ÐÒÔË´óתÅÌ

Emnetype

Obligatorisk forkunnskapskrav

Innhold

Faglig innhold og relevans i studieprogram

Emnet består av 6 delemner (3.1- 3.6) samt langsgående temaer (PROFKOM og VITKOM) som inngår i noen av delemnene:

• 3.1 Respirasjon 2
• 3.2 Sirkulasjon 2
• 3.3 Nyrefunksjon 2
• 3.4 Blod, immunforsvar og infeksjoner
• 3.5 Endokrine funksjoner
• 3.6 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2
• Profesjonell kompetanse (PROFKOM 3)
• Vitenskapelig kompetanse (VITKOM 3)

Delemnene tar utgangspunkt i funksjonsområder og tilnærmingen er tverrfaglig. Hvert delemne gir undervisning i medisinske basalfag, samfunnsmedisin og klinikk, med hovedvekt på grunnleggende kunnskaper om normal og patologisk funksjon, samt prinsipper for utredning og behandling av de hyppigst forekomne benigne og maligne sykdommer. Studenten skal videreutvikle og anvende kunnskap og ferdigheter om kommunikasjon, etikk og samhandling som ble lært i de to første studieårFra tidligere i studiet har studentene tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om humanbiologi og kroppens funksjoner. MED-2510 innebærer en fortsettelse og fordypning av læring om kroppens normale strukturer og funksjoner sett i sammenheng med studiet av årsaker og mekanismer bak utviklingen av sykelige forandringer. Emnet omfatter også hvordan sykdommer kan diagnostiseres med ulike undersøkelser og laboratoriemetoder, og prinsipper for forebygging og behandling av sykdommer. Studentene skal også få innsikt i sykdommenes epidemiologi, inkludert hvordan samfunnsforhold, miljø, livsstil og kulturell kontekst, påvirker forekomst og sykdomsutvikling, for eksempel iden samiske befolkningen.

Hva lærer du

Kunnskap

Læringsutbytte angitt under omfatter ikke alle detaljer for hvert delemne. Vennligst se egen delemnebeskrivelse for detaljert oversikt over læringsutbytte for hvert fagområde.

Etter gjennomført MED-2510 skal studenten kunne:

• Beskrive respirasjonsorganenes (trachea, bronkier og pleura) normale anatomi, histologi, fysiologi og patofysiologi, inkludert syre/base status og ulike typer respirasjonssvikt.
• Beskrive patologiske forandringer (makroskopisk og mikroskopisk) ved luftveisinfeksjoner, obstruktive lungelidelser, restriktive lungelidelser, granulomatøse sykdommer og de vanligste maligne tumorer
• Kjenne til indikasjon og tolkning av lungefunksjonsmÃ¥linger, hjertefunksjonsmÃ¥linger (inkludert EKG, hjerterytmesensorer og ekkokardiografi) og radiologiske undersøkelser av hjerte- (inkludert koronarsirkulasjon), lunge-, nyrer-, urinveis- og gastrointestinale sykdommer.
• Beskrive vanlige lungesykdommer, inkludert KOLS, maligne lungesykdommer, yrkesrelaterte lungesykdommer og infeksjoner i respirasjonsorganene.
• Beskrive indikasjon, farmakologiske mekanismer og bivirkninger for de viktigste medikamenter ved vanlige lungemedisinske, hjertemedisinske, nyremedisinske, urologiske og gastromedisinske tilstander.
• Kjenne til prinsipper for dosering av legemidler hos pasienter med nedsatt nyre- og leverfunksjon samt de viktigste nefrotoxiske og levertoxiske medikamenter.
• Kjenne til metoder for laboratoriediagnostikk, samt tolking av de viktigste laboratorieresultater innenfor hvert av delemnene angitt over.
• Kjenne til de vanligste mikrober med betydning for lunge-, hjerte-, nyrer, urinveier, lever og tarmkanalen.
• Redegjøre for hjertet og sirkulasjonens fysiologi og anatomi med spesiell vekt pÃ¥ forhold av betydning for utvikling av patologi.
• Beskrive patologiske forandringer ved endokarditt, myokarditt og perikarditt. Kjenne til ulike former for kardiomyopatier, klaffefeil og sykdommer i perifere vaskulatur.
• Beskrive Ã¥rsak og betydningen av tromboemboliske hendelser i store og lille kretsløp
• Redegjøre for embryologisk utvikling av hjerte og betydningen for medfødt hjertefeil.
• Kjenne til de viktigste risikofaktorer av betydning for utvikling av hjerte-karsykdom, inkludert genetisk variasjon.
• Redegjøre for etiologi, symptomatologi, diagnostikk samt behandling ved tilstander som angina pectoris, ustabil angina pectoris, hjerteinfarkt, lungeødem, AV blokk, atrieflimmer, annen takyarytmi, claudicatio, varicer, klaffefeil og endokarditt
• Redegjøre for nyrens, urinveiers og genitalias embryologi, fysiologi og anatomi med vekt pÃ¥ forhold av betydning for utvikling av patologi, inkludert den glomerulære filtrasjonsrate og estimering av denne.
• Redegjøre for nyrefysiologiens betydning for de vanligste væske, elektrolytt og syrebase-forstyrrelser i kroppen, samt utredning og behandling av disse.
• Redegjøre for forekomst, risikofaktorer, symptomer/tegn, utredning og behandlingsprinsipper for vanlige sykdommene i nyrer, urinveier og mannlige genitalia.
• Kjenne til bruk av kunstig intelligens som hjelpemiddel i diagnostisering av sykdom.
• Redegjøre for utvikling og funksjon av hematopoietiske organer, normal hematopoiese, modning og funksjon av blodceller, inkludert T-celler og B-celler, hos friske personer og ved infekjsoner og hematologisk kreftsykdommer. Redegjøre for funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system.
• Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap.
• Kjenne til hovedsymptomer og klassifikasjon ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom.
• Kjenne indikasjon, prinsipp og metode for framstilling og tolkning av utstryk perifert blod, puss, spinalvæske og ekspektorat.
• Gjøre rede for de viktigste symptomer pÃ¥ anemi, samt tegn og laboratorieundersøkelser i utredning av anemi.
• Beskrive epidemiologi, symptomatologi, utredning og behandling av systemiske infeksjoner (inkludert pasienter med nedsatt immunforsvar), maligne blodsykdommer inkludert lymfom og venøs tromboembolisme.
• Redegjøre for sammensetning av de viktigste næringsstoffer og gi rÃ¥d om kosthold til normalbefolkningen inkludert spesielle grupper som barn, gravide og eldre.
• Redegjøre for makroskopisk og mikroskopisk anatomi samt embryologien til endokrine organer.

• Redegjøre for prinsippene for styringen av hormoner og de vanligste samt farlige (men sjeldne) endokrinologiske tilstander, herunder hypofysesvikt, prolactinom, hyper- og hypothyreose, diabetes type 1 og 2, binyrebarksvikt, primær hyperparathyroidisme, gonadesvikt, mb. Cushing, akromegali, aldosteronisme, pheokromocytom og insulinom.

• Legge en behandlingsplan for pasient med diabetes type 2 eller hypotyreose i ulike stadier av sykdommen samt redegjøre for diagnose og behandling av pasient med osteoporose.
• Kjenne til bruk av glukosemÃ¥lere, pumper og apper som ledd i behandlingen av diabetes.
• Redegjøre for anatomi, fysiologi og patologi i fordøyelseskanalens funksjon med tanke pÃ¥ sentrale gastrointestinale sykdommer, og ved underernæring og fedme.
• Gjøre rede for kliniske symptomer og differensialdiagnostikk samt skissere behandlingsprinsipper ved de vanligste og de farligste gastrointestinale sykdommer.
• Beskrive hovedtrekkene i metabolismen av karbohydrater, fett og proteiner samt enterohepatisk sirkulasjon, absorbsjon og leverfunksjon. Redegjøre for immunologiske mekanismer knyttet til fordøyelsessykdommer og overvekt.
• Gjøre rede for epidemiologi, kliniske symptomer og differensialdiagnostikk samt behandlingsprinsipper ved de vanligste og de farligste sykdommer innenfor feltet fordøyelse og metabolisme inkludert fedme.

