幸运大转盘

Jul og trolldom

I dag forbinder vi jula med fred og ro, varme og lys, gaver og kirke. Slik var det ikke for 400 氓r siden. Da ble julaften og trolldom koblet sammen. Og midt i det hele figurerte Den Onde selv.

Julaften 1617 bl氓ste det opp til sterk storm p氓 kysten av 脴st-Finnmark. Ti b氓ter gikk ned ved Vard酶 og Kiberg, og 40 mennesker omkom. Denne tragedien f酶rte til at en kjede av rettssaker i 1620-1621. Da ble 12 kvinner fra Vard酶, Kiberg, Vads酶, Lille Ekker酶y og Omgang f酶rt for retten, anklaget for 氓 ha ut酶vd trolldom og manet fram den voldsomme stormen. Alle disse kvinnene ble d酶mt til ild og b氓l.

Tre knuter
Vi kan lese om denne stormen i gamle rettsprotokoller. Kvinnene tilstod at de hadde v忙rt forsamlet p氓 en mark som het Ballvollen i Vard酶. En av dem, Elsebe Knudsdatter, fortalte at da de skulle framkalle uv忙ret, tok de et stykke sn酶re og bandt tre knuter p氓 det. S氓 spyttet hun p氓 sn酶ret og leste over det, og de andre m氓tte straks gj酶re det samme. Da hun l酶ste opp knutene, r酶k havet som aske, og folkene om bord p氓 b氓tene omkom.

Den onde makten
De angivelige trollkvinnene ble presset til en tilst氓else. Etter tortur tilstod de at makten til 氓 utf酶re trolldom, hadde de f氓tt fra djevelen. De hadde lovet ham tjeneste, og som tegn p氓 pakten, avsatte han sitt merke. Kari Olufsdatter fra Vard酶 hadde et slikt djevlemerke p氓 en av fingrene p氓 sin h酶yre h氓nd. I sakene som ber酶rer stormen p氓 julaften i 1617, er id茅en om djevlepakt kommet p氓 agendaen til rettens myndigheter i Finnmark. Et ekko av l忙rd europeisk tankegods om farlige trollfolk h酶res for f酶rste gang i 1620 i Europas h酶yeste nord.

Lyderhorn
Det var ikke bare p氓 Ballvollen trollkvinnene tilstod at de hadde hatt samlinger p氓 julaften. De hadde ogs氓 deltatt p氓 trolldomssamling p氓 fjellet Lyderhorn ved Bergen, omskapt som ravner, hunder og katter. Dit hadde de flydd gjennom luften anf酶rt av Siri Knudsdatter fra Vard酶. P氓 Lyderhorn danset og drakk de. S氓 reiste de tilbake til Finnmark og holdt samling der. Alt dette rakk de p氓 julaften.

Julefest i Kiberg
Utover 1600-tallet fortsatte trolldomssakene, og sammenkomster p氓 julaften dukker opp i flere tilst氓elser. Den siste kjeden av trolldomssaker foregikk i 1662鈥�1663, fra h酶st til v氓r. Flere anklagede satt fengslet p氓 Vard酶hus i jula, blant annet ei jente som het Ingeborg Iversdatter. I januar 1663 tilstod hun at hun hadde v忙rt i Kiberg siste julaften. Hun dro dit sammen med en voksen kvinne, Solve Nilsdatter, som ogs氓 satt fengslet. Begge hadde kommet seg ut fra Vard酶hus ved 氓 skape seg om til katter og smette under porten. S氓 f贸r de av sted til Kiberg, b氓ret av djevelen. Utenfor kjelleren ventet de p氓 Sigri Olsdatter fra Kiberg og sm氓jenta Maren fra Vads酶. S氓 gikk de inn og drakk 酶l, og djevelen forlystet dem ved 氓 bl氓se flammer fra et horn han hadde i siden.

Dovre
De angivelige trollkvinnene i Finnmark fartet viden om. Solve Nilsdatter tilstod i 1663 at hun var med p氓 en samling p氓 Dovrefjell julenatt, med djevelen som midtpunkt. Han var i skikkelse av en stor, sort, lang hund, og skjenket sine trollkvinner 酶l og vin av en sk氓l. S氓 var det dans, og den gikk s氓 lystig for seg at en av deltakerne, Margrette Jonsdatter, mistet sin ene sko. Men hun fikk straks en ny igjen av Fanden.

Dyrene kunne snakke
I mine oppvekst p氓 et sm氓bruk i B酶 i Vester氓len var det alltid noe overnaturlig som fulgte med jula. Jeg kan huske f酶lgende historie, som var en advarsel mot 氓 g氓 i fj酶set p氓 julaften. Da kunne dyrene snakke, og det skulle mennesker ikke h酶re p氓: Det var en gang ei taus, som hadde h酶rt at dyrene kunne snakke p氓 julaften. Dette ville hun h酶re, og hun gikk derfor i fj酶set seint p氓 julekvelden. Da h酶rte hun at stor-oksen sa: 芦Der sett鈥� ei taus p氓 grind禄. Bj酶ll-kua svarte: 芦I morra sett鈥� ho blind禄. Og da husfolket neste morgen kom ut p氓 tunet, fant de tausa virrende omkring uten m氓l og mening. I l酶pet av natta var hun blitt blind; hun hadde kommet det overnaturlige for n忙r.

Julekaker til nissen
Jeg kan ogs氓 fra min barndom erindre at ikke all magi p氓 julaften var forbundet med det nifse. De snille nissene var til stede uten at vi s氓 dem, og de m氓tte s酶rges for. P氓 julekvelden ble det satt et fat med sm氓kaker p氓 kj酶kkenbordet 鈥� alle sju slaga. Dessuten satte vi ut et fat med sm氓kaker p氓 l氓ven. Da tenkte jeg f酶r jeg sovnet at n氓 sitter han nissefar og ho nissemor og koser seg med julekakene v氓re.

Merkedag
Hva er det med julaften som gj酶r at dagen kan dukke opp i mange av de gamle forestillingene om trolldom? Julaften er en av merkedagene i 氓ret, de dagene da hinnen mellom v氓r jordiske verden og den andre verden er mulig 氓 passere. Det er en eldgammel dag for feiring og ofring. Trolldom og overnaturlige hendelser av mange slag kan skje. Det kan gi seg utslag i b氓de m酶rke og lyse hendelser, og minne oss om det mangslungne ved 氓 overtrede farlige grenser.

S氓rbarhet og tillit: om 氓 forst氓 livet til migranter i Afrika

Det hevdes at Troms酶 vokser fort. Byen Ngaound茅r茅, i Kamerun, der jeg har drevet forskning siden slutten av 1990-tallet, var like stor som Troms酶 rundt 1960. Troms酶 har n氓 passert 70 000. Ngaound茅r茅 har passert en million.

De virkelig store folkeforflyttingene i dagens verden skjer innad p氓 det Afrikanske kontinentet. Smugling av v氓pen og narkotika av kriminelle og islamistiske grupperinger i svake stater, har f酶rt til at store omr氓der s酶r for Sahara er utrygge. Klimaendringene merkes p氓 avlingene og tvinger nomadene til 氓 s酶ke nye ruter. Disse og andre negative utviklingstrekk er noen av 氓rsakene til at byene fylles. FN regner med at de st酶rste byene i verden vil ligge i Vest-Afrika f酶r 2050 og at de vil kunne v忙re arnested for framtidens konflikter.

Jeg har v忙rt opptatt av 氓 forst氓 hvordan livet til noen av de tusenvis av migranter som kommer til Ngaound茅r茅 i Kamerun fra konfliktomr氓der i Den Sentralafrikanske republikk leves. De er fattige, har lite skolegang og mange kommer inn til byen uten 氓 ha noe sosialt nettverk 氓 st酶tte seg p氓. Hvordan er det 氓 leve med en slik usikkerhet og hvordan h氓ndterer de all uforutsigbarheten? Og ikke minst, hvordan kan jeg som er vokst opp i trygge Troms酶 klare 氓 forst氓 og ikke minst videreformidle denne type erfaring?

Film i forskning
Ved 幸运大转盘 har vi lenge jobbet med bruk av film som metode i samfunnsforskning. Den overordnede ambisjonen har v忙rt 氓 f氓 til kryss-kulturell dialog, b氓de i forskning og formidling. Vi antropologer forsker ved 氓 delta og observere i hverdagslivssituasjoner, fordi vi 酶nsker 氓 komme n忙r folkelige erfaringer og oppfatninger. I omgang med foreldrel酶se ungdommer som har flyktet fra konflikt og som aldri har hatt r氓d til en tannb酶rste, strekker sjeldent min forestillingsevne og spr氓k til for 氓 stille sp酶rsm氓l som gir en god samtale. Mange har intervjusituasjonene v忙rt der jeg tenker at her f氓r jeg h酶flige svar som bare bekrefter mine egne stereotype forestillinger. Med videokamera endres relasjonene. N氓r forskningen g氓r fra at jeg som forsker har makt til 氓 bestemme hva slags sp酶rsm氓l som skal stilles, til at vi sammen skal lage en film, s氓 f氓r prosjektet ny energi. Informanter blir til tillitsfulle og engasjerte partnere, som har meninger om hva som er viktig og hva vi skal gj酶re. I det subjektive engasjementet ligger min og mitt publikums mulighet for 氓 forst氓.

脜 trille vann
I filmen 鈥橪es Mairuuwas 鈥� Vannets mestre鈥� f酶lger jeg fire menn som lever av 氓 trille vann i et muslimsk boligomr氓de i Ngaound茅r茅. F酶rst m酶ter vi den livlige Koko, som kom til byen som 13 氓ring. Koko har jobbet flittig i flere 氓r og n氓 er han klar til flytte inn fra gata. Uncle har f氓tt kallenavnet sitt fordi han er eldst. Han har slitt seg ut i gull-gruvene og n氓 sliter han med 氓 tjene penger til 氓 kunne ta seg av s酶nnen sin. Uncle har ingen som stoler p氓 han nok til 氓 leie han ei h氓ndvogn. Abel, har v忙rt 20 氓r i byen. Gjennom den tillit lokalbefolkninga har til han, f氓r han tilbud om sm氓jobber, som han kan gi videre til andre han stoler p氓. Men selv kommer han ikke videre. Han klarer ikke tjene nok til 氓 kunne gifte seg. Hele milj酶et skakes n氓r en av dem, Bashirou, blir satt i fengsel etter en sl氓sskamp om ei str酶mregning (p氓 13 kroner). Da blir s氓rbarheten tydelig. Lokalbefolkningen, som de er avhengige av, kommer med beskyldinger. De kunne ha stoppet sl氓sskampen. De kunne f氓tt Bashirou til 氓 oppf酶re seg. Bashirou kan bli sittende lenge i varetekt uten hjelp. Vennene har ikke penger til 氓 betale han fri og de er redde for politiet fordi de ikke har identitetspapirer. Tillit er den eneste kapital disse guttene har. Uten tillit er de s氓rbare .

Filmen
Gjennom arbeidet med filmen har jeg 酶nsket 氓 komme n忙rt disse mennenes erfaringer, for at jeg selv skal kunne forst氓, men ogs氓 for 氓 kunne gi publikum innsikt i dette fargerike og r酶ffe livet. Levende bilder formidler innsikt om personer og hendelser direkte og konkret, og dermed kan engasjement, sinne, sorg, glede og usikkerhet n氓 til publikum, om det er i Kamerun eller Norge.

En seer av 鈥橪es Mairuuwa鈥� sa at filmen opplevdes som et knyttneveslag. Filmfortellingen gj酶r at seeren kommer innp氓 og gjenkjenner disse guttene og deres liv. N氓r filmen etter hvert viser hvor galt det g氓r, oppleves det som smertefullt.

Filmer laget i et engasjert samarbeid med karakterene i filmen, har potensiale i seg til 氓 krysse kulturelle grenser og f氓 publikum til 氓 kjenne p氓 den veldige s氓rbarheten som leves ut i migrantmilj酶er i urbane Afrika. Det er en viktig erkjennelse for kunnskap om migrasjon.

Lykkens politikk

Da han gikk p氓 skolen, fortelles det, ble John Lennon spurt om hva han ville bli her i livet. 芦Lykkelig禄, svarte han. 芦Da har du ikke forst氓tt sp酶rsm氓let禄, svarte l忙reren. 芦Og du har ikke forst氓tt livet禄, repliserte Lennon. Historien er nok ikke sann鈥攎en den er klok. For alle 酶nsker 氓 leve gode liv, men det er ikke s氓 lett 氓 forst氓 hva det betyr.

Forst氓r ikke livet
Mange ting er vanskelige 氓 forst氓. Det er ikke lett 氓 fatte universets storhet, hva planeter er, hva livet er, hva lykken er. Det tok flere tusen 氓r med systematisk tenkning og grundige observasjoner 氓 innse at jorda g氓r i bane rundt sola, og ikke omvendt. Og det tok den katolske kirke ytterligere 359 氓r 氓 fullt ut akseptere Galileos innsikter, de stred s氓 fundamentalt mot dens overbevisning.

Likeledes tok det lang tid 氓 fatte at v氓r fysiske helse ikke bare er et forhold mellom en pasient og en lege, men at helse p氓virkes av samfunnsforhold. F酶rst m氓tte vi forst氓 hva hygiene er, hva smitte er, osv. Deretter kunne vi se at politikk og helse henger tett sammen. Men det tok tid, blant annet fordi koplingen mellom stat og helse stred mot folks overbevisning.

