I 2018 er det 50 氓r siden vedtaket om etablering av et universitet i nord ble fattet i Stortinget. Et halvt hundre氓r etter har 幸运大转盘 Norges arktiske universitet befestet sin posisjon som breddeuniversitet og drivkraft i nord. Gjennom hele 2018 skal vi feire og synliggj酶re v氓r viktige rolle innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling.
Tidslinje
Klikk p氓 en hendelse for n忙rmere beskrivelse
Handelsmannen Hans A. Meyer fra Mo i Rana skrev i avisa 芦Tidens tegn禄 at det eneste som kunne b酶te p氓 Nord-Norges mangel p氓 embets- og bestillingsmenn var et universitet i Troms酶. Det fantes ikke noen utdanningsinstitusjon p氓 universitetsniv氓 i nord p氓 den tida, noe som f酶rte til d氓rlig rekruttering til h酶yere stillinger og stor gjennomtrekk av ansatte. Med universitet i Oslo, teknisk h酶gskole i Trondheim og handelsh酶gskole under bygging i Bergen mente Meyer at det n氓 var Nord-Norges tur, 芦鈥� som endnu intet har faaet禄.
Med en h酶yskole, eller helst et universitet, trodde Meyer at landsdelen snart kunne 芦faa nok av dyktige m忙nd med rot i folket og kjennskap til landsdelen, folk som f酶ler sig hjemme her oppe i Nord-Norge, og finder det selvsagt at leve sit liv og 酶ve sitt arbeid her禄.
Meyer mente Troms酶 var det beste alternativet som universitetsby p氓 grunn av byen st酶rrelse og fordi det allerede var vitenskapelig aktivitet her, noe de andre nordnorske byene st酶ttet. Dagen etter st酶ttet Aftenposten forslaget, og lokalt begynte enkelte innbyggere i Nord-Norge 氓 jobbe for 氓 f氓 en h酶yere utdanningsinstitusjon. Blant annet donerte Troms酶-borgeren Conrad Holmboe 100 000 kroner til universitetssaken.
Geofysisk institutt 氓pnet i Troms酶 i 1919 som en avlegger til nordlys- og v忙rforskningen p氓 Halddetoppen i Alta. Bystyret i Troms酶 hadde gitt instituttet tomta gratis, kommunen var nemlig velvillig til 酶nsket om vitenskapelig utbygging i byen. Ogs氓 Stortinget hadde gitt 酶konomisk st酶tte til utbygginga. Instituttet ble kalt 芦Geofysen禄 p氓 folkemunne, og skulle sammen med andre vitenskapelige institusjoner, som Troms酶 Museum og Holt fors酶ksg氓rd, i st酶rre grad gj酶re Troms酶 til en vitenskapsby. Disse institusjonene var dermed viktige for opprettelsen av universitetet.
I utbygginga av 芦Geofysen禄 ble f酶rst og fremst forskning rundt v忙rvarsling prioritert, men ogs氓 nordlysforskning ble utf酶rt p氓 instituttet. Nordlysforskningen p氓 芦Geofysen禄 hadde trange k氓r, og i 1928-1930 ble det opprettet et eget nordlysobservatorium ved Prestvannet midt p氓 Troms酶ya. Nok en gang stilte kommunen gratis tomt til disposisjon. Nordlysforskningen kom for alvor i gang med finansiering fra staten og Rockefeller Foundation. Det nye observatoriet ble en avdeling under Det norske institutt for kosmisk fysikk i Oslo.
Etter andre verdenskrig vokste 酶nsket om et universitet og 酶kt vitenskapelig virksomhet i Nord-Norge. N氓 ble ogs氓 tanken om et universitet i Troms酶 diskutert nasjonalt. Enkelte mente oppbyggingen av et vitenskapelig milj酶 i Troms酶 m氓tte v忙re en naturlig del av gjenreisningsarbeidet etter krigen. Troms酶 Arbeiderparti satte universitetssaken i partiprogrammet sitt, og nordnorske stortingsrepresentanter begynte 氓 legge frem saken i Oslo. Likevel ga ikke disse utspillene umiddelbar respons, ettersom generell oppbygging av landet var f酶rsteprioritet for myndighetene etter krigen.
