ÐÒÔË´óתÅÌ

Bachelorgrad og faglig fordypning

Opptakskravet til master i nordisk språk og litteratur er fullført bachelorgrad i nordisk språk og litteratur, eller tilsvarende gradsutdanning. Graden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng i norsk språk og litteratur på morsmålsnivå, med 60 studiepoeng (stp.) på 1000-nivå og 20 stp. på 2000-nivå. Unntaksvis kan emner utenfor graden tas med som del av fordypningen. Kontakt instituttet for nærmere informasjon om dette.

Opptak til masterutdanninger er regulert av Forskrift om opptak til ÐÒÔË´óתÅÌ Â§Â§ 12.-16.

Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre

Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget (bachelorgraden, 180 stp.). Emner med vurderingsuttrykk 'bestått' blir ikke inkludert i beregningen.

Beskrivelse av studiet

Mastergradsstudiet i nordisk språk og litteratur bygger videre på bachelorstudiet i nordisk språk og litteratur og gjør det mulig å gå dypere inn i ulike språklige og litterære emner. Studiet legger opp til at du skal spesialisere deg i enten språkvitenskapelig eller litteraturvitenskapelig retning.

I litteraturstudiet vektlegges fordypning i litteraturvitenskapelig teori og metode og i utvalgte emner i nordisk litteratur. Emnene spenner vidt – for eksempel det nordlige/arktis, klassikere, sjanger, kritikk, filmadaptasjon, etikk, økokritikk, dekadanse, sykdom/helse. I språkstudiet vektlegges fordypning i språkvitenskapelig teori og metode og i utvalgte emner i nordisk språkvitenskap. Aktuelle emner spenner over forhold som grammatikk, sosiolingvistikk, dialektologi, språktilegnelse, språkhistorie, språkpolitikk og -planlegging. Mastergradsoppgaven skrives over et selvvalgt emne.

Det første semesteret på programmet tilbys det et fellesemne, NOR-3135 Nordiskfaget og samfunnet, hvor fokus er på fagets historie og dets plass i samfunnet i dag. Dette tar du sammen med et disiplinbasert emne i teori og metode i språk (NOR-3016) eller litteratur (NOR-3115) og et disiplinbasert fordypningsemne i språk eller litteratur. Normal oppstart er i høstsemesteret.

Andre semester tar du et fordypningsemne i spesialiseringsdisiplinen i språk eller litteratur og to valgfrie emner på 3000-nivå. Disse kan være fra andre relevante fag, eller fra den andre nordiskdisiplinen. Man kan i særlige tilfeller søke om å bruke emner fra lavere grad som valgemne. Dette emnet må ha relevans for mastergradsoppgaven og må i tillegg anbefales av veileder.

Tredje og fjerde semester skriver du mastergradsoppgaven.

---

Hva lærer du?

Etter bestått studieprogram har du følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Du:

• har avansert kunnskap innenfor nordisk sprÃ¥k eller litteratur
• har spesialisert innsikt i nordisk sprÃ¥k eller litteratur
• har inngÃ¥ende kunnskap om litteraturvitenskapelig eller sprÃ¥kvitenskapelig teori og metode
• kan anvende kunnskap/innsikt pÃ¥ nye omrÃ¥der innenfor nordisk sprÃ¥k og litteratur
• har inngÃ¥ende kjennskap til nordisk sprÃ¥k og litteratur og den valgte spesialiseringsdisiplinens fagtradisjoner, forskningsposisjoner og problemstillinger

Ferdigheter:

Du:

• kan analysere, tolke og forholde deg kritisk til sprÃ¥klig og/eller litterært kilde-/tekstmateriale i nordisk sprÃ¥k/litteratur
• kan beskrive og kritisk reflektere over eldre og nyere sprÃ¥kvitenskapelige og/eller litteraturvitenskapelige teorier, metoder og prosjekt innenfor nordisk sprÃ¥k/litteratur
• kan bruke og vurdere relevante teorier og metoder i eget faglig arbeide
• kan lage og gjennomføre et sprÃ¥k- eller litteraturvitenskapelig definert prosjekt i nordisk, med veiledning og innenfor gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse:

Du:

• har erfaring med selvstendig analyse av aktuelle problemstillinger innenfor nordisk sprÃ¥k/litteratur
• har inngÃ¥ende erfaring med prosjektarbeid og kan initiere og gjennomføre faglige prosjekt i nordisk sprÃ¥k eller litteratur
• kan formidle egne innsikter og forskningsfunn ved hjelp av det etablerte nordiske fagsprÃ¥ket
• kan formidle og diskutere faglige spørsmÃ¥l innenfor nordisk sprÃ¥k/kultur/litteratur pÃ¥ et avansert nivÃ¥ bÃ¥de med fagfeller og med allmenheten
• har evne til Ã¥ bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser pÃ¥ bakgrunn av din faglige kompetanse innenfor nordisk sprÃ¥k/litteratur

Jobbmuligheter

Med en mastergrad i nordisk språk og litteratur er du kvalifisert til en rekke høyere stillinger i det private og offentlige knyttet til språk, litteratur, kultur, kommunikasjon, kritikk og formidling. Dette kan være stillinger innen for eksempel forlag, markedsføring, reiselivsbransjen, bibliotek eller museum. Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til doktorgradsutdanning og kan gi muligheter for en forskerkarriere.

Videre studier

Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke om opptak til ph.d.-utdanning.

---

Relaterte yrker

---

Studieplan

---

Undervisnings- og eksamensspråk

Formelt undervisningsspråk er norsk. Undervisning vil også kunne gis på et annet skandinavisk språk.

Eksamensspråk er norsk. Målformer: Bokmål og nynorsk.

Studenter på høyere nivå skal kjenne til og kunne bruke fagspråk både på norsk og på engelsk og/eller annet internasjonalt språk.

---

Undervisning og eksamen

Masterstudiet i nordisk er et studium som krever at studentene jobber jevnt gjennom hele studiet. For å oppnå læringsutbyttet må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium.

Læringsaktivitetene er lagt opp til at studentene skal oppnå læringsutbyttet. Studiet er organisert som forelesninger, seminarer og praktiske øvelser der teori og praksis kombineres. Det vil bli lagt til rette for studentsentrert læring, og bruk av digitale læringsformer.

Vurderingsformer tar utgangspunkt i det enkelte emnets karakter og innhold. I alle emnene inngår det arbeidskrav som må godkjennes før man kan framstille seg til avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner. Eksamensordningen varierer fra emne til emne, men eksempel på eksamensordninger er hjemmeeksamen over én eller to uker, semesteroppgave eller muntlig eksamen. Eksamensformene er tilpasset det enkelte emne for å vise om studenten har oppnådd emnets læringsutbytte.

Nærmere informasjon om eksamensform og vurderingsuttrykk finnes i emnebeskrivelser på nett.