Det gode livs politikk
Slik sett er det ikke s氓 rart at det tar tid 氓 akseptere at lykken, det vi ogs氓 kaller for livskvalitet, er et politisk sp酶rsm氓l. Men slik er det. En politikk kan aldri bli god hvis den ikke gir folk mulighet til 氓 utvikle livsprosjekter som b氓de er moralsk akseptable og personlig meningsfulle. De rette omgivelsene kan gi oss鈥攄et vil si alle鈥攔om til 氓 gj酶re ting vi kan mestre og som skaper rike opplevelser. Et godt samfunn bygger dessuten samhold. Et d氓rlig gj酶r det ikke. Det er politikken som legger til rette for hvor mye omsorg vi kan gi hverandre. Tenk litt p氓 det. Politiske beslutninger avgj酶r om vi blir inkludert i et felleskap der alle mennesker behandles som frie og med samme menneskeverd. En forutsetning for 氓 kunne leve gode liv p氓 egne premisser.

Ord. Er. Viktige.
Forskning viser at ytre omstendigheter p氓virker m氓ten vi tenker om oss selv og handler overfor andre. Studenter ble for eksempel invitert til 氓 delta i et spill, der man enten kunne samarbeide eller konkurrere for 氓 n氓 et m氓l. En gruppe ble fortalt at de skulle v忙re med p氓 芦b酶rsspillet禄. Her samarbeidet bare 1/3 av deltakerne. En annen gruppe deltok i n酶yaktig det samme spillet, men n氓 het det 芦fellesskapspillet禄. Da var det 2/3 som samarbeidet. Ett ord var alts氓 nok til 氓 forandre flertallets 酶nske om 氓 konkurrere til 氓 ville samarbeide. De som jobbet sammen fikk de beste resultatene og de beste opplevelsene. Vinn-vinn, med andre ord. Betraktet fra v氓rt subjektive perspektiv som et individ tar det imidlertid lang tid 氓 forst氓 at vi er s氓 ekstremt sosiale og avhengige av hverandre. Og鈥攇itt de riktige omstendighetene鈥攁t vi er s氓 samarbeidsvillige. Det strider mot manges ideologiske overbevisning.

Jeg = Vi
Samarbeid er den st酶rste suksessfaktoren i v氓r historie. Menneskelig samspill er bare mulig fordi vi har utviklet en evne til 氓 oppleve felleskap. Et 芦Jeg禄 blir til et 芦Vi禄. Ikke alltid selvsagt, men i v氓re fineste stunder. Og det er poenget her; at vi har det best n氓r vi gj酶r ting i likhetsbaserte fellesskap. Likheten er viktig. Den s酶rger for at vi kan utfolde oss p氓 egne premisser og samtidig oppf酶re oss moralsk ansvarlig. V氓re dypeste og mest meningsfulle opplevelser skapes oftest n氓r vi samf酶ler: deler aktiviteter og opplevelser. At opplevelsene er felles, kan faktisk m氓les helt ned p氓 celleniv氓 i hjernen. Og det er nettopp gjenkjennelsen av andres f酶lelser i oss selv som er grunnlaget for moral, og senere for menneskerettighetene og dermed ideen om en sivilisasjon. Igjen snakker vi om betydningen av forst氓else: den opplevde forst氓elsen av at andre er som oss.

Det gode livets fiender
Politisk populisme handler om 氓 dele verden inn i 芦oss禄 mot 芦dem禄, der 芦de禄 ikke tilh酶rer det samme moralske fellesskap som 芦oss禄. S氓 fort dette moralske skillet er etablert, later det ikke til 氓 v忙re noen grenser for hvor mye lidelse og d酶d 芦vi禄 kan tillate 芦oss禄 氓 p氓f酶re 芦dem禄. Politikere som bidrar til 氓 lage slike skiller er farlige. De begriper ikke hva et samfunn er og de begriper ikke hva et menneske er. En opplyst og demokratisk verden ville ha stilt populistene til ansvar for all den lidelsen og all den tapte godheten de for氓rsaker. At vi ikke klarer dette, sier noe hvilken pris som betales n氓r hverken medier eller fagfolk lykkes med 氓 f氓 fram den viktigste av all kunnskap: 氓 forst氓 hva et godt liv er.

Vannpr酶ver avsl酶rer hvilke fiskeslag som lever i et aktuelt omr氓de

DNAet i blodet ditt kan r酶pe hvordan du lever

I det 酶yeblikket du unnfanges s氓 blir du en unik kombinasjon av din mor og din far. Akkurat da har du cirka halvparten av ditt arvestoff fra mor og halvparten fra far. Akkurat da begynner ogs氓 cellen 氓 deles og videre dannes organer og cellenes liv blir til fosteret. Kroppen v氓r blir best氓ende av mange ulike typer av celler og det som er s氓 stilig er at hver celle har samme arvestoff i seg, men at det kommer til uttrykk ulikt i ulike celler. Etter hvert som fosteret utvikles styres nemlig arvestoffets uttrykk slik at cellene blir ulike. Denne utviklingen styres av hvordan DNAet v氓rt er pakket inn og kveilet opp inne i hver enkelt celle. Innpakningen og kveilingen av DNA kalles epigenetikk og den kan styre mengdene protein som produseres ved 氓 芦skru p氓禄 gener som celler f氓r behov for.

Mens du ligger i mors liv er fosterlivet programmert til 氓 vare i cirka ni m氓neder og epigenetikken dirigerer utviklingen. Fra livets begynnelse er den i stor grad arvet fra mor og far, men din epigenetikk kan p氓virkes av milj酶et i mors liv, for eksempel av om din mor r酶yker. Fra du s氓 f酶des inn i denne verden fortsetter din epigenetikk 氓 styre hvordan gener kommer til uttrykk som en del av cellenes daglige drift. Og epigenetikken fortsetter 氓 bli p氓virket av milj酶et rundt deg.

Den genetiske koden i v氓rt DNA ble kartlagt for 15 氓r siden, men det er fremdeles mye spennende som ikke er forst氓tt i balansen mellom hvordan arv og milj酶 styrer kroppens egenskaper. Faktisk har det vist seg at livsstil og milj酶 er skyld i den st酶rste andelen av sykdommer selv om mange sykdommer har en genetisk komponent. Mye forskning pr酶ver n氓 氓 酶ke v氓r innsikt i hvordan milj酶et og livsstilen v氓r kan p氓virke hvordan v氓r DNA kommer til uttrykk og hvordan dette kan v忙re koblet til sykdom.

Hvor spennende er det ikke at maten du spiser, f.eks. gr酶nn salat, riktig inntak av folat, eller 酶kt fysisk aktivitet kan legge igjen sm氓 flagg i DNA koden din og at disse er gunstige for deg? Motsatt kan ogs氓 mengden slike sm氓 flagg v忙re p氓virket ved r酶yking, 酶kt alkoholinntak, vekt酶kning, eksponering av luftforurensninger, men ogs氓 opplevd stress p氓 kroppen, som 酶kt stressniv氓 eller nattarbeid. Dette betyr at forskning per i dag har funnet noen signaler av livsstil i epigenetikken, men hva disse signalene har 氓 si for kroppens funksjoner i den store helheten er enda mye ukjent.

Nettopp hvordan r酶yking endrer en type epigenetikk er viktig for et prosjekt jeg og flere arbeider p氓 ved 幸运大转盘 - Norges arktiske universitet. Vi sammenligner epigenetikk i blodpr酶ver fra kvinner som har v忙rt ulikt utsatt for sigarettr酶yk i sitt voksne liv. Disse og andre signaler pr酶ver vi 氓 koble til risiko for lungekreft. Lungekreft er den kreftformen som for氓rsaker flest kreftd酶dsfall i dag og skyldes i stor grad at kreften blir p氓vist for sent. Kreftregisteret opplyser at 1465 kvinner og 1615 menn fikk denne diagnosen i 2016 i Norge. Jakten p氓 gode mark酶rer som r酶per noe om n氓r og hvordan kreftsykdommen utvikler seg i kroppen er sentral i v氓r forskning. Slik kunnskap kan bidra til at vi kan p氓vise sykdommen tidligere, mer persontilpasset behandling og dermed gi 酶kt overlevelse blant de som f氓r lungekreft.

Og vi jakter i blodet. I blodet sirkulerer immuncellene v氓re og det er signaler fra disse vi i stor grad plukker opp. Nyere forskning har vist at immunsystemet har en betydelig rolle i utviklingen og behandlingen av kreftsykdom. 脜 finne slike mark酶rer i blodet v氓rt kan hjelpe til at vi forst氓r mer av det som foreg氓r og finner vi tidlige signaler kan det v忙re tenkelig at man en dag kan ta en enkel blodpr酶ve for 氓 se p氓 fremtidig risiko for lungekreft. Men det at v氓r jakt er spennende gj酶r ogs氓 jakten vanskelig. Vi er p氓 jo jakt etter sm氓 signaler i blod som skal r酶pe at det er noe som er under utvikling i lungene.

Vi bruker blodpr酶ver gitt til oss gjennom Kvinner-og-kreft-studien der vi har f氓tt informasjon fra sp酶rreskjema hos 170000 kvinner og blodpr酶ver fra 50000 kvinner. Det at vi kan hente opp blodpr酶ver fra gullgruvene v氓re (les: frysere i kjelleren) for 氓 pr酶ve 氓 forst氓 hvordan epigenetikken p氓virkes av milj酶faktorer er noe vi er dypt takknemlig for. Det er muliggjort ved at kvinner har tatt seg tid til 氓 krysse av i skjemaer og gitt en blodpr酶ve. S氓 takk!

Vi tror vi kan finne signaler i epigenetikken som kan r酶pe noe om p氓virkninger vi har hatt opp gjennom livet og at disse kanskje kan hjelpe oss 氓 forst氓 kroppens sunne og syke prosesser eller forutsi sykdom bedre. Jakten fortsetter!

Slaget om Narvik i Battlefield V. Hvilke krigshistorier kan dataspill vise?

Blant fjellene i Narvik, omgitt av nordlys, spiller du en kvinnelig motstandssoldat under andre verdenskrig. Det er noe av settingen i det store blockbusterdataspillet Battlefield V. Du kjemper mot den tyske okkupasjonsmakten som har bortf酶rt moren din. Gjennom dette krigsscenarioet f氓r spillere verden over et innblikk i norsk geografi og spr氓k. Det er en pop-kulturell versjon av den tyske okkupasjonen av Nord-Norge. Det vil si at dataspill som Battlefield V lar millioner av spillere verden over leke med nordnorsk krigshistorie og dens skjebner!

Selv om spill som Battlefield V 芦bare禄 er popul忙rkultur, s氓 har de stor betydning for en generell oppfatning av fortiden. De f忙rreste g氓r p氓 biblioteket for 氓 lese seg opp om historien. Istedenfor 氓 lese et tungt verk om Kong Haakons flukt i 1940, g氓r vi heller p氓 kino og ser Kongens Nei. Og det er akkurat her, gjennom popul忙rkulturen, at vi danner et f酶lelsesmessig forhold eller generelt inntrykk av historien.

Det betyr at vi m氓 ta popul忙rkulturelle uttrykk som dataspill p氓 alvor. Selv om popul忙rkulturen heller ligner masseproduserte popcorn og ikke gir noen presist bilde av den faktiske virkeligheten, s氓 har den innvirkning p氓 v氓r felles forst氓else av historien og samfunnet. Som medieforskeren Stuart Hall sier er det nettopp i massekulturen at kampen om mening og historie foreg氓r. Filmen 22. juli eller det norske dataspillet My Child Lebensborn handler om hvordan vi tilpasser oss et historisk trauma. Det er eksempler p氓 en kollektiv avgrensning av det felleskapet blir enige om b酶r synliggj酶res, og hva som b酶r inkluderes i v氓r felles diskurs om en meget sensitiv hendelse i v氓r fortid. Etiske refleksjoner og estetiske normer for hva som kan og ikke kan vises, er de samme uansett om mediet er kinofilm eller dataspill. I de siste fire ti氓rene har dataspill vokst frem som en sv忙rt betydningsfull del av v氓r kulturindustri. B氓de med hensyn til 酶konomi, bidrag til BNP, eller innvirkning p氓 generelle historiske forst氓elser og diskurser. Nettopp derfor krever denne nye kulturformen og dens mulige innflytelse, 酶kt oppf酶lging gjennom kritisk forskning. Det er en n酶dvendig fellessatsing som enn s氓 lenge ikke avspeiler seg i fordeling av forskningsmidler eller kulturpolitisk oppmerksomhet.

Dataspill ble opprinnelig utviklet av det amerikanske milit忙ret, men snart ble det tydelig at teknologien hadde et stort 酶konomisk potensiale som en del av underholdningsbransjen. Mens de f酶rste dataspillene fra 70 og 80-氓rene var enkle og abstrakte, er n氓tidens versjoner blitt sv忙rt avanserte med imponerende fotorealistiske verdener. Denne 酶kende 芦realismen禄 koster! Utviklingen av et fotorealistisk 3-D krigsspill som Battlefield V koster opp imot en milliard norske kroner, fordi hundrevis av ansatte er involvert over flere 氓r. Slik sett ligner store spillprosjekter i dag p氓 det store Hollywood-produksjoner er i filmindustrien. Alt skal bygges opp fra bunnen av, s氓 selv de minste detaljer i spillverdenen m氓 utvikles, designes, animeres osv. Det betyr at de mange ansatte p氓 prosjektet verden over jobber hardt i 5-6 氓r. De betydelige kostnadene betyr til gjengjeld ogs氓 at utgiverne helst vil se avkastning p氓 store investeringer. Derfor pr酶ver de 氓 芦minimere禄 risikoen ved 氓 f酶lge antakelsen om hvem som kommer til 氓 kj酶pe spillet, hvilke genrer som er mest suksessrike, og hvilke perspektiver man absolutt b酶r inkludere (og hvilke man b酶r ekskludere). Derfor ser vi for eksempel vanligvis at de fleste store produksjoner har amerikanske hvite menn som hovedkarakterer, mens resten av verdens folk forsvinner i bakgrunnen eller utviskes totalt 鈥� s氓som Nord-Norge. Det som anses som kilde til 酶kt risiko for investeringene ekskluderes 鈥� det treffer typisk kvinnelige, svarte og brune, ikke-amerikanske karakterer. Samtidig er store dataspillsbilder fra fortiden vanligvis fokusert p氓 vold og 酶deleggelse.