I forbindelse med 17. mai-talen i Troms酶 i 1946, uttalte statsr氓d Kaare Fostervold at Troms酶 n氓 ville ha et universitet. I tillegg opplevde de allerede eksisterende institusjonene 酶kt satsing. Museet og Nordlysobservatoriet fikk 酶kte midler, og Troms酶 fikk et eget arkivkontor. Det var ogs氓 酶nskelig 氓 flytte 芦Norges Svalbard- og ishavsunders酶kelser禄 fra Oslo til Troms酶, for 氓 legge institusjonen i et mer polarn忙rt omr氓de. Norges Svalbard- og Ishavsunders酶kelser ble omd酶pt til Norsk Polarinstitutt i 1948, men flyttet til Troms酶 f酶rst 50 氓r senere.
Etter krigen tok flere ungdommer artiumutdannelse med sikte p氓 h酶yere utdanning. Dette, kombinert med store etterkrigskull, skulle komme til 氓 gi 酶kt press p氓 h酶yere utdanning. P氓 slutten av 50-tallet ble det ogs氓 iverksatt en innsamlingsaksjon for 氓 酶ke kapitalen til fondet 芦Nord-Norges universitet禄. Det 酶kende kravet om et universitet i Troms酶 sammenfalt med en generell endring i synet p氓 h酶yere utdanning nasjonalt. Ingvald Jaklin, dav忙rende redakt酶r i Nordlys og stortingsrepresentant, mente i Stortinget 9. juni 1958 at det n氓 var p氓 tide 氓 ta opp 芦det gamle sp酶rsm氓l禄 om et universitet i Troms酶.
Utdanningsministeren svarte ikke p氓 sp酶rsm氓let, men en annen representant, Rakel Seweriin, mente tanken klart m氓tte avvises. Ikke bare mente hun at grunnlaget var for d氓rlig, Seweriin mente i tillegg at nordnorsk ungdom 芦鈥� bare hadde utmerket godt av 氓 komme s酶rover og komme sammen med ungdom fra andre kanter av landet禄. Stortinget diskuterte utfordringene flere ganger, og satte i 1960 ned en komit茅 som skulle se p氓 universitets- og h酶gskolesektoren generelt. Komiteen var ledet av Per Kleppe fra Finansdepartementet og holdt p氓 til 1961.
芦Kleppe-komit茅en禄 endret synet p氓 h酶yere utdanning i Norge; fra 氓 v忙re en utdanning for de f氓 til 氓 bli et tilbud for massene. Komit茅en foreslo ikke et universitet i Troms酶, men muligheten for dette var st酶rre enn p氓 lenge.
I et samarbeid med Universitetet i Oslo ble det gitt forberedende undervisning i filosofi i Troms酶 allerede h酶sten 1965. Dette var alts氓 de f酶rste studiene p氓 universitetsniv氓 som ble tilbudt i byen. De forberedende studiene var en klar indikasjon p氓 at landsdelen var moden for 氓 f氓 et universitet. Den f酶rste forelesninga omhandlet filosofen Platon, ble gitt p氓 Troms酶 Museum og trakk omtrent 50 tilh酶rere. 脜ret etter ble de f酶rste 66 studentene immatrikulert p氓 grunnfag i et samarbeid med l忙rerskolen i Troms酶.
Da 芦Ruud-komiteen禄 la fram innstillinga si om et universitet i Troms酶 i 1965, var dette med klare linjer til Meyers forslag i 1918 og etterkrigstidas endring i synet p氓 h酶yere utdanning. Stortingsmedlemmene stilte seg enstemmig bak innstillingen, og var klar over at dette kunne skape stor debatt i universitetsmilj酶ene 鈥� spesielt i Oslo.
Et universitet i Troms酶 vakte stor motstand fra starten av. Flere mente at 酶kt konkurranse om de samme ressursene ville v忙re d酶dsdommen for norsk vitenskap. Samtidig var det en utbredt oppfatning at et universitet i Troms酶 aldri ville greie 氓 holde h酶y nok kvalitet, og at det barske klimaet ville gj酶re det vanskelig 氓 rekruttere forskere. Det var likevel ikke f酶r medisinutdanninga ble utf酶rlig diskutert at motstanden eskalerte.
Plasseringen av medisin ble sett p氓 som distriktspolitikk og u-hjelp, uten saklige og faglige argumenter. Den akademiske motstanden var stor, og i tillegg kastet helsedirekt酶r Karl Evang seg inn i debatten sammen med en rekke leger ved landets sykehus. De mente at et eventuelt tredje fakultet burde komme i Trondheim. Den borgerlige samlingsregjeringen under Per Borten trosset likevel den fagmedisinske fronten, og rett f酶r jul i 1966 gikk kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik fra Kristelig Folkeparti ut og sa at departementet ville prioritere Troms酶. Ved siden av legesituasjonen, var et viktig argument at i Troms酶, der det var mindre 氓 bygge p氓, ville et medisinsk fakultet ha stor betydning som startkapital for hele universitetsutbyggingen.
