ÐÒÔË´óתÅÌ

Omtale i media bidrar til økt kunnskap og kjennskap til deg, prosjektet ditt og ÐÒÔË´óתÅÌ. Hvis du ønsker Ã¥ bli en aktiv formidler i media, har vi noen tips til deg:

• Tenk alltid gjennom: Hva er hovedbudskapet ditt? Hvem vil du nÃ¥? Hva vil du oppnÃ¥?
• Oppdater personkortet ditt pÃ¥ uit.no. Sjekk at kontaktinformasjonen er riktig, og formuler det du jobber med pÃ¥ en mÃ¥te som andre forstÃ¥r. .   
• FÃ¥ tatt gode bilder av deg selv som media fritt kan bruke. Kontakt gjerne fotografene i seksjon for kommunikasjon.
• Dersom du er forsker, er det lurt Ã¥ lage et faktaark (maks én A4-side) med hovedpoeng fra forskningen din, viktige tall og fakta. Bruk hverdagslige ord og praktiske eksempler.
• Noter deg journalister som skriver godt om ditt fagfelt, og kontakt gjerne disse direkte.
• Gode bilder og illustrasjoner øker sjansen for gjennomslag i media. Trykte medier mÃ¥ ha bilder i høy oppløsning. Send bare ut materiale du har rettigheter til, og som pressen kan bruke kostnadsfritt.

Ta gjerne initiativ overfor media og introduser saken din. Forklar kort hva den dreier seg om, hvem den angår og hvilke praktiske følger den kan få. Konsentrer deg om det viktigste poenget. Det kan også være lurt å  

• tenke gjennom hva som gjør saken aktuell og om den fyller (noen av) disse nyhetskriteriene: vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt.
• avklare hvilket medium saken passer i.
• sette opp noen oppsummerende punkter og fakta som du kan sende på e-post etter telefonsamtalen. Dette hjelper journalisten og forebygger misforståelser.
• tipse ett medium av gangen. Det øker sjansen for at saken din får omtale. Hvis journalisten ikke følger opp innen avtalt eller rimelig tid, kan du gå videre til andre medier. Hvis du har en stor nyhet som mange medier er interesserte i, kan det være effektivt å sende tipset til mange samtidig.

Her er 7 tips du kan følge når journalisten ringer deg:

1. Noter navn, medium og telefonnummer.
2. Forsikre deg om at du forstår hva henvendelsen gjelder. Klargjør om det er snakk om bakgrunnsinformasjon, en kort kommentar eller et lengre intervju.
3. Be om betenkningstid, hvis du trenger det. Rådfør deg med en kollega eller seksjon for kommunikasjon hvis du er i tvil. I enkle saker kan du be om å få ringe tilbake, men gjør det i så fall innen kort tid, helst en halv time. Journalister jobber under tidspress. I mer omfattende saker er det vanlig å avtale et møte. Ha forståelse for at media ikke kan vente hvis fagområdet ditt er brennaktuelt.
4. Ring alltid tilbake som avtalt, uansett om du velger å samarbeide med journalisten eller ikke.
5. Be om å få se egne sitater, og korriger om nødvendig vesentlige faktafeil og misforståelser. Avklar dette med journalisten i forkant av intervjuet.
6. Hvis saken er utenfor ditt fagfelt, er det helt greit å si at du ikke kan svare, men tips gjerne journalisten om andre kilder du tror kan være aktuelle.
7. Sett deg gjerne inn i  som er medias egne etiske retningslinjer. 

Campusdirektør i Harstad, Karl-Erik Arnesen, intervjues av en journalist fra Harstad Tidende.
Foto: Tomas Rolland/ÐÒÔË´óתÅÌ

Eksklusiv kontakt med en journalist er én kanal du kan bruke for å nå ut. Her er eksempler på andre kanaler du kan vurdere:

• pressemelding (se utdyping nedenfor)
• kronikk/debattinnlegg (se utdyping nedenfor)
• sosiale medier
• arrangement pÃ¥ Tavla og presseinvitasjon
• nyhetssak pÃ¥ uit.no/nyheter – ta kontakt med seksjon for kommunikasjon
• tips til eller debattinnlegg i  – en uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning

For deg som skal formidle forskning, kan også dette være aktuelle kanaler:

• Forskerhjørnet pÃ¥ uit.no – en spalte der forskere selv kan formidle forskningen sin gjennom populærvitenskapelige tekster
• ³¢Ã¸°ù»å²¹²µ²õ³Ü²Ô¾±±¹±ð°ù²õ¾±³Ù±ð³Ù±ð³Ù – populærvitenskapelig formidling fra ÐÒÔË´óתÅÌ
• – populærvitenskapelig formidling fra ÐÒÔË´óתÅÌ
•  – engelsk pressemeldingstjeneste der nyheten mÃ¥ være basert pÃ¥ en nylig publisert artikkel i et tidsskrift
• – i form av eller innlegg på 

Det er seksjon for kommunikasjon som sender ut pressemeldinger pÃ¥ vegne av ÐÒÔË´óתÅÌ. Men mÃ¥ten man skriver en pressemelding pÃ¥ er uansett et godt utgansgpunkt for hvordan du presenterer saken din for media:

• En pressemelding skal inneholde en nyhet. Fortell det viktigste først, og forklar tydelig hva saken handler om og hva den betyr for folk flest.
• Formuler deg kort; skriv maks en halv A4-side. Skriv enkelt og konkret. Bruk dagligsprÃ¥ket som norm.
• Handler pressemeldingen om et forskningsresultat? Løft resultatet øverst – hva har du faktisk funnet ut? Følg deretter opp med hvorfor dette er viktig. Ta gjerne med noe om metoder til slutt.  
• Oppgi en kontaktperson med telefon (mobil) og e-post, og sørg for at han eller hun er tilgjengelig etter at pressemeldingen er sendt ut.
• Lag en tittel i emnefeltet pÃ¥ e-posten som selger, og som gjør journalisten nysgjerrig. Legg pressemeldingen i selve e-posten (ikke i et vedlegg), sÃ¥ journalisten straks kan se hva det handler om.
• Ring gjerne for Ã¥ høre om redaksjonene har fÃ¥tt pressemeldingen og om de kommer til Ã¥ følge opp saken.

En kronikk skal bringe ny kunnskap eller innsikt og vekke debatt. En kronikk er en større artikkel om et aktuelt tema, skrevet for et allment publikum. Det er en subjektiv sjanger, der du bruker jeg-form og tar stilling til det du skriver om. Dette bør du tenke på hvis du vurderer å skrive en kronikk:

• Kronikker nÃ¥r som oftest en mindre lesergruppe enn nyheter, reportasjer og kortere debattinnlegg. Tenk derfor gjennom om en kronikk er det rette formatet for saken din.
• NÃ¥løyet for Ã¥ fÃ¥ en kronikk pÃ¥ trykk er trangt, og mange blir avvist. Du øker sjansen til Ã¥ fÃ¥ kronikken publisert hvis den kan knyttes til en aktuell hendelse, problemstilling eller samfunnsdebatt.
• Bestem hvilket medium som er førstevalget ditt. Send kronikken dit først, og be om svar innen rimelig tid. Hvis du fÃ¥r avslag, kan du prøve neste medium pÃ¥ listen. Ikke send kronikken til flere medier samtidig.
• Ta gjerne kontakt med debatt-/kronikkredaktøren, og diskuter ideen din i forkant.
• Legg arbeid i Ã¥ formulere en kort, fengende tittel og en ingress som gjør leseren nysgjerrig. Dette kan være avgjørende for om kronikken blir publisert og lest. Studer gjerne hvordan kronikkene i det aktuelle mediet er bygd opp, og strukturer din pÃ¥ samme mÃ¥te.
• Kronikken bør inneholde et nyhetselement. Den bør gjøre leseren klokere og/eller utløse en handling eller debatt. Budskapet kan gjerne være kontroversielt.
• Skriv enkelt og pÃ¥ forstÃ¥elig norsk uten fagsjargong. Bruk konkrete eksempler, og del gjerne egne erfaringer.
• Formen kan være frodig, humoristisk og fantasifull nÃ¥r emnet gjør det naturlig.

Aftenposten:
Kronikk: 6000 tegn inkl. mellomrom
Hovedinnlegg: 3000 tegn inkl. mellomrom
Kortinnlegg: 400–1500 tegn inkl. mellomrom
E-post: debatt@aftenposten.no

Dagens Næringsliv:
Hovedinnlegg/kronikk: 4500 tegn inkl. mellomrom
Replikk/underinnlegg: 1500 tegn inkl. mellomrom
E-post: debatt@dn.no

Nordnorsk debatt:
(tjenesten krever innlogging).

Trenger du hjelp og rådgivning? Kontakt faggruppe formidling.