Derfor er Battlefield V interessant. Her vises det med tydelighet at man kan se lenger enn amerikanske hvite perspektiver p氓 historien. Her kan man alts氓 spille en nordnorsk kvinne eller senegalesiske tirailleurs. Dermed rettes oppmerksomhet mot noen elementer som ellers ofte blir skj酶vet under teppet i popul忙rkulturelle fremstillinger av andre verdenskrig. Likevel er Battlefield V ogs氓 et vanlig dataspill, der den eneste m氓ten du kan leke med historien p氓 er gjennom bruk av v氓pen og eksplosiver. Det er ikke bare viktig at v氓r m氓te 氓 delta i fortiden p氓 g氓r lenger enn det vanlige, det s氓kalte 芦hegemoniske禄 verdensbildet, og at popul忙rkulturelle minner om fortiden har andre form氓l enn ren profittmaksimering.

Kritisk forskning p氓 dataspill er derfor et viktig og fruktbart felt som kan 酶ke v氓r forst氓else. Det gjelder b氓de hvordan vi forholder oss til fortiden, hvordan vi l忙rer om den og hvor de bildene og f酶lelsene vi forbinder med visse epoker og hendelser egentlig kommer fra. Her blir ogs氓 sp酶rsm氓l om mulige sammenhenger mellom 酶konomisk makt og historisk representasjon et viktig perspektiv. S氓, hva betyr det egentlig at vi spiller en kvinnelig motstandssoldat i Nord-Norge i et internasjonalt-produsert dataspill - til en prislapp p氓 flere hundre millioner kroner?

Du kan lese mer om WARGAME-prosjektet her:

Terapihund hjelper pasienter til bedre munnhelse

Mange mennesker er engstelige n氓r de skal til tannklinikken. Noen gruer seg s氓 mye at de ikke engang klarer 氓 bestille en time hos tannlegen. Kan en spesialutdannet terapihund bidra til at pasientene f氓r den hjelpen de beh酶ver for 氓 gjennomf酶re et tannlegebes酶k?

Terapihunden Barley er sammen med meg, tannlege Anne M. Gussgard godkjent som terapihundsteam for 氓 berolige pasienter som skal til tannlegen. Vi arbeider med et unikt forskningsprosjekt hvor hensikten er 氓 se om n忙rv忙r av en spesialtrenet terapihund kan ha en beroligende og positiv effekt p氓 pasienter med tannbehandlingsvegring.

En terapihund kan fungere som en d酶r氓pner for engstelige pasienter. For noen pasienter kan det 氓 bli m酶tt av en logrende, vennligsinnet hund gj酶re det mindre truende 氓 opps酶ke tannlegen. Det kan v忙re beroligende 氓 ha en hund p氓 fanget n氓r man sitter i tannlegestolen, og noen synes det er lettere 氓 snakke med tannhelsepersonalet mens man klapper p氓 en hund. Mange opplever skam over 氓 ikke ha tatt vare p氓 tannhelsen sin. Hunden d酶mmer ingen og vil ta imot alle pasienter med et ukritisk blikk.

Det er krevende 氓 v忙re p氓 jobb som terapihundsteam. Hundef酶rer m氓 ha en tannhelsefaglig bakgrunn og kunne forutse hva som skal skje under tannbehandlingen. I tillegg m氓 hundef酶reren ha en sv忙rt god relasjon til sin terapihund og kunne lese hundens spr氓k. En terapihund i tannklinikken skal ikke bare v忙re tilstede som en kosebamse. Sikkerheten til b氓de hund, pasient og tannhelsepersonell er viktig, og derfor m氓 b氓de hund og hundef酶rer v忙re spesialtrent til oppgaven. Behandlende tannlege m氓 ogs氓 ha et klart m氓l for behandlingen. Hva er hensikten med at hunden skal v忙re tilstede ved dagens tannlegetime?

Et tannlegebes酶k med terapihund kan forl酶pe slik:

Terapihunden Barley er p氓 jobb i Tannbygget p氓 幸运大转盘 Norges arktiske universitet. Barley har f氓tt p氓 seg terapihund-vest og antiskli sokker, og han g氓r ivrig til venterommet. P氓 ventev忙relset hilser Barley p氓 pasienten, mens halen g氓r fra side til side. Pasienten klapper hunden. En smilende pasient f氓r b氓ndet til Barley, og Barley trekker pasienten forsiktig inn i behandlingsrommet.

Inne i tannklinikken vet Barley hva han skal. Barley har hele tiden fokus p氓 pasienten, og han utstr氓ler ro og trygghet. Pasienten blir bedt om 氓 sette seg i tannlegestolen og kan velge om Barley skal ligge i fanget, p氓 gulvet eller p氓 et eget l酶ftebord ved siden av tannlegestolen. Dagens pasient 酶nsker at Barley skal ligge i fanget.

Barley er p氓 plass i tannlegestolen og 芦tar禄 blikket til pasienten. Pasienten ser tilbake p氓 Barley og smiler mens hun klapper hunden p氓 hodet og labbene. Etter noen minutter legger Barley hodet forsiktig ned, over pasientens arm. Slik blir pasient og Barley v忙rende mens tannlegen unders酶ker pasienten. Ingen bevegelser, bare rolig pust fra b氓de hund og pasient. Barley f酶lger med, men han r酶rer ikke p氓 seg. Hunden og pasienten er helt avslappet. Atmosf忙ren i rommet er behagelig. Rommet er fylt av fred og harmoni.

Pasienten er ferdig behandlet, og Barley l酶fter hodet og ser p氓 pasienten. Pasienten gir Barley en skikkelig bamseklem; 芦Tusen takk, Barley og ha det bra!禄 Barley ligger like stille og logrer tilbake.

Min fantastiske hund gj酶r en str氓lende jobb, og han tar selv mye av regien. Jeg er selvf酶lgelig med og styrer det hele, men Barley leser pasienten, og han tilpasser sin adferd etter hva som beh酶ves for hvert enkelt individ han m酶ter. Dermed blir det alltid en unik opplevelse for den pasienten som f氓r m酶te terapihunden.

芦Ja, dette var da en r酶rende historie禄, tenker du kanskje? 芦Ikke noe bevis p氓 at hunde-assistert terapi virker.禄 Du har helt rett, historien over er bare en situasjonsrapport, og nettopp derfor holder vi p氓 med en vitenskapelig pilotstudie. Kan vi m氓le effekten av terapihund i tannklinikken?

Pasientene som deltar i pilotstudien m酶ter to ganger til en unders酶kelse p氓 tannklinikken. Ett bes酶k med terapihund og ett bes酶k uten hund. Begge gangene m酶ter pasientene p氓 ventev忙relset hvor de fyller ut sp酶rreskjemaer og avgir spyttpr酶ver f酶r og etter bes酶ket i tannlegekontoret. Inne p氓 tannlegekontoret koples et m氓leapparat p氓 pasienten, for 氓 m氓le tegn p氓 stress. N氓r terapihunden er med, kan pasienten bestemme om hunden skal sitte eller ligge ved siden av seg i tannlegestolen eller p氓 hundens eget l酶ftebord. Hunden kan ogs氓 bare v忙re p氓 gulvet ved siden av tannlegestolen. Vi er to tannleger tilstede. Den ene tannlegen unders酶ker pasienten mens den andre tannlegen (jeg) er hundef酶rer ved siden av hunden.

Resultatene fra pilotstudien er ikke klare enn氓, men vi ser en klar tendens til at terapihund virker beroligende p氓 pasientene. Hunde-assistert terapi skal ikke benyttes ukritisk, men brukt p氓 riktig m氓te, i riktige situasjoner, tror jeg at en terapihund kan f酶re til bedre munnhelse for enkelte pasienter. God munnhelse gir bedre livskvalitet. Glade, takknemlige pasienter motiverer meg til 氓 jobbe videre med terapihunden min og med forskningen.

Er problemene med skjerming i psykiatrien l酶st?

Psykisk helsevernloven tillater 芦skjerming禄. Skjerming kan v忙re glattcellelignende isolat, n忙rv忙rende behandling eller en mellomting. I min doktorgrad p氓pekte jeg at lovverket rundt skjerming i psykiatrien ikke var godt nok. Helseminister Bent H酶ie forsvarte seg mot kritikken p氓 Dagsrevyen. Han sa: 芦Det har jeg n氓 gjort noe med, og fra 1. september trer en ny lov i kraft鈥� Med lovendringen som trer i kraft vil rettssikkerheten bli bedre.禄 I utgangspunktet burde dette v忙re gode nyheter; en forsker kritiserer og loven endres.

F酶r vi g氓r videre vil jeg kort oppsummere kritikken. Skjermingslovgivningen kom fordi en ville ha en lovbestemmelse som passet p氓 sykehusenes praksis. Lovgivningen kom alts氓 ikke fordi Stortinget mente skjerming var en god praksis. Lovgivningen kom ikke for 氓 tilfredsstille ulike krav fra menneskerettighetene som at skjerming m氓 v忙re n酶dvendig, forholdsmessig, siste utvei, vare s氓 kort tid som mulig og kun iverksettes der pasientskade vil oppst氓 uten skjerming. Psykehusene m氓 dokumentere slike krav om skjermingsvedtak kommer for domstolene. Jeg kritiserte at kravene ikke er gitt noen realitet for pasientene.

Da kritikken ble offentliggjort hadde Stortinget allerede vedtatt en lovendring. Kunne H酶ie ha gjort noe med kritikken, uten 氓 kjenne innholdet? En konspirasjonsteori er at H酶ies folk hadde tilsneket seg et tidlig utkast av doktorgraden. Konspirasjonsteorier om juridisk forskningsspionasje er mindre troverdige enn at jorden er flat. Resultatet av flere 氓rs arbeid er mer utf酶rlig og mer faglig fundert enn det som f氓r plass i en aviskronikk i agurksesongen. Det har derfor presumsjonen mot seg at H酶ie skulle ha gjort noe med kritikken f酶r den ble offentlig. Fordi blinde h酶ner ogs氓 finner korn, kunne H酶ie ha rett i sin p氓stand. Jeg bestemte meg for 氓 unders酶ke H酶ies p氓stand.

I boken 芦Rettsvitenskap under nordlys og midnattssol禄 skrev jeg et kapittel der jeg unders酶kte om lovendringen besvarte kritikken jeg reiste. I bokkapitlet sammenholdt jeg kritikken mot ny og gammel lov. Jeg konkluderte da med at det ikke gjort noen substansielle endringer i skjermingsreguleringen som er egnet til 氓 im酶tekomme den reiste kritikken. Videre pekte jeg p氓 at lovendringen er uegnet til 氓 bringe praksis rundt skjerming i tr氓d med menneskerettighetene.

I f酶lge H酶ie var det nye at en n氓 芦m氓 sp酶rre pasienten i forkant av skjerming禄. Loven sier at en n氓 m氓 sp酶rre pasienten f酶r 芦vedtak禄 om skjerming. 芦Vedtak禄 fattes vanligvis f酶rst etter 12/24 timer. Dette inneb忙rer at pasienten kan bli plassert i noe som ligner isolat i ett d酶gn f酶r loven gir pasienten noen rett til 氓 uttrykke sin mening om tiltaket. Forst氓 meg rett, det er bra at en n氓 m氓 notere seg pasientens mening etter ett d酶gn p氓 isolat. Dette er imidlertid noe annet enn at en m氓 sp酶rre pasienten i forkant av skjerming. H酶ie beskrev alts氓 en bedre lovendringen enn det som ble innf酶rt. Charles de Gaulle skal ha sagt at 芦i politikk teller ikke hensiktene, bare resultatene.禄 Det interessante er ikke hva H酶ie sa p氓 Dagsrevyen, men hva slags lov han laget.

Det stemmer alts氓 ikke at H酶ie har gjort noe med kritikken mot skjerming. Likevel tror jeg ikke H酶ie med hensikt gav en utilstrekkelig lovendring, snarere tvert imot. Jeg kjenner H酶ie som minister med integritet og troverdighet som oppriktig 酶nsker 氓 redusere tvang. Det kreves kunnskap for 氓 redusere tvang. Kunnskapen om de rettslige rammene for skjerming var for liten f酶r lovendringen. At lovendringen ikke traff er derfor ikke kritikkverdig. Det problematiske var at ministeren forsvarte seg med en utilstrekkelig lovendring. Jeg frykter at lovendringen har blitt en hvilepute.

Bildet er imidlertid ikke helt svart. H酶ie uttalte at med 芦lovendringen som trer i kraft vil rettssikkerheten bli bedre禄. I 2015 ble det fattet registrert i overkant av 5000 skjerminger. I tillegg ble det gjennomf酶rt et stort antall skjerminger som ikke ble registrert. Lovendringen vil fange opp flere av de uregistrerte skjermingene. Antallet skjermingsvedtak vil derfor 酶ke. Dette utl酶ser i sin tur rettssikkerhetsgarantier som etterpr酶vbarhet og klagerett. Lovendringen vil derfor bedre rettssikkerheten.

Bestemmelsen om skjerming er forbedret, men langt fra tilstrekkelig. Skjerming praktisert etter gjeldende lovverk vil fortsatt kunne v忙re i strid med menneskerettighetene. Problemene med skjerming i psykiatrien er derfor langt fra l酶st. Sp酶rsm氓let er hvem som f酶rst gj酶r noe med det utilstrekkelige regelverket; psykehusene, Stortinget eller domstolene.