Det m氓tte utnevnes et interimsstyre som kunne lede prosessen fram mot et universitet. Legen Peter F. Hjort fra Oslo ble spurt om 氓 v忙re formann i styret, og reiste til Troms酶 for 氓 se hvilken jobb han hadde blitt tilbudt. Etter 氓 ha bes酶kt sykehuset, de etablerte vitenskapelige institusjonene, kommunen og fylkesmannen, var Hjorts konklusjon klar; oppgaven med 氓 opprette universitetet var sterkt undervurdert. Han var en av f氓 leger som i forkant av opprettelsen hadde st酶ttet b氓de et universitet og en medisinutdanning i Troms酶.
I et brev til Kirke- og undervisningsdepartementet skrev Hjort ned sine vilk氓r for 氓 ta p氓 seg jobben som leder av interimsstyret. F酶rst og fremst mente Oslo-legen at universitetet ville bli veldig mye dyrere og mer arbeidskrevende 氓 opprette enn antatt. Bare den medisinske universitetsklinikken ville koste ti ganger mer enn de tidligere anslagene for hele medisinutbyggingen. I tillegg mente han at universitetet, med sykehuset p氓 slep, p氓 sikt m氓tte flyttes ut av sentrum, noe som ogs氓 ville bli sv忙rt kostbart. Dette i tillegg til at et universitet ogs氓 kom til 氓 kreve husbygging, skole- og kulturtilbud og et attraktivt l酶nnsniv氓. P氓 toppen av det hele m氓tte det legges til rette for utvikling av attraktive faglige milj酶er. Hjort ble kalt inn til m酶te p氓 statsministerens kontor i januar 1969, med b氓de sosialminister og finansminister til stede. De gjorde det klart at regjeringa ville g氓 inn for planene, og var innforst氓tt med kostnadsrammene Hjort hadde skissert.
Interimsstyret utarbeidet en provisorieplan for utbyggingen. Tanken var at arbeidstrykket m氓tte holdes oppe for at universitetet ikke skulle miste politisk og 酶konomisk st酶tte, og at virksomheten derfor m氓tte starte raskt i provisoriske lokaler. I 1970 fikk Hjort tilslag for provisorieplanen, dermed kunne utbyggingen starte med regjeringens fulle st酶tte.
Hjort var leder av interimsstyret fram til han ble valgt som rektor ved universitetet i 1972. Denne rollen hadde han frem til 1973 da han frasa seg rektorvervet fordi han ikke hadde full st酶tte blant studentene .
Universitetets f酶rste bygg, Teoribygget, l氓 i direkte tilknytning til sykehuset i Strandveien 鈥� s酶r for dagens Polaria. Byggingen startet i 1971 og ble markert med grunnstein-nedleggelse av Kong Olav og etterf酶lgende markering. De ansatte begynte 氓 flytte til byen, og b氓de arbeidsplasser og boliger m氓tte komme i orden. Kommunen ga omr氓der til boligbygging, og flere ansatte startet arbeid p氓 kontorplasser bare atskilt med skillevegger og hylleseksjoner. Forventingene til universitetet var store.
Fagutvalget for medisin ble opprettet i 1969 og hadde som m氓l 氓 fastlegge studieplan, planlegge undervisning og forskning i provisoriske lokaler og planlegge et nytt, permanent sykehus og universitetsanlegg for medisin. I f酶rste omgang gjaldt dette alts氓 det provisoriske bygget nedenfor sykehuset. De f酶rste fem 氓rene fikk universitetet tildelt over 200 vitenskapelige stillinger, og i oppstarten hadde disse forskerne store, romslige budsjetter. Nasjonalt skjedde det ogs氓 en ekspandering i universitetssektoren 鈥� og universitetet i Troms酶 ble s氓 vidt med p氓 oppsvingen.
I flere 氓r fikk Troms酶 氓rlig mellom 30 og 40 prosent av alle vitenskapelige nye stillinger i landet. Etter hvert ble det mindre penger, men Teoribygget i sentrum var i bruk i 19 氓r f酶r det nye Medisin- og helsebygget (MH) 氓pnet i 1991.
