幸运大转盘

NTL ved 幸运大转盘

Trenger vi flere tellekanter for å få god forskning?

Fagerbergutvalget听skulle se p氓 hvordan 鈥漮ffentlige ressurser鈥 til forskning brukes, men ber酶rer ikke andre bevilgninger enn de som kanaliseres over Kunnskapsdepartementets budsjett. Fagerbergutvalget har utvilsomt hatt gode intensjoner i 氓 f氓 mer og bedre forskning ut av de ressursene vi i Norge bruker p氓 forskningen. Det er derfor det er s氓 synd at de har valgt 氓 se seg s氓 blind p氓 tellekanter og insentiver.

Fagerbergutvalget skulle se p氓 hvordan 鈥漮ffentlige ressurser鈥 til forskning brukes, men ber酶rer ikke andre bevilgninger enn de som kanaliseres over Kunnskapsdepartementets budsjett. Fagerbergutvalget har utvilsomt hatt gode intensjoner i 氓 f氓 mer og bedre forskning ut av de ressursene vi i Norge bruker p氓 forskningen. Det er derfor det er s氓 synd at de har valgt 氓 se seg s氓 blind p氓 tellekanter og insentiver.

NTL 幸运大转盘 er overrasket over utvalgets听rop om mer marked og mer konkurranse i forskningen. Fagerbergutvalget har som utgangspunkt at 鈥渒onkurranse om midler er gunstig for 氓 bidra til effektiv ressursbruk鈥. Etter v氓r mening betyr 酶kt konkurranse at noen f氓r mye p氓 bekostning av de mange. Hvorvidt dette er effektivt i betydning at det skaper mer kritisk, refleksiv og samfunnsnyttig forskning, stiller vi oss undrende til. Forslag om听 mer m氓ling, telling og konkurranse betyr at mer tid skal brukes p氓 byr氓krati og s酶knadsskriving i stedet for aktiv forskning.

Utvalget mener det ikke er god ressursutnyttelse at ansatte som over tid ikke bidrar听p氓 en kvantifiserbar m氓te skal ha samme rettigheter til forskningstid. Utvalget听foresl氓r derfor ytterligere detaljrapportering av forskningsproduksjonen og fordeling av arbeidsoppgaver p氓 bakgrunn av publiseringstall. Disse forslagene til tiltak l酶ser ikke sektorens problemer, og de st氓r dessuten i direkte motsetning til Handlingsromutvalgets kritikk av den utstrakte m氓lingen og tellingen i akademia.

Handlingsromutvalget la fram en entydig beskrivelse av hverdagen for ansatte innenfor universitets- og h酶gskolesektoren. Utfordringene sektoren st氓r ovenfor kan p氓 lengre sikt bare kan l酶ses ved at de resultatbaserte innslagene i finansieringssystemet reduseres, slik blant annet Stjern酶-utvalget foreslo. Regjeringen lover i Soria Moria 2 氓 styrke institusjonenes basisfinansiering. For 氓 redusere byr氓kratiseringen foreslo ogs氓 arbeidsgruppen at Kunnskapsdepartementet gjennomgikk styringsdialogen, reduserte detaljeringsgraden i tildelingsbrevene og de totale rapporteringskravene. Det er oppsiktsvekkende at Fagerbergutvalget ikke begrunner sin uenighet med Stjern酶- og Handlingsromutvalget.听

NTL er sv忙rt skeptisk til 氓 bruke forskjellige forskningsindikatorer som grunnlag for 氓 tildele den enkelte forskningstid og midler. Indikatorene i seg selv er ikke entydig, men vi har likevel valgt ikke 氓 problematisere den enkelte indikator, selv om de har 氓penbare metodologiske mangler. Vi er imidlertid bekymret for at 酶kt听 vektlegging p氓 internasjonal publisering og siteringer vil ytterligere svekke norsk som forskningspr氓k. Forslaget om et 鈥淔orskningsbarometer鈥 er en st酶rre utvidelse av dagens tellekantsystem som NTL g氓r i mot.

B氓de Handlingsromutvalget og Fagerbergutvalget har problematisert hvordan RBO finansieres og har bedt om at rammene 酶kes slik at ikke 酶kt forskningspublisering betyr reduserte inntekter for institusjonene. Dette er et krav NTL st酶tter.听

En konkurranse har selvsagt b氓de vinnere og tapere. Konsekvensen av dette kan bli en stadige nedadg氓ende spiral av underfinansiering som f酶lge av 氓 sakke akterut i relativ produksjon av forskningspoeng. Dette vil ramme den enkelte forsker og kan f氓 alvorlige konsekvenser spesielt for sm氓 og s氓rbare forskningsmilj酶er.听 Det er forskjell p氓 hvordan tiltak sl氓r ut overfor institusjoner, og overfor enkeltforskere.