Vitenskapelig renovasjonsarbeid

Vitenskapen er ofte uforutsigbar. For 40 氓r siden bestemte en ung japansk student seg for 氓 jobbe med noe som p氓 den tiden var av mindre vitenskapelig interesse. Han var lite begeistret for konkurranse, og han foretrakk derfor et forskningsfelt som lot han jobbe i ro og mak. Om han p氓 den tiden s氓 for seg at hans arbeid skulle ende med en Nobelpris er uvisst, men vi v氓ger 氓 tro at det ikke var drivkraften. I 2016 ble Nobelprisen i medisin tildelt Yoshinori Ohsumi for hans arbeid med en prosess i cellene v氓re som kalles autofagi, eller 芦selvspising禄 p氓 godt norsk.

Du og jeg, og alle andre mennesker i verden er konstruert noks氓 likt, i alle fall biologisk. Foruten 70 prosent med vann best氓r vi prim忙rt av fire typer biomolekyler: Proteiner, fett, sukker og nukleinsyrer (DNA). Disse fire komponentene f氓r vi gjennom maten vi spiser. N氓r maten er ford酶yd og biomolekylene er brutt ned, blir de sendt til blodet, hvor de transporteres videre til cellene i kroppen. Her blir de brukt til 氓 lage energi, eller som byggesteiner for 氓 fornye alle cellens komponenter. Enhver celle har ogs氓 muligheten til selv 氓 bryte ned disse cellekomponentene. Det er denne prosessen vi kaller selvspising. Denne selvspisingen er ekstremt viktig for alle cellene i kroppen, ettersom den bryter ned gamle eller 酶delagte byggverk. P氓 samme m氓te som vi gjenvinner avfall eller brenner s酶ppel for energi, kan cella bruke de resirkulerte biomolekylene til nye byggverk eller som energikilde.

Forskning knyttet til cellenes liv og funksjon har foreg氓tt lenge. N氓 st氓r vi imidlertid midt i en revolusjon som kombinerer stadig mer avanserte analysemetoder med moderne datateknologi, og dette vil i 氓rene som kommer utvilsomt f酶re til en langt dypere forst氓else av de virkelig sm氓 detaljene i cellens indre liv. En vesentlig del vil v忙re forskning p氓 cellens selvspising (renovasjonssystem), og n酶dvendigheten av denne prosessen for cellens velbefinnende. Skulle det oppst氓 feil i dette renovasjonssystemet, vil det hope seg opp s酶ppel i cellen, noe som kan f酶re til sykdommer som blant annet Alzheimers og Parkinsons. Selvspisingen er ogs氓 en viktig del av forsvaret mot bakterier som klarer 氓 komme seg inn i cellene i kroppen v氓r.

Nobelprisvinner Ohsumi, som fortsatt er aktiv, brukte gj忙rsoppen i sitt arbeid for 氓 karakterisere gener som er viktig for selvspising, og dette la grunnlaget for videre forskning p氓 de samme genene i oss mennesker. Lenge antok man at denne selvspisingen var ganske tilfeldig. Det vil si at cellen kontinuerlig og ukritisk sendte deler av seg selv til gjenvinning. I dag vet vi at veldig lite av en celles liv er styrt av tilfeldigheter, og dette gjelder ogs氓 selvspisingen. Her i Troms酶 jobber vi med en type selvspising som er selektiv, p氓 fagspr氓ket kalt 芦selektiv autofagi禄. En analogi som vi bruker mye er at autofagi kan sammenlignes med en renovasjonsbedrift, og de proteinene som arbeider med autofagi i cellen er som renovasjonsbedriftens ansatte. Disse sorterer s酶pla og bestemmer hva som skal sendes til renovasjon.

Dette skjer hele tiden i friske celler, men for sykdommen kreft fungerer selvspisingen litt som et tveegget sverd. Selvspising er en viktig komponent i kroppens forsvar mot kreft, men n氓r en kreftsvulst har klart 氓 etablere seg, s氓 bruker den aktivt selvspising for 氓 styrke sin egen vekst.

Vekst og overlevelse av en kreftsvulst er avhengig av det omkringliggende friske vevet. Kreftcellene sender ut signaler som blant annet aktiverer selvspising i de friske cellene. Dette f酶rer til 酶kt nedbryting av byggesteiner i det friske vevet, som s氓 transporteres til kreftcellene og brukes som n忙ring for at svulsten kan vokse. Kreftsvulsten opptrer n忙rmest som en gj酶kunge i denne sammenhengen. Ofte er det en tilstand kalt kakeksi som til slutt tar livet av pasienten. Den kakektiske prosessen kjennetegnes av avmagring, hvor kroppen bryter ned egen muskelmasse og proteiner, uavhengig av n忙ringsinntak. De siste 氓rene har vi i min forskningsgruppe sett n忙rmere p氓 hvordan redusert n忙ringstilgang p氓virker selvspising i cellene, og dette arbeidet ble nylig publisert i et meget anerkjent internasjonalt tidsskrift. Denne typen forskning er s氓 grunnleggende at funnene som gj酶res er sv忙rt ofte relevante for en rekke ulike sykdommer. Vi fant ut at n氓r celler utsettes for sult, igangsettes en hittil ubeskrevet type selvspising som har som form氓l 氓 酶ke cellens evne til 氓 overleve n氓r tilgangen p氓 mat er lav. Denne forskningen vil kunne 酶ke v氓r forst氓else av hva som skjer med cellene i kroppen n氓r man f氓r kreft og dermed bidra til utviklingen av nye og bedre medisiner.

Hvem har rett til ressursene i Antarktis?

Sp酶rsm氓let om hvilke stater som kan hevde suverenitet over territorium i Antarktis er enda ikke avklart. Norge er en av syv signatarmakter som gj酶r krav p氓 territorium i verdens siste villmark. Med den tiltagende issmeltingen p氓 den antarktiske halv酶ya vil sp酶rsm氓let om retten til mineraler kunne komme p氓 den internasjonale dagsorden med eksplosiv styrke. Men hvordan begrunner vi egentlig retten til ett av jordens mest s氓rbare naturmilj酶 n氓r dette p氓virkes av giftstoffer, plastavfall og menneskeskapte klimaendringer? Det merkelige er at nettopp under den epoken som b忙rer v氓rt navn 鈥� antropocen 鈥� synes mennesket ute av stand til 氓 erkjenne at det former ogs氓 sine naturlige omgivelser. Konsekvensen er at skylden for den globale oppvarmingen legges p氓 politikere, gr氓dige individer og selskaper, og naturlige variasjoner i atmosf忙rens temperatur. Allmenningens tragedie er 氓rsaken til at vi ikke kjenner igjen v氓rt eget fotavtrykk i verden, og global oppvarming er det typiske eksempelet p氓 tragedien. Filosofen Steven Vogel som bes酶kte 幸运大转盘 i mai illustrerer det slik: Han som legger ut p氓 s酶ndagstur med sin SUV vet at utslippene fra bilturen ikke f酶rer til global oppvarming. MEN, det som fra hans (eller det multinasjonale oljeselskapets) perspektiv fremst氓r som en rimelig og fornuftig handling, f酶rer til en situasjon ingen 酶nsker seg n氓r alle bidrar til overforbruket av jordens ressurser, med milj酶酶deleggelser og farlige klimaendringer som konsekvens. Global oppvarming har n氓 ogs氓 blitt det store milj酶problemet i Antarktis. If酶lge presidenten i Den vitenskapelige komiteen for antarktisk forskning, Steven Chown, er tiden i ferd med 氓 renne ut for det hvite kontinentet. 脜 ut酶ve kollektivt ansvar overfor v氓re globale fellesressurser krever politisk handling, og det viktigste politiske redskapet for det omtalte kontinent er Antarktis-traktaten, et politisk system bygget p氓 vitenskapens autoritet.

Gitt st酶rrelsen p氓 problemet er det derfor p氓 h酶y tid at traktaten realiserer sitt kosmopolitiske potensiale gjennom sterkere integrasjon i den globale politiske orden. Traktaten kunne danne utgangspunkt for en naturens konstitusjonelle orden, bygget p氓 en internasjonal grunnlov for v氓re globale fellesressurser. Nettopp i Antarktis b酶r retten til 氓 eie og bruke naturressurser balanseres mot kravshaverens forpliktelse til 氓 ta ansvar for milj酶et v氓rt 鈥� inkludert utvinning og salg av ressurser som driver den globale oppvarmingen. I denne forstand b酶r vi snakke om ressursforpliktelser snarere enn ressursrettigheter. Men hvordan f氓r vi verdenssamfunnet til 氓 ta st酶rre ansvar for naturmilj酶et i Antarktis?

En svakhet med Antarktis-traktaten er at dens internasjonale legitimitet er mangelfull. Traktaten har utvilsomt v忙rt en suksess i form av 氓 fremme fred og vitenskap i det iskalde politiske klimaet fra dens tilblivelse i 1959 og fremover. Men all den tid et mindretall av verdens stater er medlemmer av en traktat som skal regulere en global fellesressurs av vital betydning for verdens 酶kosystemer og klima, er det en konstant fare for at traktatens legitimitet undergraves. P氓 tross av forbudet mot mineralutvinning p氓 kontinentet er det i dag juridisk sett ingenting som kan hindre et selskap fra en stat utenfor traktaten i 氓 starte med slik utvinning, ei heller i 氓 sende fabrikktr氓lere til S酶rishavet. En utvidet krets av medlemsland i traktaten vil sikre at et 酶kende antall stater f氓r en 芦andel禄 i kontinentet og dermed motiveres til 氓 engasjere seg i Antarktis ut fra et globalt milj酶perspektiv.

Den politiske legitimiteten til traktaten m氓 styrkes for 氓 motvirke allmenningens tragedie i Antarktis (og S酶rishavet) i form av et kappl酶p for fiskeressurser og mineralutvinning ledet an av multinasjonale selskap registrert i de mange bekvemmelighetsstater utenfor traktaten. Som fremtidig grunnlov for jordens fellesressurser b酶r traktaten derfor gi en stemme ogs氓 til tidens gr酶nne protestbevegelser n氓r disse reiser debatten om den statens suverene rett til 氓 utvinne naturressurser som skader naturmilj酶et 鈥� i den politiske offentligheten og ved domstolene. Kravet om en moralsk, om enda ikke juridisk, symmetri mellom rettigheter og ansvar m.h.p naturressurser setter Norges roller som oljeeksport酶r, signatarmakt og vokter av Antarktis p氓 spissen.

Dypest sett er milj酶krisen et resultat av individer, selskaper og stater som overforbuker naturressurser, s忙rlig atmosf忙rens kapasitet til 氓 lagre CO2, ved 氓 overlate milj酶problemene til markedet. De to viktigste oppgavene for Antarktis-traktaten er derfor 氓 motvirke at verdens siste ressurskammer overlates til et uregulert marked for fiske, turisme, militarisering og mineralutvinning, og 氓 motivere en utvidet krets av medlemmer til 氓 oppfylle klimam氓lene i Paris-avtalen.

B忙rekraftig reiseliv?

Turismen i Norge 酶ker. I 2016 sto reiselivsn忙ringen i Norge for en verdiskaping p氓 over 170 milliarder kroner. Dette tilsvarer en BNP-andel p氓 4,2%. Reiselivsn忙ringen er arbeidsintensiv og sysselsetter til sammen 162.400 氓rsverk. Nord-Norge hadde en 酶kning i gjested酶gn p氓 4% fra 2016 til 2017. Dette f酶rer til 酶kt omsetning og l酶nnsomhet for de tradisjonelle reiselivsbransjene, s氓 vel som for n忙ringslivet generelt. 脴kt aktivitet bidrar likevel til utfordringer knyttet til ansvarlighet for 氓 sikre en b忙rekraftig n忙ring og landsdel. Oppslag i media om trengsel, fors酶pling og lange fergek酶er tilsier at noe m氓 gj酶res.

UNWTO (World Tourism Organization) peker p氓 tre prinsipper for et b忙rekraftig reiseliv; 1) bevaring av natur, kultur og milj酶, 2) styrking av sosiale verdier og 3) 酶konomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping. Til tross for 氓penbare fordeler av 氓 im酶tekomme de tre prinsippene, viser det seg vanskelig 氓 sikre en omforent satsing p氓 en b忙rekraftig n忙ringsutvikling. Noe av utfordringene kan bunne i v氓r allmenne rett til naturen og v氓r m氓te 氓 forvalte infrastrukturen p氓. N氓r det oppst氓r et misforhold mellom rettigheter og forpliktelser n氓r det gjelder bruk av felles ressurser snakker vi om 芦allmenningens tragedie禄. N氓r fremtidig bruk av en ressurs reduseres fordi en selv eller andre har overforbrukt ressursen, er bruken ikke b忙rekraftig.

Reiselivsn忙ringen best氓r av mange bransjer, s氓 som transport, overnatting, bespisning og opplevelser, i tillegg til destinasjonsselskaper som organiserer, kommuniserer og selger opplevelser p氓 ulike m氓ter. Reiselivsn忙ringen tiltrekker bes酶kende som ogs氓 bidrar til omsetning i andre bransjer. Vi har alle lagt merke til oppslag om turister som kj酶per vintersportskl忙r i titusenkronersklassen. Det mangfoldet av bransjer og bedrifter som tjener p氓- men ikke klassifiserer inn under reiselivet, har medf酶rt at noen f氓 f氓r (tar) hovedansvaret for 氓 sikre en b忙rekraftig n忙ring, mens andre velger (kanskje ubevisst) 氓 v忙re 芦gratispassasjerer禄. En av 氓rsakene til dette er at sv忙rt mange bransjer har flere typer kunder, eksempelvis s氓 betjener hoteller, restauranter og transportselskap turister, forretningsreisende samt kurs og konferansegjester, i tillegg lokale gjester. Andre bransjer har kanskje mindre omsetning fra turismen, men denne er ofte et viktig bidrag til positive tall p氓 bunnlinja. For 氓 sikre en ansvarlig og b忙rekraftig utvikling av turismen m氓 vi s酶rge for en helhetlig (reiselivs-) politikk der alle ber酶rte parter inkluderes og tar ansvar.

Et tiltak for sikre en b忙rekraftig utvikling er 氓 innf酶re et s氓kalt kurtakssystem for alle ber酶rte bransjer. Dette inneb忙rer at alle bedrifter som selger noe til turister, betaler en skatt til felles form氓l om 氓 ivareta landsdelen p氓 en best mulig m氓te. Tradisjonelt har en slik skatt v忙rt rettet mot kj酶p av overnatting, transport og bespisning. Det er ikke urimelig 氓 tenke seg at alle bedrifter som tjener p氓 turismen b酶r inng氓 i en slik ordning. En slik skatt b酶r i stadig st酶rre grad sikre en ansvarlig og b忙rekraftig turisme p氓 lang sikt. God forvaltning av en slik skatt krever kunnskap om hvordan ulike tiltak virker p氓 v氓r adferd n氓r vi er hjemme og n氓r vi reiser som turister.

Pris og ettersp酶rsel
Valutakurser, lave priser p氓 flyreiser og en dreining mot interesse for natur- og naturfenomener har bidratt til volumvekst. I et voksende marked, vil pris酶kning normalt bidra til 酶kt l酶nnsomhet samtidig som ettersp酶rselen stabiliseres. Prispolitikken m氓 likevel utf酶res med varsomhet, da uventede og plutselige effekter kan oppst氓. P氓 Island bidrar for eksempel en stor pris酶kning til at lokalbefolkningen mer eller mindre frivillig flytter ut av bysentrum til fordel for Airbnb-utleie. Selv om lokalbefolkningen kan tjene 酶konomisk p氓 en slik ordning, vil det v忙re trist med et bysentrum uten lokalbefolkning. Pris m氓 dermed sees i sammenheng med hvordan bes酶kende s氓 vel som lokalbefolkningen agerer.

Kunnskapsmedarbeidere og l酶nnspolitikk
Til tross for 酶kt omsetning og bedre resultater i n忙ringen de senere 氓rene, har l酶nnsveksten v忙rt lav. Et argument i s氓 m氓te kan v忙re at reiselivsmedarbeidere i stor grad gjennomf酶rer enklere oppgaver som ikke krever h酶y kompetanse. Utfordringene knyttet til b忙rekraft er likevel langt st酶rre enn 氓 sikre godt serviceniv氓. Kunnskap og ferdigheter relatert til 氓 involvere gjestene til deltakelse og produksjon av egne opplevelser, krever innsikt og kompetanse om motivasjon, kvalitetssikring og tilrettelegging for deltakelse. Her m氓 reiselivsbransjene v忙re bevisste i sine valg av medarbeidere og gi egnete betingelser for 氓 sikre konkurransekraft.

Spredning av ettersp酶rsel i tid og rom
Dersom volum bidrar til 芦overforbruk禄 av visse naturomr氓der eller at lokalbefolkningen ber酶res p氓 en negativ m氓te, er det hensiktsmessig 氓 spre trafikken. Denne strategien bidrar til 氓 redusere trykket p氓 milj酶et p氓 enkelte omr氓der, samtidig som flere akt酶rer vil kunne bli mer l酶nnsomme. Dette er selvsagt ikke en enkel man酶ver. Turistene 酶nsker kanskje prim忙rt 氓 oppholde seg p氓 ett sted og n忙ringsakt酶rene p氓 stedet kan v忙re uvillig til 氓 gi slipp p氓 noen av sine kunder. En sterkere og samlet reiselivsn忙ring i hele Nord-Norge vil imidlertid styrke konkurranseevnen for hele landsdelen p氓 sikt. 脴kt konkurranseevne gir muligheter for en mer b忙rekraftig n忙ring dersom en forvalter ressursene p氓 en god m氓te.

V氓r natur, v氓r infrastruktur, v氓rt ansvar
Lokalt n忙ringsliv og lokalbefolkning m氓 v忙re med p氓 芦b忙rekraftsreisen禄. Turister bes酶ker Nord-Norge fordi de oppfatter regionen og enkelte destinasjoner som attraktive. N氓r ettersp酶rselen etter ulike former for natur- og kulturbaserte opplevelser 酶ker, gir dette flere arbeidsplasser og tilbud ogs氓 for lokalbefolkningen. For 氓 sikre en god og ansvarlig utvikling, m氓 lokalbefolkningen og flere bransjer inkluderes. Dette krever ressurser og vilje til samarbeid. Et systematisk analysearbeid knyttet til m氓lrettede tiltak, vil bidra til at vi styrer fremtiden i en mer b忙rekraftig retning. Samarbeid, ansvarlighet og samskaping er n酶kler til en ansvarlig og b忙rekraftig utvikling for mer enn de tradisjonelle reiselivsbransjene.

P氓 jakt etter klimaskatter

Femmilsj酶en, ligger helt nord p氓 Spitsbergen, Svalbard. Fem 鈥� mil 鈥� sj酶en. Smak litt p氓 det. Jeg har tilbragt mange timer p氓 kontoret med 氓 se p氓 denne gigantiske innsj酶en p氓 flybildetjenesten til Norsk Polarinstitutt (). Den er over syv km lang 鈥� fem nautiske mil. At den er en av de st酶rste innsj酶ene p氓 Svalbard er spennende, men det er ikke bare derfor den er s氓 interessant.

Det nordlige Svalbard en n酶kkellokalitet for forst氓else av klimaendringer i Arktis. Det er et ytterst sensitivt samspill der kaldt polhav mot nord m酶ter den siste krampetrekning av varmt Atlantisk sj酶vann i Golfstr酶mmen, som kommer opp langs vestkysten av Svalbard. Med de ulike kalde og varme vannmasser f酶lger ogs氓 tilh酶rende kalde og varme luftmasser. I et slikt sensitivt samspill kan selv sm氓 temperaturendringer ha store ringvirkninger, og medf酶re store endringer i utstrekningen av sj酶is. Mengden sj酶is p氓virker igjen mengden sj酶vann som fordamper, som igjen p氓virker mengden nedb酶r p氓 land og s氓 videre. Det hele henger sammen i et komplisert system, som vi fors酶ker 氓 bli klokere p氓 ved 氓 studere hva som skjer n氓r temperaturen varierer.

Det er en periode for rundt 9000 氓r siden, som vi er spesielt interesserte i. Den perioden hadde det varmeste naturlige klimaet i nyere tid 鈥� et resultat av sm氓 endringer i jordens bane rundt solen og jordaksens helning. Ved 氓 unders酶ke hvordan breene i det nordlige Svalbard oppf酶rte seg i denne perioden og hvordan hele 酶kosystemet reagerte p氓 oppvarmningen, kan vi forberede oss bedre p氓 det som kommer til 氓 skje i n忙r fremtid grunnet den globale oppvarmingen vi n氓 observerer.

Som glasialgeologer jobber vi med 氓 kartlegge klimaendringer tilbake i tid ved hjelp av klimaarkiver hvor alle variasjoner i luft og vannmasser p氓 酶ygruppa blir fanget opp og lagret. Et velkjent type klimaarkiv er iskjerner som bores fra iskapper, men p氓 Svalbard er ikke iskappene like tykke som f.eks. p氓 Gr酶nland og vi kan derfor ikke g氓 like langt tilbake i tid. Derfor er det nyttig med en annen type klimaarkiv 鈥� sedimentkjerner. En sedimentkjerne er et plastr酶r som bankes ned og fylles av gj酶rme fra hav/fjordbunnen eller bunnen av en innsj酶.

Midt i juli, etter et halvt 氓r med forberedelser, skriving av uante mengder s酶knader og forsendelse av utstyr fra Troms酶 og andre oversj酶iske steder, var endelig hele feltteamet (se bilde) samlet p氓 Svalbard. Etter et par travle dager i Longyearbyen med pakking av 700 kg utstyr og mat, skytetrening, utallige nerv酶se blikk p氓 v忙rutsikten og nervepirrende venting p氓 ekstra deler til helikopteret, fl酶y vi endelig av g氓rde til Femmilsj酶en. Det var flott endelig 氓 f氓 se Femmilsj酶en i virkeligheten. En b氓t, tre sekker ved, seks jerrykanner med bensin og fem t酶nner med A1 Jet Fuel til helikopteret stod klar og ventet p氓 oss der oppe. Sysselmannen og deltakere p氓 氓rets s酶ppeltokt p氓 Svalbard hadde plassert depotet for oss. Vi hadde f氓tt l氓ne en gammel fangsthytte ved navn Laksev氓gen fire km s酶r for Femmilsj酶en.

Mange timer gikk med 氓 kj酶re frem og tilbake p氓 Femmilsj酶en i den lille bl氓 b氓ten og kartlegge bunnen. Dette for 氓 se om vi kunne se spor etter isbrebevegelser. Vi f酶lte oss som pionerer og til tider ganske sm氓, da det ikke er forsket mye p氓 den gigantiske innsj酶en f酶r. Vannet var fullt av bresedimenter og helt melkehvitt, s氓 vi hadde ingen ide om vanndybden. P氓 et tidspunkt midt i innsj酶en ble kaptein Andreas litt nerv酶s for motoren, da ekkoloddet plutselig viste minkende vanndybder men det ble ikke mer kritisk enn ca. to meter. Ikke lenge etter, halvveis var dybdene rundt 110 meter, og da f酶lte vi oss igjen ganske sm氓.

P氓 en regnfull morgen etter nesten to uker i felt, var det avtalt henting av helikopteret. Alle fem var slitne, ganske klare for 氓 komme hjem og det var heller ikke store mengder mat igjen.

Med oss hjem fikk vi tre sedimentkjerner fra Femmilsj酶en og tre fra en litt mindre innsj酶 rett s酶r for Femmilsj酶en, mange ekkoloddlinjer og et datasett som stort sett viser vanndybden over hele Femmilsj酶en. All nedb酶r som faller over 酶ygruppa, og som ikke fanges opp av det veldig skrinne jordsmonnet p氓 Svalbard, vil str酶mme mot innsj酶er og fjorder. P氓 sin veg om sommeren vil vannet ta med seg litt og litt fra landskapet det passerer: stein, grus, leire og planterester. Men p氓 vinteren blir det satt lokk p氓 systemet i form av havis i fjordene og is p氓 innsj酶ene. Dermed vil det ikke komme nytt materiale inn, slik at de minste partiklene som er i vannet fra f酶r kan bruke tiden p氓 氓 synke til bunns. Derfor oppst氓r det variasjoner mellom sommer og vinter med tykkere, grovere lag som representerer v氓rsmelte og sommer, og tynnere finere lag som representerer vinter.

I Troms酶 skal vinteren brukes til 氓 analysere kjernene p氓 labben, der de splittes i to og studeres i detalj: hvor mange lag det finnes, er det grovere lag og finnes det planterester, skjell eller andre ting, som kan hjelpe med 氓 bestemme alderen til laget? I kaldere perioder der breene p氓 land vokser, vil breene frakte mere grovt materiale til innsj酶en/fjordene, mens i varmere perioder vil det v忙re mindre input av grovt materiale. Sedimentkjernene fra Femmilsj酶en skal sammenliknes med sedimentkjerner som ble tatt i fjorden rett utenfor Femmilsj酶en i fjor sommer. Det blir spennende 氓 se, om vi ser de samme klimaendringer samtidig i innsj酶en og i fjorden, og hvor rask endringene forplanter seg i omr氓det.

(Prosjektet er st酶ttet av Svalbard Milj酶vernfond og Arctic Field Grant)

Ansvarlig stedsutvikling i ei overoppheita verd

Stedsutvikling er sentralt i n忙ringsliv, kunst- og kulturliv, politikk, planlegging og forvalting. Vi lev i det Thomas Hylland Eriksen kallar ei overoppheita verd; med akselerande endring og vekst. Korleis drive ansvarlig stedsutvikling i ei tid kor globale kriser grip inn i lokal utvikling? Steder konkurrerer om innbyggarar, bes酶kande, arbeidsplassar og investe ringar. I strevet etter 氓 gjere seg attraktive, st氓r stedene i fare for 氓 miste sin eigenart. Korleis sikre utviklingsprosessar som tar omsyn til lokale s忙rtrekk, muligheiter og utfordringar? Og samstundes tar omsyn til globale utfordringar knytt til m.a. klimaendringar og auka mobilitet? Dette er store og viktige sp酶rsm氓l, som st氓r sentralt i mykje forsking og undervisning ved 幸运大转盘 Norges arktiske universitet.

St酶rre mangfald
Eit tydelig teikn p氓 ei overoppheita verd er auka mobilitet. Stadig fleire p氓 flukt skaper nye politiske agendaer, men ogs氓 nye kryss-kulturelle m酶te. Stedene v氓re blir meir mangfaldige, og dermed p氓 mange m氓tar meir attraktive. Men auka innvandring skaper b氓de solidaritet og spenningar. Ansvarlig stedsutvikling krev at vi finn m氓tar 氓 leve med forskjellar, utan at sosial ulikheit aukar. Det krev arenaer for kryss-kulturell samhandling, og at mangfaldet av interesser p氓 stedet blir ivaretatt i lokalt plan- og utviklingsarbeid. I forskingsprosjektet Cit-egration ser vi p氓 innovasjon i integrering i byar i nord. Dei mange nye initiativa for 氓 skape m酶teplassar p氓 tvers av forskjellar, kan l忙re oss noko om korleis vi kan leve saman som forskjellige men likeverdige.

Kva gjer turismen med stedene v氓re?
Auka mobilitet viser seg ogs氓 i form av turisme, som globalt har vokse over 400% p氓 ein generasjon. Den enorme veksten i reiselivet i nord siste 氓ra gir store muligheiter for ny n忙ringsverksemd, men reiser ogs氓 mange nye problemstillingar. Turisme inneber at steder blir produkt. Kommersialiseringa kan f氓 fram det beste ved stedene v氓re, men gjer dei ogs氓 s氓rbare. Turisme l酶ftast fram som eit viktig alternativ mot ein meir oljeuavhengig 酶konomi. Det inneber paradoks som n忙ringa, politikarar, planleggarar og kunnskapsmilj酶 m氓 ta p氓 alvor. Det krev at vi tar kloke val for 氓 f氓 den reiselivsutviklinga vi 酶nsker. Vi reiser meir, og forureinar meir. Skipsfart og flytrafikk er blant drivhusverstingane, og ei utfordring er 氓 f氓 trafikken over p氓 alternative drivstofftypar og framdriftssystem. Men turismen ber ogs氓 med seg andre fotavtrykk; milj酶messige, sosiale og kulturelle. Stadig fleire stader, som i Barcelona, Venezia og Amsterdam, blir reisande m酶tt av lokal motstand og bodskapet 芦Tourists go home禄. Ogs氓 i nord veks dei kritiske r酶ystene mot det mange opplev som turistifisering av stedene v氓re, godt illustrert gjennom skilt utanfor kyrkjegardar med 芦No camping here禄. Slitasje p氓 naturen av auka ferdsel, trengsel i boligmarknaden som f酶lge av veksten i airbnb og suvernirbutikkar som tek over handelen i bygatene v氓re er andre d酶me.

Den globale samtalen
Dette er utfordringar reiselivsn忙ringa har tatt tak i. Destinasjonsselskap og reiselivsbedrifter arbeider med 氓 utvikle berekraftige produkt og reisem氓l. Det arbeidast med 氓 lage betre strategiar for bes酶ksforvalting, inkludert utbygging av naudsynt infrastruktur. Mange steder har turismen n氓dd eit 鈥榯ipping-point鈥�, kor lokale samfunn eksisterer for turistane. Der er vi heldigvis ikkje i nord. Men vi er der kor vi er n酶ydd 氓 sikre ei reiselivsutvikling som bidrar til god stedsutvikling; som tar omsyn til lokal utvikling 鈥� og tar eit globalt ansvar. Det krev strategiar som tar aktive val, kor talet p氓 turistar ikkje er einaste m氓let p氓 suksess. Vi m氓 opne for ein diskusjon om kor stor og kva type vekst stedene v氓re t氓ler.

Reiselivsveksten er b氓de 氓rsak og resultat av ei overoppheita verd. Men, p氓peiker Hylland Eriksen, det opnar ogs氓 for den globale samtalen. Delte erfaringar gir muligheit for 氓 snakke om dei store sp酶rsm氓l p氓 ein global skala. I forsking p氓 turisme i nord har vi sett at mange av dei reisande kjem med eit 酶nske om 氓 involvere seg i det landskapet dei reiser igjennom. Dei er opptatt av klimaendringar og livsk氓r i nord. P氓 sitt beste kan turismen bidra til 氓 mobilisere sensitivitet for desse tema. Enn kor tilkortkomne og lite likeverdige slike samtalar m氓tte vere, er dei kanskje det mest lovande aspektet ved ei overoppheita verd?

Nye kunnskapsdialogar
Universitetet i Troms酶 Norges arktiske universitet har lange tradisjonar med 氓 f酶lge kunnskapen ut i sm氓 og st酶rre nordnorske samfunn. Dette er ein arv vi b酶r forvalte, gjennom 氓 stadig s酶ke nye m氓tar 氓 skape kunnskap saman med lokale utviklingsakt酶rar p氓 鈥� enten det er innan kunst og kultur, frivillig sektor, offentlig forvalting eller privat n忙ringsliv. Det er mange sp酶rsm氓l 氓 ta fatt p氓: Korleis skape inkluderande steder, som m酶ter mangfaldet av innbyggarane sine behov? Korleis legge til rette for omstilling til l氓gkarbonsamfunnet? Korleis sikre medverknadsprosessar og handtere ulike konfliktlinjer? Og korleis legge til rette for n忙ringsutvikling, kreativitet og innovasjon lokalt, slik at steder kan ta grep om eiga utvikling? I haust startar eit nytt etter- og vidareutdanningstilbod i stedsutvikling, med Lofoten som studiested. Her vil ulike akt酶rar involvert i stedsutviklingsprosessar saman ta fatt p氓 strategiar for ansvarlig stedsutvikling. Slike dialogar treng vi 氓 ta p氓 fleire arena og med mange deltakarar.

芦Idrettsstjerner kan skape magi og bidra til b氓de stolthet og holdningsendringer禄

Idrett er identitet, identitet er politikk og idrett er definitivt identitetspolitikk, noe Sametingspresident Aili Keskitalos ord i overskriften viser. Begrepet identitetspolitikk er relativt nytt i det norske ordskiftet. Lars Akerhaug skriver i Minerva at begrepet f酶rst ble tatt i bruk p氓 begynnelsen av 2000-tallet (). I et Retriver-s酶k finner Frank Rossavik i Aftenposten at bruken av begrepet f酶rst eksploderte i 2016 og 2017. Identitetspolitikk, som kan forst氓s som politisk mobilisering til fordel for en gruppe der medlemmene mener de har noe til felles, har for mange blitt noe samfunnsnedbrytende og farlig. Nettavisen Resett mener for eksempel at identitetspolitikken er 芦et angrep p氓 den vestlige frihetstanke禄. Rossavik skriver at begrepet f酶rst og fremst har blitt et skjellsord i det offentlige ordskifte ().

I en tid da verden tilsynelatende fragmenteres, er det mange som argumenterer mot identitetspolitikken som de mener akselererer splittelsen. Verden trenger heller en politikk med fokus p氓 felles verdier p氓 tvers av religion, kultur og etnisitet, et ordskifte med mindre f酶leri p氓 vegne av seg selv og sine egne og flere 芦rasjonelle argumenter禄 argumenteres det med. Identitetspolitikken har gjort minoritetene lettkrenka og gjort at minoritetsgrupper gjennom 氓 spille p氓 sine s氓re f酶lelser f氓r definere den offentlige debatten. I dette emokratiet har minoritetene tilrevet seg makt de ikke burde hatt hevdes det. Frykten er at hvis alle skal ha rett til 氓 definere sin egen identitet og f氓 sin definisjon akseptert av storsamfunnet vil samfunnet smuldre opp. Samfunnslimet vil l酶sne og vi vil miste v氓r kollektive forst氓else av oss selv; som norsk; som nordnorsk; som kvinne; som kristen. Kritikerne vil derfor ha mindre vekt p氓 identitet, i alle fall p氓 芦de andres禄 identitet. For identitetspolitikk anses som noe de andre, minoritetene, driver med.

Et eksempel p氓 dette 酶nsket om mindre identitet er reaksjonene som kom da Finn H氓gen Krogh ble tatt ut i den norske OL-troppen i 2014. Flere sametingspolitikere var stolt av at en fra S谩pmi var tatt ut. I Altaposten f酶lte lokal- og regionalpolitikeren Ruth Olsen, da i Kystpartiet (N氓r i FrP), seg 鈥渟t酶tt over 氓 bli prakket p氓 at man bor i Sameland鈥�. Et annet eksempel er Troms酶 H酶yres Bodil Ridderseth Larsen som mener at samiske navn i Troms酶 by vil endre byens identitet. Samene er jo nordmenn - de har jo norsk statsborgerskap har Ridderseth Larsen tidligere uttalt, s氓 hvorfor dette maset om skilt p氓 samisk? I f酶lge Nordlys-redakt酶r Skjalg Fjellheim har Arbeiderpartiet i Troms酶 g氓tt seg vill i identitetspolitikken. Lokalpartiets 芦intense fokus p氓 hudfarge, kj酶nn, seksualitet og etnisitet st氓r i veien禄 for videre makt i byen (). Det er ofte nettopp minoritetenes identitetskamp som ser ut til 氓 v忙re problemet. Kanskje fordi de rokker ved mange etablerte verdensbilder.

Debatten om identitetspolitikk og om de 芦s氓ra禄 og 芦lettkrenka禄 minoritetene har ogs氓 relevans for v氓r forst氓else av idretten i landsdelen. F酶rst og fremst fordi idretten er en identitetspolitisk kamparena. Det er ikke bare sametingspolitikere som 酶nsker 氓 bruke idretten som mark酶r. I v氓r landsdel har for eksempel fotballen blitt brukt politisk siden den slo rot p氓 begynnelsen av 1900-tallet. I 1930-氓ra ble suksessen til Kirkenes IF i det nordnorske fotballmesterskapet brukt aktivt av finnmarkingene i kampen for 氓 bli en del av landsdelen. Suksessen til Vard酶 AIL i det nordnorske arbeideridrettsmesterskapet i samme periode ble brukt i propagandaen for arbeiderbevegelsen. De siste 40 氓rene har Troms酶 IL og Bod酶 Glimt spilt sentrale roller i dannelsen av nordnorsk identitet. En identitet som har markert avstand til b氓de s酶ringan og til hverandre. Slik nordnorsk regionalisme, identitetsdanning eller identitetspolitikk anses i de aller fleste tilfeller som ufarlig, kanskje s忙rlig p氓 idrettsbanen.

Videre har debatten relevans fordi alle fellesskap er bygd p氓 mer eller mindre bevisste identitetsdanningsprosesser. Forskjellen er bare at majoritetenes strategiske identitetsbygging ikke har blitt benevnt som identitetspolitikk, men heller som identitetsdanning. Nordnorsk identitet er et klassisk eksempel p氓 hvordan kollektiv identitet dannes gjennom bevisst politikk. Fortellingen om nordlendingen som 芦st氓r han av禄, selv i m酶tet med utbyttende nessekonger og han stat i Oslo, er resultatet av en skapt historiefortelling. En fortelling som gjenfortelles, omformes og brukes i mange ulike sammenhenger. Nasjonsbyggingen som skapte fortellingen om Norge og oss nordmenn er et annet kroneksempel p氓 identitetspolitikk. Uten identitetspolitikk 鈥� ingen nordmenn eller nordlendinger.

Og nettopp her ligger et viktig poeng: Det er ikke bare samer, homofile, transpersoner, muslimer og andre minoriteter som driver med identitetspolitikk. Identitetspolitikk er noe alle fellesskap bedriver 鈥� ogs氓 majoriteter. Det som skiller er hvem som har makt til 氓 definere hva som er skadelig splittende identitetspolitikk og hva som er positiv og samlende identitetsdanning. De autoritative fortellingene om hvem nordlendingene og nordmennene er, er fortellinger som har blitt fortalt og er gitt autoritet av grupper med definisjonsmakt. Og det har tradisjonelt ikke v忙rt minoritetene. Minoritetene har v忙rt usynlige i disse store fortellingene. Gjennom revitalisering, politisk kamp og, i nyere tid, sosiale medier, har minoritetene tilrevet seg en sterkere stemme, en stemme til 氓 definere seg selv og som rokker ved de etablerte fortellingene om oss. Det er med andre ord ikke identitetspolitikken i seg selv som er problemet for mange, men heller hvem som har tatt identitetspolitikken i bruk. Om idrettsstjernenes magi oppfattes 氓 skape stolthet og fellesskap eller splittelse kommer derfor an p氓 hvilket fellesskap stjernene forst氓es som representanter for.

Du og jeg og gr酶nnalgen

Forskjellene i mellom oss er ikke s氓 store som en skulle tro, bakteriene derimot; de er som sn酶fnuggene.

For 200 氓r siden hadde sykdommer mystiske navn som 芦t忙ring禄 og 芦lepra禄. Enda var det ikke klart hva som for氓rsaket sykdommer og man spekulerte i om sykdom var for氓rsaket av 芦miasma禄, d氓rlig luft. Rundt 氓r 1900 oppdaget forskere som Pasteur og Koch at mikroorganismer ofte for氓rsaket mange infeksjonssykdommer, og med det kunne man begynne 氓 jobbe m氓lrettet mot sykdommer for氓rsaket av mikroorganismer.

For mange er det Alexander Fleming som st氓r for det store gjennombruddet, selv om mange flere kunne v忙rt nevnt, ved oppdagelsen av antibiotika. Med antibiotika kan man ta livet av mikroorganismer, uten 氓 skade pasienten (i motsetning til 氓relating o.l.). Men ikke alle mikroorganismer responderer p氓 samme m氓te, og derfor er det viktig 氓 vite hvilken mikroorganisme det er som for氓rsaker sykdommen. Spesielt n氓 som vi vet at antibiotikaresistens blant bakterier er blitt et problem, er det viktig at riktig behandling settes i gang fra begynnelsen av.

Ved Institutt for Kjemi p氓 幸运大转盘 Norges arktiske universitet har vi et forskningsprosjekt, MDxPol, i samarbeid med Norinnova og ArcticZymes, der m氓let er 氓 utvikle nye molekyl忙re diagnostiske verkt酶y. For i dag m氓 det ofte dyrkes bakteriekulturer for 氓 p氓vise identiteten til mikroorganismer, noe som tar lang tid og er lite spesifikt. Andre eksisterende metoder krever spesialisert utstyr som begrenser anvendelsen til st酶rre sykehus. MDxPol har som m氓l 氓 utvikle molekyl忙re verkt酶y som kan brukes der pasienten er, s氓kalt Point-of-care, om det er legekontor, lokalsykehus eller i felt.

Analyse p氓 labbenken
Teknologien vi jobber med er basert p氓 en DNA polymerase som er isolert fra en marin bakterie tilh酶rende arten 芦psychrobacillus禄 i fra det foreg氓ende forskningsprosjektet OptiZyme. En DNA polymerase er en slags kopimaskin som tar en av de to tr氓dene i DNA dobbeltheliksen og lager en kopi. For at den skal kunne starte 氓 lage kopier trenger den en kort syntetisk DNA-tr氓d. Det er ofte stor ulikhet i mellom bakterier i DNA sekvens; det er sagt at genetisk sett ligner du og jeg mer p氓 gr酶nnalger enn gram-positive bakterier ligner p氓 gram-negative bakterier. P氓 grunn av de store genetiske forskjellene mellom bakterier vil man ved strategisk design av den syntetiske DNA-tr氓den kunne fortelle direkte hvilke mikroorganismer det er som for氓rsaker sykdommen. En av DNA polymerasene vi har jobbet med kan lage kopier ved 37掳C, en enkel temperatur langt mer praktisk enn situasjonen for andre DNA polymeraser p氓 markedet som krever spesialiserte varmeblokker som kan heve og senke temperaturen fra 55掳C til 95掳C p氓 bare sekunder (i syklus etter syklus). En slik avansert varmeblokk koster fra 50000 kr og oppover, og eksisterende analyser har ofte problemer med spesifisiteten (hvor presist mikroorganismer kan identifiseres). Raskere og mer n酶yaktige metoder kan bety at pasienter tidligere blir satt p氓 riktig medisin, slik at de blir raskere friske og smitter f忙rre.

P氓 sikt er dr酶mmen 氓 f氓 DNA polymerasen til 氓 fungere ved romtemperatur slik at en ikke trenger noe utstyr; bare tilsett pr酶ven direkte til et r酶r og se etter en fargeforandring etter 20 minutter. Nye forskningsmidler vil v忙re n酶dvendig for 氓 avgj酶re om det er fremtiden eller bare science fiction.

Produkter p氓 markedetMen prosjektet har allerede levert resultater, da ArcticZymes allerede har begynt 氓 selge produkter i sin serie 芦Isopol禄 basert p氓 denne forskningen. ArcticZymes jobber mye ut mot andre bioteknologibedrifter, og det vil bli spennende 氓 se hvilke applikasjoner de kan finne for produktene. Forskning er enda mer motiverende i samarbeid med n忙ringslivet, kunnskapen vi oppn氓r skaper verdier for fellesskapet. Samtidig som den anvendte forskningen gir umiddelbare resultater, s氓 er det viktig 氓 gi plass til grunnforskningen som skal danne grunnlaget for den anvendte forskningen. Med de ressursene som er gitt oss som nasjon har vi et s忙rlig ansvar for 氓 st酶tte ogs氓 den mer risikable forskningen.

鈥漇mall is Beautiful鈥� eller 鈥滲igger is Better鈥�?

鈥漇mall is Beautiful. A Study of Economics as if People Mattered鈥� er tittelen p氓 en bok som f酶rste gang ble utgitt i 1973. Mer enn f酶rti 氓r senere er E. F. Schumachers ideer fortsatt aktuelle og kan belyse de store psykisk helseutfordringer vi st氓r ovenfor.

Til tross for 酶kt velstand siden 1970-氓rene har vi ikke blitt lykkeligere. If酶lge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil depresjon i 2020 v忙re det nest st酶rste helseutfordring i de vestlige land og mer enn 300 millioner mennesker er p氓 verdensbasis rammet av depresjon. Ferske tall viser at det i 2016 var 614 som begikk selvmord i Norge, et tall som er h酶yere enn de 25 forutg氓ende 氓rene, mens 鈥漛are鈥� 135 d酶de i trafikken.

I boken 鈥漇mall is Beautiful鈥� fra 1973 presenterer Schumacher sterke argumenter for 氓 bygge nasjonal og internasjonal 酶konomi omkring behovene som utg氓r fra lokalsamfunnet og ikke fra st酶rre bedrifter og kooperasjoner; at 酶konomien skal tjene folket og ikke at folket skal tjene 酶konomien. If酶lge Schumacher vil dette v忙re den eneste muligheten for 氓 skape et menneskelig og milj酶messig b忙rekraftig samfunn.

En av Schumachers hovedbekymringer er misbruket og degraderingen av menneskeheten og milj酶et i navnet av 鈥漡igantismen鈥�, en kombinasjon av forestillingene om at 鈥漹ekst er bra鈥� og at 鈥漛igger is better鈥�. Han viser til at den moderne organiseringen omgjorde mennesker til anonyme tannhjul i en stor maskin og fjernet all glede i arbeidet.

Tilsvarende hevder han at det 酶konomiske systemet er de-humaniserende ved at det tas beslutninger med utgangspunkt i profitt heller enn i lokalsamfunnets behov. Slik opplever mennesker en 酶kende avstand til der hvor viktige beslutninger tas for deres liv og for lokalsamfunnet de lever i.

Schumacher foresl氓r derfor 氓 utvikle lavkost og sm氓-skala teknologi som et alternativ til h酶ykost og stor-skala teknologi der mennesker har kontroll over eget arbeid, egne livsbetingelser, og der det er plass for menneskelig samhandling. Han hevder at menneskelig lykke aldri kan oppn氓s kun gjennom materiell velstand.

Schumacher var 酶konom men hans konklusjon om 氓 g氓 tilbake til personsentrert 酶konomi er overraskende sammenfallende med psykologisk kunnskap om hva som skaper god psykisk helse. Sentrale psykologiske n酶kkelord i denne sammenheng er behovet for tilknytning, sosial st酶tte, opplevelse av kontroll, meningsfullhet, samt h氓p og tro p氓 fremtiden.

Fra et evolusjonsperspektiv kan 酶kt forekomst av flere fysiske og psykiske helseplager forklares med feiltilpassethet mellom v氓re forfedres milj酶 og dagens moderne samfunn. 脴kt forekomst av kardiovaskul忙re lidelser, overvekt og diabetes II kan eksempelvis forklares som en konsekvens av 酶kt mattilgang, endrede matvaner og redusert fysisk aktivitet.

Tilsvarende kan det hevdes at det psykososiale milj酶et i det moderne samfunn er sv忙rt forskjellig fra v氓re forfedres milj酶 der man levde med begrensede materielle ressurser i sm氓 stabile grupper basert p氓 gjensidig st酶tte og relativ frihet til 氓 distansere seg fra andre fiendtlige individer.

Slik kan frykt og nedstemthet forst氓s som opprinnelig funksjonelle forsvarsreaksjoner ovenfor trusler i milj酶et, men som i moderne tid har utviklet seg til dysfunksjonelle tilstander; angst som en kronisk fryktreaksjon ovenfor trusler som individet ikke kan ta kontroll over eller flykte fra; depresjon som kronisk nedregulering av positiv affekt og motivasjon n氓r individet opplever mangel p氓 tilknytning, frav忙r av sosial st酶tte og lite kontroll over egne ressurser.

Psykologiske teorier om hva som skaper sunne og lykkelige mennesker, og motsatt hva som f酶rer til psykisk uhelse, har til felles at de vektlegger betydningen av at barn vokser opp med trygge voksne som de kan knytte seg til, at de opplever mestring og sosial st酶tte, at de f氓r erfare at de kan p氓virke sine omgivelser og bli verdsatt for sine evner og kompetanse.

Samtidig viser evolusjonspsykologien at mennesket ogs氓 har et nedarvet behov for 氓 tilh酶re mindre, stabile samfunn med gjensidig st酶tte, et behov som blir utfordret n氓r sosiale og kulturelle fellesskap g氓r i oppl酶sning gjennom 酶kt globalisering og sentralisering, og n氓r internasjonale f酶ringer overtar for lokalpolitiske valg og kontroll over ressurser.

Gjennom massemedia og digital kommunikasjon har verden blitt mindre og vi knytter sosiale relasjoner til mennesker i alle verdenshj酶rner. Dette kan v忙re en god utvikling gjennom muligheten for 酶kt solidaritet og felles ansvar for jordkloden. Men det er samtidig viktig 氓 v忙re bevisst hva som er de nedarvede psykologiske forutsetningen for at mennesker kan leve lykkelige og meningsfulle liv. Hvis vi glemmer dette, vil vi ikke bare risikere en klimakrise men ogs氓 en menneskelig krise.

Psykologer kan mer enn 氓 v忙re terapeuter. Vi besitter viktig kunnskap som kan benyttes utenfor terapirommet; i samfunnsplanlegging og helsefremmende tiltak. Psykologer kan bidra med kunnskap om hva som er viktig for 氓 bygge gode n忙rmilj酶 slik at familier, enslige og eldre kan oppleve tilh酶righet og sosial st酶tte, og at barn og unge f氓r trygge og gode oppvekstbetingelser. Psykologer b酶r derfor delta i politiske debatter om hva som skaper b忙rekraftige lokalsamfunn, og derigjennom god psykisk helse og meningsfulle liv.

I 氓r er 幸运大转盘 Norges arktiske universitet 50 氓r. Sentralt for den politiske beslutningen om 氓 etablere et universitet i Nord-Norge var samfunnsoppdraget 氓 utdanne h酶yt kvalifiserte fagpersoner med forskningsbasert kunnskap om landsdelen. I dag p氓g氓r en omfattende internasjonalisering ved alle universitet og h酶yskoler i Norge. Det er selvsagt viktig 氓 delta i det internasjonale forskningsmilj酶et, men 幸运大转盘 Norges arktiske universitet m氓 aldri glemme 氓 ivareta sitt opprinnelige samfunnsoppdrag, nemlig 氓 bidra til 氓 utvikle og ivareta lokalsamfunnene i Nord-Norge.

Alt er smittsomt. B氓de TV-serier og l酶ping. Og influensa. Hva smittes du av i h酶st?

L酶ping er uhyre smittsomt. En kamerat av meg flyttet inn i et nytt nabolag i fjor. Han startet plutselig 氓 l酶pe. I det nye nabolaget har alle boliger stuevinduer fra gulv til tak. Dette gjorde umiddelbart stua til et utstillingsvindu for egen livsf酶rsel. L酶ping er et etablert samlingspunkt i dette nye nabolaget. Treningskl忙r henger til lufting p氓 alle verandaer. Det var ikke lenger mulig 氓 bruke hele s酶ndagen i sofaen. Utstillingen i vinduet hans m氓tte endres. Kameraten min kj酶pte joggesko og ble raskt inkludert i flokken. Han sier de har det g酶y sammen. I 氓r sprang han sin f酶rste halvmaraton. Han er smittet.

TV-serier er ogs氓 smittsomt. En n氓v忙rende professor p氓 幸运大转盘 fortalte meg at hun p氓 80-tallet begynte p氓 en ny arbeidsplass der alle fulgte med p氓 Dallas via svensk TV. Dallas var TV-serien som irriterte og fascinerte oss, lenge f酶r vi fikk Paradise Hotel og Ex on the beach. P氓 den gamle arbeidsplassen hennes var ikke Dallas et tema. P氓 den nye arbeidsplassen var det Dallas for alle pengene. Hun strittet imot, men p氓virkningskraften var sterk. Etter en m氓neds tid var hun like hekta som sine nye kolleger. De fikk mye 氓 snakke om. Hun var blitt smittet.

Fortell meg om noe som ikke er smittsomt! Fjellturer, snusbruk, drikkevaner, farge p氓 baderomfliser, hva som er gangbar julebelysning og hvordan vi skal feire barnebursdager. Alt dette er smittsomt. Vi p氓virkes langt borte fra; via reklame, bloggere og anbefalinger fra Helsedirektoratet. Vi p氓virkes ogs氓 av v氓re n忙re og bekjente; via arbeidsplassen, nabolaget og Facebook. De n忙re p氓virkningskreftene er kanskje de sterkeste. Din og min livsf酶rsel er et resultat av valg vi har tatt, bevisst eller ubevisst. P氓 bakgrunn av hvem vi er og hvordan vi har det rundt oss. Og kanskje aller mest hvem vi har rundt oss?

Vi vet mye om hva som er sunt. Livsf酶rselen v氓r henger utvilsomt sammen med helsa v氓r. Vi er godt kjent med hvilken livsf酶rsel som holder oss friske og 酶ker trivselen. Bevegelse, gulr酶tter og frisk luft. Likevel f酶lger kun en tredjedel av oss anbefalingen om 30 minutters daglig fysisk aktivitet som gj酶r oss andpusten og svett. Kun 茅n av fire spiser de anbefalte 5 om dagen av gr酶nnsaker, frukt og b忙r. Og, tross iherdig innsats fra oss selv og lovgivning, er 15% av oss fortsatt r酶ykere.

Det hadde v忙rt en skikkelig opptur for folkehelsa om Helsedirektoratets anbefalinger om 酶kt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og r酶ykestopp festet seg enda sterkere hos oss. Hadde anbefalingene f氓tt st酶rre p氓virkningskraft om de var godt etablert i v氓r egen bekjentskapskrets?

Fra Det helsevitenskapelige fakultet ved 幸运大转盘 Norges arktiske universitet p氓g氓r mange typer forskningsprosjekter innenfor medisinsk og helsefaglig forskning. Det utg氓r flere store befolkningsunders酶kelser herfra. 脡n av dem er Troms酶unders酶kelsen.

Troms酶unders酶kelsen ble startet i universitetets tidlige barndom. Troms酶s befolkning har med jevne mellomrom blitt forespurt om 氓 delta. Og Troms酶v忙ringene har stilt opp til gangs. Det har gitt oss unike helsedata fra starten i 1974 og fram til i dag. I Troms酶unders酶kelsen studerer vi m酶nstre i helse og sykdom. Vi unders酶ker hvordan helsa v氓r endrer seg over tid. Hvem holder seg friske og hvem blir syke? Det kalles epidemiologi, som er l忙ren om helsetilstanden i en befolkning. Vi studerer hvor skoen trykker. Hva sliter folk med? Hvordan st氓r det til med v氓r mentale helse, tannhelsen og hjertehelsen? Det handler ikke bare om spredning av virus og bakterier. Vi studerer ogs氓 epidemier av r酶yking og overvekt.