Medisin var uten tvil det viktigste faget for interimsstyret. I tillegg var de klare p氓 at realfag og samfunnsfag var viktig for det nye universitetet, og disse fagmilj酶ene ble bygget ut raskt. Samfunnsfag hadde spesielt gode forutsetninger, b氓de p氓 grunn av bred lokalsamfunnsforskning og s忙regne utfordringer i landsdelen. Samfunnsfagenes plass i medisinutdanningen var imidlertid avgj酶rende. Form氓let var en samfunnsorientert medisinutdanning. Dette sto i motsetning til spr氓kfagene. Filologene hadde ingen representanter i interimsstyret, og fikk dermed heller ikke noe stort gjennnomslag.
Samisk spr氓k var ett av f氓 spr氓kfag som faktisk ble prioritert. Problemet var at det ikke var noe 氓 bygge p氓. Det samiske spr氓kmilj酶et p氓 universitetsniv氓 skulle jo universitetet selv utvikle, og det var ingen aktuelle kandidater til toppjobbene. Derimot var det full aktivitet i de humanistiske fagene. Faktisk st酶rre enn tiltenkt, for eksempel ved Institutt for historie, der rekrutteringsgrunnlaget var mye bedre.
Medisinutdanningen m氓tte ogs氓 planlegges. Studieplanen for medisin, popul忙rt kalt 芦den lille halvr酶de禄 p氓 grunn av omslaget, ble lansert i 1971. Selv om planen p氓 ingen m氓te representerer maoisme, spilte kallenavnet 鈥� og for 酶vrig form氓let med planen 鈥� p氓 Maos lille r酶de og at utdanningen skulle 芦tjene folket禄. Her ble tankene om den nye medisinutdanningen presentert.
Peter F. Hjort ledet arbeidet, som konkretiserte tankene om en medisinutdanning med rot i samfunnsmedisinske problemstillinger. Hjort mente legene trengte et klart hode og et varmt hjerte, et motto flere medisinere hadde brukt f酶r. I den nye studieplanen skulle pensum og praksis smelte sammen, studentene skulle f氓 kontakt med pasienter 鈥� helst fra dag 茅n, det skulle v忙re f忙rrest mulig eksamener og ingen karakterer. Planen var visjon忙r, og satte nyansatte som skulle bygge et fagmilj酶 hardt p氓 pr酶ve. Ofte m氓tte de ta natten til hjelp for 氓 forberede undervisningen.
I 1971 ble ogs氓 Nordlysobservatoriet ved Prestvannet innlemmet i universitetet. Da hadde fysikkmilj酶et eksistert i Troms酶 i over 70 氓r, og det skulle videre befeste seg som et av universitetets viktigste satsingsomr氓der.
Kong Olav 氓pnet universitetet i Troms酶 domkirke h酶sten 1972. Da var fagtilbudet lite og medisinutdanningen enn氓 ikke ferdig. 420 studenter ble tatt opp ved universitetet 鈥� en liten, oversiktlig gruppe som lett fant sammen over provisoriske l酶sninger, pioner氓nd og politisk aktivitet.
De f酶rste 氓rene drev universitetet forskning og utdanning i leide lokaler i sentrum, og studentene ble raskt en del av bybildet. Studentene og de ansatte ble fort kjent med hverandre, og det hendte ikke sjeldent at studenter og forelesere spiste middag sammen 鈥� gjerne hjemme hos sistnevnte.
De venstreradikale str酶mningene i h酶yere utdanning 鈥� og samfunnet for 酶vrig 鈥� fikk fotfeste i Troms酶 allerede f酶r studentene startet. De f酶rste studentene ble ganske snart stemplet som 芦r酶de禄 og radikale, ettersom Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Sosialistisk Venstreparti (SV) hadde stor innflytelse p氓 universitetet under oppstarten. Selv om bare et f氓tall av studentene var 芦r酶de禄, fikk de raskt mulighet til 氓 forme b氓de studier og fritid.
Studentene fikk p氓virke hvordan institusjonen skulle bygges. Dette gjaldt f酶rst og fremst de demokratiske mekanismene knyttet til valg av rektor og de lange linjene i universitetsdrifta. Studentene 酶nsket at universitetet skulle styres etter et allmannam酶teprinsipp, der hver hadde 茅n stemme. De f酶rste studentene var pr酶vekaniner, men de var ogs氓 privilegerte. De fikk stor p氓virkningskraft, kort vei til de ansatte og mulighet til 氓 bidra til 氓 utvikle universitetets faglige og sosiale tilbud.
