydning for den sosiale kommunikasjonen ved 12 måneders alder.
Om doktoren
Kåre S. Olafsen ble født 1962 i Fredrikstad. Han ble cand. psychol. fra Universitetet i Bergen i 1992, og var godkjent som spesialist i klinisk nevropsykologi i 1997. Han har i en årrekke arbeidet i psykisk helsevern for barn og ungdom, med utviklingsforstyrrelser og nevropsykiatri som interesseområder. Olafsen er leder for sped- og småbarnsteamet ved BUP, Universitetssykehuset i Nord-Norge og arbeider som førsteamanuensis ved RKBU Nord og det Nasjonale kompetansenettverket for sped og små barns psykiske helse.
Kontaktperson: Kåre S. Olafsen, Regionsenter for ban og unges psykiske helse, region nord (RKBU Nord), 77 64 58 64/ 95974185, kare.olafsen@fagmed.uit.no
