Skriv ut | ![]() | Lukk vindu |
Høst 2022
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi - 10 stp
Ansvarlig enhet
Emnetype
Studiepoengreduksjon
Innhold
Kjemi studerer oppbygning, egenskaper og reaksjoner til kjemiske forbindelser og er en essensiell del av biologi, medisin, materialvitenskap og vÃ¥r forstÃ¥else av miljø. Emnet gir en grundig innføring i sentrale kjemiske begreper og danner grunnlaget for videre studier i kjemi og andre emner som krever kjemi. Følgende tema blir gjennomgÃ¥tt:Ìý
- Atomer og molekylerÌý
- Støkiometri og reaksjonsligningerÌý
- Gassers egenskaperÌý
- Energi og kjemisk termodynamikkÌý
- Kvanteteori, elektronstruktur og kjemisk periodisitetÌý
- Kjemisk binding og molekylformÌý
- Intermolekylære krefter og fasetilstanderÌý
- Kjemisk kinetikk og likevektÌý
- Syrer og baser, titrering og buffereÌý
- Løselighet og løselighetsproduktÌý
- RedokskjemiÌýog elektrokjemiÌý
³§Ã¸°ì²Ô²¹»å²õ´Ú°ù¾±²õ³Ù
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
+ Matematikk R1 og R2 og enten
Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Informasjonsteknologi (1+2) eller Geologi (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2).
Anbefalte forkunnskaper: Kjemi 1, da KJE-1001 bygger på dette + Matematikk R1 og R2
Søknadskode 9197 enkeltemner i realfag.
Hva lærer du
Etter kurset kan studenten
KunnskapÌý
- kjenne igjen løsningsreaksjoner, fellingsreaksjoner, syre-basereaksjoner og redoksreaksjonerÌý
- forklare dannelse av kovalente bindinger ut fra orbitaloverlapp og rangere kovalente bindinger etter bindingsstyrke, bindingslengde og bindingspolaritetÌý
- identifisere intermolekylære krefter mellom enkle forbindelser i løsninger ogÌýiÌýbiomolekylerÌý
- kjenne igjen sterke og svake syrer og baser og forutsi om saltløsninger blir sur, nøytral eller basiskÌý
- forklare hva en buffer er, hvordan de lages, hvordan de fungerer og hvordan syre-baseindikatorer fungererÌý
Ìý
FerdigheterÌý
- bestemme omÌýet salt er løselig i vannÌýog om to løsninger gir utfelling ved blandingÌý
- bestemme oksidasjonstallÌýpÃ¥ forbindelser, bestemme om en reaksjon er en redoksreaksjonÌýog identifisere oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel i en redoksreaksjonÌý
- skrive og balansere reaksjonsligninger for kjemiske reaksjoner og utføre støkiometriske beregningerÌý
- tegne formen pÃ¥ s-, p- og d-orbitaler og bestemme kvantetall for orbitaler og elektronerÌý
- skrive elektronkonfigurasjon til atomer og ionerÌý
- rangere grunnstoff etter kjemiske og fysiske egenskaper som atomstørrelse, ioniseringsenergi og elektronegativitet ut fra trender i periodesystemetÌý
- rangere salter etter økende gitterenergi ut fra ioneladning ogÌýionestørrelseÌý
- forutsi form pÃ¥ molekyler ogÌýfleratomiskeÌýioner, bestemme vinkler for typiske molekylformer og hybridiseringer og bestemme om et molekyl ellerÌýfleratomiskÌýion har et dipolmoment ut fra bindingspolaritet og molekylformÌý
- tegne strukturformel,ÌýLewisstruktur og tredimensjonal molekylform for enkle molekyler ogÌýfleratomiskeÌýionerÌý
- rangere molekyler etter økende kokepunkt ut fra type og styrke av intermolekylære krefterÌý
- sette opp og regne med hastighetslover, uttrykk for reaksjonshastighet og ulike likevektsuttrykkÌý
- finne reaksjonsorden og hastighetskonstanten for en reaksjon fra tabeller og figurerÌý
- regne medÌýintegrerte hastighetslover forÌýnullte-, første- og andre-ordens reaksjoner og mer halveringstid for første-ordens reaksjonerÌý
- avgjøre om en reaksjon er i likevekt og forutsi effekten av ulike pÃ¥virkninger pÃ¥ likevektenÌý
- rangereÌýsyrer og baser etter økende styrkeÌý
- utføre beregninger med pH for ulike systemer som syre-baselikevekter og buffereÌý
- forutsi og beregne entalpi- og entropiendringer for fysiske prosesser og kjemiske reaksjonerÌý
- utføre beregninger medÌýlikevektskonstanten, Gibbs frie energi og cellepotensiale og sammenheng mellom disseÌý
- utføre beregninger ved hjelp av fysikalsk-kjemiske lover og ligninger som ideellgassloven ogÌýArrhenius' ligningÌý
- tegne figurer som beskriver kjemiske reaksjoner og fysiske prosesser som fasediagrammer, oppvarmingskurver og titreringskurverÌý
- gjennomføre praktiske øvelser pÃ¥ laboratoriet ut fra en skriftlig protokoll og vurdere resultatene i enÌýlabrapportÌýÌý
Ìý
Generell kompetanseÌý
- formidle faglige begrep og teorier bÃ¥de skriftlig og muntligÌý
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisning
Emnet og eksamen gÃ¥r kun pÃ¥ høsten. Omfang av undervisning:Ìý
- Fellesundervisning: 2 timer i ukaÌý(14 uker)
- Seminarundervisning: 2 timer i ukaÌý(14 uker)
Laboratoriekurs:Ìý3Ìýøvelser à Ìý8ÌýtimerÌý
Dato for eksamen
Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.