De 40 studentene som startet p氓 medisinutdanningen h酶sten 1973 fikk ta del i utviklingen av den mest progressive medisinutdanningen i hele Norge. Gjennom studieplanen 芦den lille halvr酶de禄, fikk studentene et tidlig m酶te med pasientene og et integrert studium med fokus p氓 samfunnet de skulle tjene. Universitetet hadde blitt drevet fram av idealisme, og det samme gjaldt de f酶rste studentene.
Medisinstudentene som kom til byen m酶tte et studie radikalt annerledes enn de andre medisinutdanningene, og en pioner氓nd hvilte over studenter og ansatte. Selv om enkelte studenter nok mente at professorene heller var klassefiender enn velmenende undervisere, ga universitetet god og tett undervisning til studentene 鈥� som straks var 氓 finne rundt p氓 landsdelens sykehus og legekontorer.
Det midlertidige gjennomgangsbygget s酶r for Tverrforbindelsen var det f酶rste som 氓pnet i Breivika. Bygningen skulle midlertidig huse studenter og forskere som ikke hadde plass i byen, i p氓vente av utbyggingen av universitetet i Breivika. Studenter og ansatte i gjennomgangsbygget fikk dermed orkesterplass til bygginga. Gjennomgangsbygget har siden blitt opprustet, og er i dag det som kalles Naturfagbygget.
P氓 denne tida befant resten av studentene seg i sentrum sammen med administrasjonen og de ansatte. Utbyggingen i Breivika skjedde i etapper, og studenter og ansatte ble flyttet fra byen og til gjennomgangsbygget f酶r de endelig skulle plasseres i faste lokaler i Breivika. Det var ikke f酶r i 2004 at universitetet sluttet med forelesninger i sentrum.
Studiene av den 酶vre atmosf忙ren ble styrket da EISCAT-samarbeidet startet i 1975. Organisasjonen EISCAT, eller European Incoherent SCATter, m氓ler str氓ling fra elektronene i ionosf忙ren og fors酶ker 氓 forst氓 b氓de menneskets og solas p氓virkning p氓 atmosf忙ren.
Norge, Finland, Sverige, Japan, Kina, Storbritannia og Tyskland samarbeider om den vitenskapelige organisasjonen, og alle bidrar til drift og forskning gjennom anleggene. 幸运大转盘 Norges arktiske universitet drifter anleggene p氓 Ramfjordmoen og p氓 Svalbard, og nylig startet byggingen av et nytt anlegg i Skibotn. Dette skal st氓 ferdig i 2021.
Ogs氓 plasmafysikk og astrofysikk er b忙rende elementer i Troms酶, og gj酶r fysikk-forskningsmilj酶et her til et av de fremste i verden p氓 sitt felt. Den spede begynnelsen for det internasjonale arbeidet var m氓lingene p氓 Halddetoppen og vitenskapen til Kristian Birkeland. Selv om Birkeland d酶de mange 氓r f酶r det ble opprettet et universitet i Troms酶, har en del av nordlysarven blitt videref酶rt gjennom institusjonene som i dag er en del av universitetet. 幸运大转盘 har dermed over hundre 氓r gamle r酶tter n氓r det gjelder vitenskapelig aktivitet i landsdelen.
Troms酶 Museum ble opprettet i oktober 1872, og ble etter hundre 氓r som selvstendig institusjon del av universitetet. Den vitenskapelige aktiviteten ved museet var en av forutsetningene for at universitetet skulle legges til Troms酶. Bakgrunnen for museet var innsamling av gjenstander og informasjon om disse til ulike utstillinger om Troms p氓 1800-tallet.
Etter 氓 ha holdt til i sentrum fikk Troms酶 Museum nye lokaler s酶r p氓 Troms酶ya i 1961. I 2016 ble det klart at det skal flyttes for tredje gang, denne gangen 芦tilbake til禄 sentrum 鈥� n忙rmere bestemt p氓 Mack-tomta. Nybygget skal etter planen st氓 ferdig i 2025. Troms酶 Museum er i dag godt bes酶kt av nesten 200 000 personer i 氓ret. Museets spennvidde innbefatter historie, samisk kultur, naturvitenskap, polarforskning og biologi.
Universitetet i Troms酶 fikk raskt et rykte som "det r酶de universitet". Studentgrupper som sognet til partiene p氓 den politiske venstrefl酶yen dominerte studentsamfunnet og studentpolitikken gjennom 1970-tallet. Studentpolitikkens h酶yeste organ var i denne perioden allmannam酶tet for alle universitetets studenter, som p氓 det meste samlet et par hundre deltagere, p氓 det minste noen titalls. Mellom de dominerende venstregruppene var til gjengjeld frontene steile og motsetningene uforsonlige. Bildet viser en gruppe uavhengige sosialister og SV-studenter som akkurat har overtatt Studentutvalget etter en periode med marxistisk-leninistisk styre, og som forel酶pig sitter i forgjengernes politiske plakatflora. Mange m-l-studenter "proletariserte" seg i denne perioden i et fors酶k p氓 氓 skaffe AKP fotfeste p氓 arbeidsplassene og i fagbevegelsen.
Et avgj酶rende tilbakeslag for m-l-bevegelsen kom med Maos d酶d og oppgj酶ret med "firerbanden" i Kina i 1977, samme 氓r som SV ogs氓 gikk p氓 et stort valgnederlag.
Professor i samfunnsvitenskap Nils Aars忙ther mente det var merkbart da han som foreleser n忙rmest 芦鈥unne merke det p氓 forelesningen dagen etter Maos d酶d, fordi ingen stilte kritiske sp酶rsm氓l lenger禄.
Realfagsbygget oppstod som det f酶rste permanente bygget i Breivika, hvis man ser bort fra Gjennomgangsbygget. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ble flyttet fra Gjennomgangsbygget og til 芦Realfagsparsellen禄 og permanente lokaler. Byggestilen ble den karakteristiske 幸运大转盘-stilen i teglstein og metall.
Utbyggingen i Breivika ble organisert i utbyggingstrinn, eller 芦parseller禄. Campus ble delt inn i kvadrater, som gjorde at ulike fagretninger fikk sine egne omr氓der. Realfagsparsellen var den f酶rste, siden skulle blant annet biblioteket, samfunnsvitenskap og medisin f氓 tildelt egne parseller for utbygging. Inndelingen er fortsatt synlig i dag, ettersom veier og kvartaler i stor grad forholder seg til den opprinnelige strukturen.
Universitetsbiblioteket i Breivika ble tatt i bruk i 1981. Bygget inneholdt hovedbiblioteket og fagbiblioteket til humaniora og samfunnsfag. Den kvadratiske formen passet inn i den strenge utbyggingslinjen med parseller. Biblioteket ble utformet med teglstein og metall, i likhet med Realfagsbygget.
To 氓r senere sto bygningene for samfunnsvitenskap og humaniora ferdig. Disse ble tilknyttet biblioteket gjennom en underjordisk gang med leseplasser. Med Realfagsbygget, samfunnsfag og humaniora, samt aktiviteten i Gjennomgangsbygget hadde det meste av universitetets aktiviteter, studenter og ansatte flyttet til Breivika. Det som gjensto var 氓 flytte den medisinske utdanningen og sykehuset ut av sentrum. Det var holdt av god plass til videre utbygging av universitetet i Breivika, slik at ikke bare medisin, men ogs氓 andre studieretninger og forskningsaktiviteter kunne opprettes og f氓 lokaler ved universitetet.
H酶gskolen i Harstad ble etablert 1. august 1983, som landets siste distriktsh酶gskole. Studietilbudet var smalt, i og med at en bare kunne studere vernepleie ved h酶gskolen. Det var imidlertid ogs氓 mulig 氓 studere sykepleie i Harstad p氓 den tida, R酶de Kors Sykepleierskole for Nord-Norge hadde 氓pnet en filial i Harstad i 1982. Det var ikke f酶r i 1986 at h酶gskolen i Harstad virkelig fikk ben 氓 st氓 p氓. Sykepleierutdanningen ble en del av skolen, som n氓 ogs氓 kunne tilby 酶konomiske og administrative fag. Etter hvert vokste tilbudet til 氓 gjelde spr氓kfag, ledelse og sosialadministrasjon, reiseliv og barnevernspedagogikk, for 氓 nevne noe. Siden kom blant annet logistikk og beredskap til.
H酶gskolen i Harstad var fra begynnelsen en aktiv h酶gskole, som kjempet med Narvik, Bod酶 og Troms酶 om nye studieplasser. L酶sningen for Harstad var 氓 v忙re liten; mellom et ekspansivt universitet i Troms酶 og en stor h酶gskole i Bod酶, kunne H酶gskolen i Harstad satse p氓 fag rettet mot lokale arbeidsplasser og ungdom. Selv om H酶gskolen i Harstad p氓 mange m氓ter var en profesjonsh酶gskole med to avdelinger, 酶nsket de i 2014 tettere kontakt med universitetet i Troms酶.
1. januar 2016 ble skolen en del av 幸运大转盘 Norges arktiske universitet. Fusjonen knyttet h酶gskolens ansatte til forskningsmilj酶ene ved 幸运大转盘 og styrket fagretningene i b氓de Troms酶 og Harstad.
I 1982 hadde studentene arrangert revy med godt resultat. Med erfaringene de hadde h酶stet herfra arrangerte studentene Troms酶s f酶rste studentuke h酶sten 1983. Store deler av 芦UKA禄 ble arrangert i et eget studenthus, og ble kringkastet over studentradioen.
脜ret markerer pangstarten p氓 det selvorganiserte studenttilbudet som siden skulle prege studentenes fritid. Da det f酶rste studenthuset i Skippergata ved dagens tinghus ble solgt, flyttet studentene etter noe om og men inn p氓 brygga ved Kystens hus i 氓r 2000. Der holdt 芦Studenthuset Driv禄 til i 13 氓r, f酶r det slo seg sammen med studentsamfunnet og flyttet til 酶lbryggeriet Macks gamle lokaler under navnet 芦Studentsamfunnet Driv禄 i 2014.
I 氓renes l酶p har Studentuka, Debutuka, Studentsamfunnet, radio, kor, korps og utallige andre fritidsaktiviteter holdt studentene engasjerte ved siden av studiene.
Institutt for fiskerifag ga allerede i 1984 studenter mulighet til 氓 ta f酶rsteavdeling juss i Troms酶. Etter utbyggingen av studiene p氓 slutten av 80-tallet ble jusutdannelsene skilt ut i eget institutt i 1987, og ble formelt en selvstendig del av universitetets tilbud. I 1997 ble Det juridiske fakultet opprettet, med hav- og milj酶rett samt urfolksrett som satsingsomr氓der. Dette er fortsatt fakultetets satsingsomr氓der.
Fakultetet knyttet de juridiske fagfeltene tett opp til de andre ekspertomr氓dene ved universitetet.
Statsarkivet i Troms酶 var underlagt statsarkivet i Trondheim fram til 1987. Da ble det opprettet et eget arkiv i Troms酶, som flyttet inn i lokaler i Breivika i 1988. Arkivmagasinene befinner seg i kjellerarealene under arkivets lesesal og under Hus 2 i Teorifagsbygget. Magasinet under Hus 2 ble bygget i 2004.
Statsarkivets eldste dokumenter stammer fra s氓 langt tilbake som 1500-tallet. Arkivet innehar en uvurderlig rolle som kulturb忙rer, og samlingene blir stadig benyttet til forskning ved universitetet. Arkivet best氓r av offentlige dokumenter, men inneholder ogs氓 flere privatarkiv. Arkivet har lenge v忙rt flittig brukt av lokalhistorikere og slektsforskere.
I utgangspunktet var medisinutdanningen og sykehuset tenkt 氓 ligge i samme gigantbygg. Men flere brukere, byggherrer, budsjetter og departementer gjorde prosessen sv忙rt kompleks, og dermed havarerte det opprinnelige prosjektet. P氓 1980-tallet gikk derfor utbyggingen av medisinbygget saktere enn planlagt. M氓let var 氓 samle all aktiviteten i Breivika, og byggingen av det nye Medisin- og helsebygget startet i 1988.
Bygget sto ferdig i 1991, og var den st酶rste utbygginga p氓 universitetstomta til da 鈥� i tillegg til det st酶rste universitetsbygget i Norge. Prinsesse Anne(bildet) bes酶kte bygget rett etter 氓pningen p氓 sitt Norgesbes酶k. Med fullf酶ringa av MH-bygget og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) var de fleste studentene og det meste av forskningen samlet i Breivika. At de to st酶rste arbeidsgiverne i Troms酶 flyttet hele virksomheten sin hit bidro til sentralisering av omr氓det.
I 1993 feiret universitetet at det var 25 氓r siden stortingsvedtaket om opprettelse. Jubileet ble feiret med kongeparet til stede, og la vekt p氓 hvordan universitetet hadde utfylt sitt mandat og ansvar til det beste for landsdelens innbyggere. Kongen trakk blant annet fram at legeutdanningen hadde vist seg nyttig for helsetilbudet i Nord-Norge.
Norges fiskerih酶gskole (NFH) fikk eget bygg i 1995. Bygningen var inspirert av nordnorsk kystkultur - spesielt nothjellen 鈥� som ble brukt til t酶rking av noter og garn. Arkitektene hadde brukt nothjellen p氓 kaia i Foldvik i Gratangen som utgangspunkt. Tanken var 氓 gi tillitsvekkende assosiasjoner til n忙ringa NFH skulle forske p氓, samtidig som arkitekturen skulle brukes til 氓 promotere virksomhet i og tilknytning til kystkulturen. Norges fiskerih酶gskole skiller seg fra resten av arkitekturen i Breivika fordi teglstein og metall ikke er brukt som de viktigste byggematerialene.
Teorifagbygg 1鈥�6 sto ferdig i 2004 og inneholder undervisningslokaler og kontorer til samfunnsfag, humaniora, juss og psykologi. I tillegg fikk Studentsamskipnaden kontorer i hus 2, sammen med Senter for samiske studier og studentorganisasjonene. Teorifagkantinen ligger i hus 1, sammen med Auditorium 1 og 2, samt undervisningslokaler og kontorer. Med sine 40 000 kvadratmeter er bygningsmassen den st酶rste p氓 campus. Arkitektonisk passet Teorifagbygget inn med de omliggende bygningene i teglstein og metall. Kong Harald sto for den offisielle 氓pningen 9. februar 2005.
Universitetet hadde jobbet for 氓 tilby en tannlegeutdanning helt siden oppstarten, og i 2002 vedtok Stortinget endelig 氓
opprette en slik utdanning i Troms酶. Form氓let var 氓 酶ke tilgangen til tannleger i Nord-Norge. Argumentene for opprettelsen var de samme som ved opprettelsen av legeutdanningen p氓 70-tallet 鈥� og motargumentene like. Utdanningen hadde ogs氓 et 酶nske om 氓 酶ke det totale antallet tannleger og spesialister nasjonalt.
I 2004 startet de tolv f酶rste studentene p氓 tannlegeutdanningen. Elleve av dem var fra Nord-Norge, og kullet ble 酶nsket velkommen av kunnskapsminister Kristin Clemet. I likhet med medisinutdanningen, har tannlegeutdanningen i Troms酶 fokus p氓 tidlig pasientm酶te, pasientsentrert klinisk undervisning og ekstern klinisk tjeneste.
H酶gskolen i Troms酶 ble opprettet i 1994, men hadde historiske r酶tter tilbake til 1827 da l忙rerseminaret p氓 Trondenes ble dannet. I 2009 fusjonerte skolen med Universitetet i Troms酶. Form氓let var 氓 forbedre utdanning og forskning ved 氓 bringe sammen klassiske universitetsfag og profesjonsutdanningene ved h酶yskolen.
Dette skulle videre f酶re til bedre utdanning av ungdommen i landsdelen, samt ny og innovativ forskning. For eksempel ble alle medisin- og sykepleierfag samlet under samme tak, det samme ble 酶konomi og markedsutdanning. L忙rer- og lektorutdanningen ble samlet i et felles institutt, og naturvitenskap, teknologi og ingeni酶r ble samlet p氓 samme fakultet.
Universitetet fusjonerte med h酶yskolene i Narvik og Harstad i 2016. Form氓let var 氓 styrke de tekniske fagene, helse- og velferdsutdanningen ved 幸运大转盘 og understreke universitetets rolle som breddeuniversitet for hele landsdelen. Gjennom fusjonen ble 幸运大转盘 ogs氓 landets tredje st酶rste universitet m氓lt i studenttall 鈥� med omlag 16 000 studenter.
Den tekniske h酶gskolen i Narvik ble opprettet i 1955, men hadde r酶tter tilbake til 1905 og den tekniske yrkesutdanningen. Som et ledd i en nasjonal moderniseringsb酶lge ble den tekniske utdanningen l酶ftet fram i etterkrigstiden. Ogs氓 sykepleiere ble utdannet i Narvik fra 氓rhundreskiftet, og Narvik var ogs氓 den f酶rste byen i Nord-Norge med eget tuberkulosehjem i 1912.