Ferdighet

Etter gjennomført MED-2510 skal studenten kunne:

• Undersøke, analysere og delta i hÃ¥ndtering av vanlige og akutte helseproblemer.
• Ta opp full sykehistorie, utføre full undersøkelse og formulere disse i fullstendig innkomstjournal. Bruk og regler for bruk av digitalt pasientjournalsystem.
• Angi lokalisasjonen til de viktigste indre organer projisert pÃ¥ kroppens overflate. Demonstrere normal topografisk anatomi pÃ¥ pasient eller studentkollega (organer, beliggenhet, normalfunn) samt kunne vise riktig teknikk ved generell indremedisinsk undersøkelse (hjerte, lunger, abdomen, ekstremiteter, pulser, glandler samt blodtrykksmÃ¥ling)
• Utføre mikroskopi av biologiske væsker og kunne bruke helsedata fra apper og sensorer som ledd utredning av sykdom.
• Anvende kunnskap om kroppens fysiologiske funksjoner for Ã¥ klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere mÃ¥ter for Ã¥ hÃ¥ndtere disse problemstillinger. Dette skal skje med tanke pÃ¥ resultat for pasienten, med oppmerksomhet pÃ¥ og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse, blant annet ved bruk av digitale samvalgsverktøy.

Generell kompetanse

Etter gjennomført MED-2510 skal studenten kunne:

• Møte pasienten empatisk og respektfullt. ³§Ã¸°ìe etter, frembringe og analysere ny informasjon.
• Være i stand til Ã¥ utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter (klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre) (arbeide med livslang læring).
• ForstÃ¥ og reflektere over muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon, eksemplifiser i casegrupper, basisgrupper og praktisk klinisk undervisning.

Læringsutbytte relatert til Vitenskapelig kompetanse (VITKOM) 3. studieår - integrert «casebasert» fordypning.

Etter å ha gjennomført temaet skal studenten kunne:

• Formulere en klinisk problemstilling i henhold til PICO (patient, intervention, comparison og outcome) med utgangspunkt i kunnskapshull i «case presentasjoner»
• Utvikle enkel søkestrategi og gjennomføre enkle søk i vitenskapelige databaser som bygger pÃ¥ PICO-problemstillingen
• Presentere hovedresultater fra relevante vitenskapelige originalartikler i forbindelse med «case-gjennomgangen»
• Reflektere over hvordan medisinsk praksis endres i takt med kunnskapsgrunnlaget og at kunnskapsgrunnlaget i mange tilfeller er faglig begrenset og kan ha kort gyldighet.

Læringsutbytte relatert til Profesjonell kompetanse (PROFKOM) 3. studieår - integrert fordypning.

Etter å ha gjennomført temaet skal studenten kunne:

​​​​​​Kunnskap om:

• Gjøre rede for hvordan kommunikasjonsferdigheter kan benyttes til Ã¥ bÃ¥de tilegne seg og formidle medisinsk informasjon.
• Gjøre rede for pasientmedvirkning og samhandling i pasientforløp og bruk av samvalg for Ã¥ oppnÃ¥ dette.
• Kunne reflektere over hvordan sprÃ¥kbarrierer og kulturelle aspekter pÃ¥virker kommunikasjon med pasienter.
• Gjøre rede for rettigheter til, og riktig bruk av tolketjeneste, hos fremmedsprÃ¥klige pasienter.

Ferdigheter:

• Anvende kommunikasjonsferdigheter for Ã¥ ta sykehistorie som integrerer bÃ¥de det medisinske perspektivet og pasientperspektivet.
• Anvende etiske argumenter ved analyse av kliniske presentasjoner relatert til delemnenes fagspesifikke innhold.
• Observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding pÃ¥ egne og andre studenters bruk av ferdigheter i møte med pasienter og medstudenter.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisning og arbeidsform

• Forelesinger
• Casegrupper
• Basisgrupper med mentor
• Laboratoriearbeid og -journaler
• ·¡-±ôæ°ù¾±²Ô²µ
• Praktisk klinisk undervisning
• Ferdighetstrening ved undersøkelse av pasienter, medelever og ferdighetssenteret.
• Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater
• Klinisk praksis og samtale med pasient
• Skriftlige oppgaver, inkludert journalskriving
• Øvelser i FOSS (Ferdighets- og Simuleringssenteret)

Kullet deles i to, der den ene halvdelen tar delemne 3.1, 3.2 og 3.3 på høsten og delemne 3.4, 3.5 og 3.6 på våren, mens den andre halvdelen gjør motsatt.

³§¾±°ì°ì±ð°ù³ó±ð³Ù²õ´Ç±è±è±ôæ°ù¾±²Ô²µ - Integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet og pÃ¥ ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngÃ¥r bÃ¥de praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk.