幸运大转盘

Dette er et kurs som gir en innf酶ring i psykologi som vitenskap, dvs. i fagets problemstillinger, teorier og forskningsresultater. Dette betyr at emnet skal formidle de viktigste bidrag psykologien har gitt i f酶rste rekke til forst氓elsen av mennesket, men ogs氓 til forst氓elsen av atferd hos andre organismer. Til forskjell fra PSY-1010 vil dette kurset i st酶rre grad fokusere p氓 forskning og teori, og dermed sikte mot en dypere forst氓else av psykologiske fenomener. En annen forskjell er at dette kurset skal gi et bilde av bredden i faget. Innholdet i kurset vil i store trekk f酶lge temaene i en standard innf酶ringsbok i psykologi.

Emnet er, sammen med PSY-1010,听Psykologiens historie og fenomenbeskrevet psykologi og PSY-1012, Psykologisk metodologi utformet for 氓 bidra til at kandidatene oppn氓r 氓rsstudiets overordnede m氓l. I PSY-1001 vektlegges kjennskap til, og forst氓else av sentrale fagbegreper, teoretiske perspektiver og empiriske funn. Samtidig 酶nsker vi 氓 etablere en fortrolighet med de vitenskapelige psykologifaglige tiln忙rminger til 氓 besvare sp酶rsm氓l og l酶se problemer knyttet til mentale prosesser og atferd. Emnet skal ogs氓 bidra til at studentene p氓 basalt niv氓 kan forklare sentrale psykologiske prinsipper og identifisere deres naturlige anvendelsesomr氓der.

Etter fullf酶rt og best氓tt emne skal studenten v忙re i stand til 氓:

Kunnskaper:

Studenten skal ha kunnskap om psykologiens mest sentrale fagbegreper, teoretiske perspektiver, empiriske funn, historiske utviklingstrekk og banebrytende nyvinninger. Studenten skal ha kunnskap om de aller mest sentrale metodebegrepene i psykologifaget og sentrale trekk i psykologiens historie.

听

Ferdigheter:

Studenten skal kunne argumentere og resonnere rundt sentrale psykologiske prinsipper og forklare deres naturlige anvendelsesomr氓der. Videre skal studenten kunne argumentere for hvordan empiriske unders酶kelser bidrar til 氓 underst酶tte eller svekke hypoteser og teorier i psykologien.

听

Generell kompetanse:

Studenten skal kunne forst氓 akademisk tekst, bygge opp et argument, tenke logisk og resonnere p氓 bakgrunn av teorier og empiri.

Emnet er bygget opp rundt en rekke temaer som tilsvarer kapitlene i pensumboken. Undervisningen legges opp med tanke p氓 h酶y grad av egenaktivitet hos studentene. Det tilbys ca. 18-22 (36-44 timer) forelesninger i l酶pet av et normalt semester. Forelesningene skal st酶tte studentens selvstendige arbeid med stoffet ved 氓 bidra til 氓 skape oversikt, peke p氓 sammenhenger, forklare begreper og kommentere pensum. I tillegg til ordin忙re forelesninger arrangeres seminarer som ledes av viderekomne studenter. Seminarene er spesifikt knyttet til pensum og undervisning p氓 emnet og skal gi studentene anledning til felles aktiv jobbing med l忙restoffet, trening p氓 muntlig og skriftlig fremstilling gjennom diskusjoner, oppgave酶ving og skrivetrening.

Det forventes at studentene jevnlig f酶lger med i Canvas for viktige meldinger, og at de der orienterer seg i den tilgjengelige utdypende informasjonen. I Canvas vil det ogs氓 v忙re et 氓pent diskusjonsforum til faglig diskusjon med medstudenter og l忙rere. For 酶vrig kreves det at studentene jobber aktivt og jevnt, b氓de selvstendig og i selvdrevne kollokviegrupper, for at de skal ha utbytte av undervisningstilbudet og kunne oppn氓 emnets l忙ringsresultater. Undervisningen er et supplement til egen arbeidsinnsats med faget, og kan ikke erstatte lesning av pensum. Ikke alle deler av pensum vil bli omtalt i undervisningen.

En fem timers skriftlig eksamen. Kortsvarsoppgaver.

Karakterskala A-F benyttes. Ved karakteren F, tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i det p氓f酶lgende semester.

Eksamensdato er forel酶pig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngj酶res ved oppslag p氓 det enkelte fakultet primo mai for v氓rsemesteret og primo november for h酶stsemesteret.