幸运大转盘

Emnet omhandlar dei viktigaste utviklingstrekka i norsk, samisk og internasjonal historie fr氓 1750 og opp til v氓r eiga tid. Emnet gjev ogs氓 ei grunnleggande innf酶ring i kva som kjenneteiknar historiefaget, i fagets historie og kva som er faget sine arbeidsmetodar og teori.

Emnet er kronologisk bygd opp. Dei lange historiske utviklingslinene blir kombinert med konsentrerte nedslag p氓 meir avgrensa historiske tema og problemstillingar. Prosessar og hendingar i norsk og samisk historie blir knytt til den globale utviklinga. Emnet gjev eit langtidsperspektiv p氓 dei raske samfunnsendringane og dei mangfaldige samfunnsformane i v氓r samtid. Politiske, 酶konomiske, kulturelle og sosiale endringar st氓r sentralt, med brot og kontinuitet som sentrale omgrep.

Emnet gjev erfaring i 氓 arbeide med realhistoriske problemstillinger p氓 ein historiefagleg m氓te og til 氓 l忙re seg dei grunnleggjande krava til historiefagelge tekstar.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

S酶knadskode 9199 - enkeltemner lavere niv氓.

Kunnskapar

Studentane:

• har brei kunnskap om sentrale tema i norsk, samisk og internasjonal historie fr氓 1750 og fram til i dag
• kjenner til sentrale historiefaglege problemstillingar, teoriar og debattar om perioden fra 1750 og fram til i dag
• kjenner til faget sine viktigaste arbeidsmetodar og teori
• har brei kunnskap om dei grunnleggjande krava til historiefagelge tekstar.

Ferdigheter

Studentane kan:

• ut fr氓 ei problemstilling gjera fagleg greie for og dr酶fte eit historisk emne
• bruke faget sine arbeidsmetodar til 氓 l酶yse oppg氓ver med bruk av relevante faglege utrykksformar
• henvise til historiske kjelder og fagstoff i tr氓d med historievitskaplege fagtradisjonar
• gje og motta tilbakemelding p氓 fagleg tekst skrive av studenten sj酶lv og av medstudentar

Undervisningsspr氓ket er norsk.

Eksamensspr氓k er normalt norsk, men det kan givast h酶ve til 氓 skriva oppg氓ver og eksamenssvar p氓 anna skandinavisk spr氓k eller engelsk. Det m氓 eventuelt avtalast med instituttet p氓 f酶rehand.

Studentane vil i emnet f氓 undervisning i form av f酶relesingar, seminar og kollektiv og individuell rettleiing. I undervisninga blir det tatt i bruk b氓de fysiske og digitale l忙ringsressursar. Studentane m氓 sj酶lve legge ned ein stor innsats i form av 氓 lese pensum, delta aktivt p氓 f酶relesingar og i seminar- og kollokviegrupper. I seminarundervisninga vil studentane bli delt i mindre grupper, og seminara vil bli brukt til 氓 jobbe med arbeidskrava og eksamensf酶rebuing.

F酶relesing og seminar: 5 dobbelttimar (2 x 45 min) i veka i 13 veker.

I tillegg er det forventa at studentane les pensum, deltar aktivt p氓 dei tilrettelagte kollokviegruppene og arbeider med arbeidskrava. I arbeidet med arbeidskrava vil studentane f氓 individuell og kollektiv rettleiing.

Alle emne blir evaluerte ein gong i l酶pet av programperioden. Studieprogramleiar avgjer kva emne som skal evaluerast av studentar og l忙rar per 氓r.