For den enkelte vitenskapelig ansatte har det egentlig aldri manglet insentiver for forskning (opprykk til professor, medlemsskap i vitenskapsakademier, invitasjoner utenlands osv.) Det 氓 stimulere enkeltansatte til 氓 ville forske, er langt p氓 veg 氓 sl氓 inn 氓pne d酶rer. Det har v忙rt atskillig mindre av insentiver, og tilstrekkelig bel酶nning for, alle de andre oppgavene et l忙rested er avhengig av blir utf酶rt. Det har alts氓 gjennomg氓ende v忙rt et personalpolitisk problem blant vitenskapelig ansatte ved universitetene at en har hatt en situasjon der ansvarlighet overfor fellesskap og brukergrupper ikke har v忙rt bel酶nnet i s忙rlig grad, mens det 氓 unndra seg slike oppgaver har kunnet v忙re l酶nnsomt. Signalene fra Fagerbergutvalget er ikke noe konstruktivt bidrag til 氓 l酶se dette problemet.

Det er sj酶lsagt alltid behov for fornyelse. I dag er det et stort problem at basisbevilgningene reduseres og at store forskningsprosjekter er avhengig av store egenandeler fra vertsinstitusjonen. Fagerbergutvalget foresl氓r 氓 svekke institusjonenes innflytelse ved 氓 gi st酶rre bevilgninger til individuelle forskere som st氓r fritt til 氓 endre nasjonal institusjonsutvikling om de skulle 酶nske det. Er forskningslederen ikke tilfreds med st酶tten fra egen institusjon kan de flytte hele prosjektet til andre som tilbyr bedre vilk氓r. Dette 氓pner for veldig udemokratiske prosesser. NTL krever en annen utvikling. Vi 酶nsker en kraftig heving av basisfinansieringa til universiteter og h酶gskoler.

De som jobber i sektoren, og deres organisasjoner har n氓 i 氓revis kommet med et sv忙rt entydig krav om 氓 fjerne, eller i det minste dempe bruken av insentivmidler, det fullstendig motsatte av det Fagerbergutvalget anbefaler. Fagmilj酶ene selv 酶nsker gode rammevillk氓r og tid til 氓 forske.

NTL er enig med Fagerbergutvalget i at den frie forskningen har tapt terreng i konkurransen om forskningsmidler og dette m氓 reverseres. Vi st酶tter forslaget om at midler fra Forskningsfondet som i dag g氓r til 氓 dekke norsk EU-kontingent m氓 brukes til 氓 st酶tte den frie forskningen.听听

Sammen med de siste 氓renes fokus p氓 鈥渟entre for fremdragende forskning鈥, peker Fagerbergutvalgets innstilling mot en stadig sterkere elitetenkning innen finansiering av forskning. De beste resultatene f氓r man n氓r man gir ansatte en god bunnfinansiering og stor frihet. Gulrot og pisk styring fungerer ikke, det er tvert imot kontraproduktivt. N氓r bel酶nning heller enn p氓 oppgaven som skal l酶ses blir m氓let, svekkes den innebygde motivasjonen vi har gjennom at vi synes probleml酶sning er givende i seg selv. Det gjelder b氓de for ansatte i akademia s氓 vel som andre statsansatte.

Det er behov for en overordnet demokratisk utvikling av h酶yere utdanning og forskning i Norge. Markedstilpasningen av sektoren har g氓tt for langt og b酶r reverseres.听 Universiteter og h酶gskoler skal v忙re preget av h酶y grad av selvstendighet og ha en kritisk funksjon. Dette forutsetter at institusjonene er faglig uavhengige av sine finansieringskilder, enten dette er statlige myndigheter eller markedet. Bare dette vil bidra til den n酶dvendige akademiske frihet og faglige integritet som gj酶r at man kan ha tiltro til at forskeren etter beste evne og i tr氓d med forskningsetiske prinsipper fremskaffer og formidler holdbar kunnskap og ikke fremmer egne eller andres s忙rinteresser.

Studentene vil ogs氓 rammes av utvalgets forslag. N氓r de individuelle forskerne som produserer mest tellekanter f氓r frigjort mer tid og ressurser til forskning, fjerner de seg selvsagt samtidig stadig mer fra undervisningen. NTL st氓r fast p氓 kravet om forskningsbasert undervisning.