I dag er det mange flere av oss som er overvektige enn det er r酶ykere. N氓r Troms酶unders酶kelsen startet for over 40 氓r siden var det helt motsatt. Da var r酶yking mye vanligere enn overvekt. F酶rst n氓r vi vet hvordan st氓a er, kan vi gj酶re noe med det.

Fra gamle dager ble epidemiologisk forskning delt inn i studier av smittsomme og ikke-smittsomme faktorer og tilstander. Utbredelsen av 氓rets influensa eller gule stafylokokker i halsen din er eksempler p氓 studier av smittsomme tilstander. Hvem som foretrekker gulr酶tter framfor godteri, eller om sofaen eller ultral酶pene kan drepe deg, er eksempler p氓 studier av ikke-smittsomme faktorer. Men kanskje vi b酶r slutte med 氓 skille mellom det smittsomme og det ikke-smittsomme? Kanskje alt vi gj酶r er smittsomt. B氓de stafylokokker og sofasliting.

Influensasesongen starter for alvor om noen f氓 uker. Da skal vi dele virus, p氓 arbeidsplassen og i nabolaget. Blir du smittet av influensa i 氓r? Hva med l酶pevanene til naboen? Eller TV-seriene som kollegene f酶lger med p氓? Du velger. Sammen med de rundt deg? God helsebringende h酶st!

Hvor kommer maten fra?

Mat er v氓rt prim忙re behov. Folk flest tenker kanskje ikke s氓 mye over hvordan den er produsert. Barn opplever fra tidlig alder at det meste av det man spiser kommer fra butikken. Trenger egentlig barn 氓 vite noe mer enn dette? I fjor h酶st havnet en norsk barnehage i internasjonalt s酶kelys da det ble publisert bilder i sosiale medier fra barnehagens bes酶k til et reingjerde. Barna fikk der se hvordan slakting av rein foregikk i et mobilt feltslakteanlegg. Ogs氓 nasjonalt vakte saken stor oppsikt og debatt. Bildene som ble trukket frem var blodige. Det ble brukt sterke ordelag b氓de for og imot 氓 la barn f氓 oppleve slakting av dyr. Nylig m氓tte NRK 鈥� programmet 芦Folkeopplysningen禄 sende en sladdet versjon av et program der kjendiser slaktet en sau for 氓 lage m氓ltid. Kjendisene var redd for folks reaksjoner p氓 at de deltok p氓 dette. Det er tydelig at dette med slakting engasjerer. Det er naturlig 氓 sp酶rre seg om vi er blitt fremmedgjort for naturens sammenhenger. Hvor mye b酶r vi vite om hvor maten kommer fra? Og n氓r og hvordan passer det 氓 f氓 innblikk i dette?

I boka Last child in the woods fra 2009 beskriver forfatteren forfatteren Richard Louv hvordan amerikanske barn er fremmedgjort for naturen. Det er relevant 氓 stille seg sp酶rsm氓let om ogs氓 norske barn har f氓tt en distanse til naturens sammenhenger. I tidligere tider hadde en stor del av befolkningen tett kontakt med produksjon og h酶sting av mat 鈥� b氓de i form av planter, fisk og kj酶tt. I dag er f忙rre involvert i matproduksjon. Imidlertid er det 氓 h酶ste fra naturen en del av den norske tradisjonen. Regjeringen p氓peker, i Stortingsmelding 18 om friluftsliv, at h酶sting av b忙r, planter og andre spiselige ressurser derfor b酶r inng氓 som en del av oppl忙ringen av den unge generasjonen. Blant annet for 氓 skape kunnskap om natur og b忙rekraftig utvikling. Barnehagen er omtalt som en viktig akt酶r i denne oppl忙ringen. H酶stingsaktiviteter er ogs氓 forankret i Rammeplan for barnehagen der det sl氓s fast at barn skal bli kjent med naturens mangfold og oppleve en tilh酶righet til naturen. Videre skal barna skal f氓 innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til m氓ltid. 芦Ville禄 matressurser i form av b忙r og plantedeler er tilgjengelig for en veldig stor del av norske barnehager. Ogs氓 andre ressurser slik som sj酶mat, fisk og kj酶tt kan h酶stes av barnehager - avhengig av lokalisering.

Det vekker neppe s忙rlig debatt p氓 sosiale medier 氓 publisere bilder av barn som plukker b忙r eller andre spiselige vekster. Men kunnskapen om hva som kan h酶stes og spises kan v忙re mangelfull i befolkningen. Det er et stort utvalg av arter og smaker 氓 utforske. I v氓r forskning i en nordnorsk barnehage s氓 vi hvordan barn og voksne i fellesskap utforsket dette mangfoldet og b氓de fikk en voksende forst氓else for naturen og nye smaksopplevelser. Det 氓 la barn fiske i sj酶 eller ferskvann er antagelig heller ikke kontroversielt. Slike aktiviteter begrenses kanskje mer av kunnskap, interesse og praktiske forhold. Vi s氓 i v氓r forskning hvordan barna sammen med engasjerte voksne fikk studere fiskene, l忙re forskjeller p氓 arter, utforske hva fiskene spiste og tilberede fangsten til ulike fiskeretter. Barn som ikke var spesielt glade i fisk valgte likevel 氓 smake. S氓 var det dette med kj酶tt. Barnehagen vi fulgte tok barna med p氓 rypejakt, p氓 snarefangst og til samlingsgjerde for rein. De dro ut sammen med trygge voksne som hadde forberedt b氓de barna og seg selv p氓 det de skulle v忙re med p氓. Barna fikk se rein som ble slaktet og fikk studere det d酶de dyret p氓 n忙rt hold. De som i sosiale medier uttalte at 芦Det er s氓nt som dette som skaper psykopater. Det er s氓 inhumant og barbarisk som det kan bli!禄 (sitat Dagbladet.no 12.01.17) skulle selv opplevd hvordan barna reagerte ved reingjerdet. Vi har gjort gjentatte observasjoner, og det var lite 芦psykopati og barbari禄 氓 observere. Tvert imot utviste barna respekt, og reflekterte over at dyr m氓 d酶 dersom mennesker skal spise kj酶tt. Barna i v氓rt studium viste stor interesse for dyras biologi, b氓de i felt og da de senere fikk partere et reinslakt i barnehagen. Sammen med trygge og deltakende voksne fikk de oppleve og samtale om hvor maten kommer fra 鈥� fra jord til bord. Gjennom 氓 delta p氓 h酶sting fra naturen fikk barna b氓de f酶rsteh氓ndskjennskap om naturen og ta del i nordnorsk kulturarv.

Rammeplan for barnehagen fastsl氓r at barnehagen skal fremme barns l忙ring og danning. Barnehagen skal bidra til at barna opplever tilh酶righet til naturen. Barn som f氓r oppleve naturen gjennom blant annet h酶sting slipper kanskje 氓 oppleve den fragmenterte virkelighetsopplevelsen som Louv beskriver. Det er ikke slik at alle n酶dvendigvis skal dra til et reingjerde eller ta barna med p氓 jakt. Men alle som jobber med oppl忙ring av barn og unge har et ansvar for barns kunnskap og danning p氓 alle plan. Ogs氓 det som omfatter hvor maten kommer fra.

Kan teknologi redde vannet v氓rt?

Vann. Den st酶rste skatten v氓r. Vannet er n酶dvendig for at liv skal oppst氓 og eksistere. Vi bruker vannet som drikkevann, i fiskeri og jordbruk, for energiproduksjon og rekreasjon.

Den norske kysten har alltid hatt en n酶kkelrolle for befolkningen. Det n忙ringsrike havet har gitt grunnlaget for en av verdens st酶rste fiskeindustrier. Hvorfor er det s氓 mye fisk i havene rundt Norge?

Det n忙ringsrike vannet gir grunnlag for at fytoplanktonene skal oppst氓. Fytoplanktoner er sm氓 organismer, og kan oppfattes som en type alge. De befinner seg p氓 bunnen av de marine 酶kosystemene og er en viktig forutsetning for livet. N氓r fytoplankton er tilstede, vil havet bli rikt p氓 liv.

Endringer i forekomsten av fytoplanktonene p氓virker hele 酶kosystemet i havet. 脴kende menneskelig aktivitet og klimaendringer har allerede f酶rt til signifikante endringer. Det er blitt observert nedgang i bestanden av sj酶fugler, og fisk har forflyttet seg til nordligere breddegrader. Disse endringene har f氓tt mye oppmerksomhet. Kontinuerlig overv氓king gir oss kunnskap om tendensen i endringene av det marine biologiske mangfoldet som har en stor vitenskapelig, kommersiell og industriell betydning.

Hvordan kan vi kontinuerlig overv氓ke havomr氓der som har en enorm utbredelse? Svaret ligger i verdensrommet: ved bruk av satellitter. Satellittene kan avbilde hele overflaten av jordkloden i l酶pet av noen f氓 dager. Dette vil si at vi kan f氓 informasjon om de samme havomr氓dene nesten hver dag, avhengig av oml酶pstiden til den gitte satellitten. Dataen er gratis tilgjengelig, og enkelt 氓 f氓 tak i.

I dag finns det mange satellitter som er laget for 氓 overv氓ke livet i havet. Hva kan s氓 en satellitt egentlig se? Hvordan kan den overv氓ke livet i havet?

Fytoplanktoner, akkurat som landplanter, bruker fotosyntese for 氓 produsere oksygen og sukker fra karbondioksid og vann ved hjelp av sollys. Den fotosyntetiske prosessen starter med 氓 absorbere lys. Dette skjer i klorofyllmolekulet, som alle gr酶nne alger har. Klorofyll kan ta opp lys bare p氓 bestemte b酶lgelengder av det synlige lyset, nemlig bl氓tt og r酶dt lys. Dette betyr at n氓r det er mange alger, ser havet gr酶nt ut, mens uten fytoplanktoner ser det bl氓tt ut. Denne karakteristiske egenskapen ved klorofyll kan benyttes i satellitt overv氓kning.

De satellittene som har som form氓l 氓 samle inn informasjon om havet, b忙rer et instrument, som kan m氓le spektralinnholdet i lyset som forlater havet. Dette representerer signaturen til sammensetningen av dette vannet, inkludert mengden av klorofyll. For 氓 kunne forst氓 sammenhengen mellom det m氓lte signalet ved sensoren p氓 satellitten og det faktiske klorofyll innholdet i havet, m氓 vi ha m氓linger ogs氓 fra vannet. Det vil si at vi m氓 dra ut i havet for og ta vannpr酶ver som m氓 v忙re synkronisert med satellittoverflygningen. Vannpr酶vene blir analysert i laboratoriet for 氓 utvinne klorofyll innholdet. N氓r vi har b氓de satellittm氓lingene og det tilsvarende faktiske mengden av klorofyll tilgjengelig, kan vi bruke disse s氓kalte 鈥榤atchup鈥� dataene for 氓 etablere matematiske sammenhenger mellom disse. Denne matematiske modellen blir i neste omgang anvendt til dataen fra satellitter for 氓 produsere klorofyllkart.

Satellitten ser hverken klorofyll eller alger direkte, men den kan samle inn informasjon om de spektrale egenskapene til lyset fra vannet. De matematiske algoritmene kan brukes for 氓 indirekte kartlegge fytoplanktonene ved hjelp av satellittdataene. Metoden har v忙rt dokumentert 氓 gi p氓litelige estimater av klorofyll n氓r det avbildede omr氓det er dominert av fytoplanktoner, vanligvis i 氓pent hav.

Overv氓kning av livet i havet langs kysten er mer utfordrende p氓 grunn av den 酶kte kompleksiteten av vanninnholdet. Elvene og bekkene tar med seg sedimenter, som sammen med menneskelig aktivitet tilf酶rer andre stoffer i havet. Disse stoffene, som for eksempel sedimenter, skygger signalet fra klorofyll. Vi kan ofte se at en elv eller strand ved kysten kan se gulbrun ut. Det er fremdeles alger i vannet, men vi ser ikke den gr酶nne fargen lengre. Dette gjelder ogs氓 for sensorene p氓 satellittene. De kan heller ikke estimere klorofyll i kystomr氓dene n氓r vannet er dominert av andre stoffer i tillegg enn klorofyll.

Heldigvis har teknologien en l酶sning p氓 dette ogs氓. Algoritmer basert p氓 maskinl忙ring kan anvendes for 氓 kartlegge liv i omr氓der hvor de klassiske modellene mislykkes. Maskinl忙ring er datadrevet l忙ring hvor algoritmene l忙rer sammenhengen mellom de forskjellige vannkomposisjonene og satellittm氓lingene. Denne metoden kan brukes for 氓 overv氓ke havet langs norskekysten. I dag er det velkjent praksis 氓 bruke maskinl忙ring for 氓 kartlegge klorofyll i kystomr氓der.

Den teknologiske utviklingen har f酶rt til at vi i dag har mulighet til 氓 kontinuerlig overv氓ke de marine 酶kosystemene og vannkvaliteten b氓de lokalt og globalt. Vi har dermed n酶kkelen til 氓 forst氓 de p氓g氓ende endringene og den menneskelige innvirkningen. Dette kan hjelpe oss til 氓 ta de rette beslutningene n氓r vi bestemmer hvordan og i hva slags grad vi skal bruke naturressursene v氓res. Ved 氓 identifisere de s氓rbare omr氓dene kan den menneskelige aktiviteten tilpasses. Dette kan bidra til en b忙rekraftig forvaltning av ressursene i havet.

Vi feirer nordlyset

N氓r 幸运大转盘 鈥� Norges Arktiske Universitet feirer sitt 50-氓rs jubileum er det naturlig at nordlyset er med.

Forskning p氓 nordlyset har en lang og 忙rerik tradisjon her nord. Med Nordlysobservatoriet som en solid institusjon f酶rti 氓r f酶r universitetet ble etablert var det naturlig at nordlysforskningen ble en av hj酶rnesteinene i dannelsen av universitetet. Nordlysobservatoriet er velkjent internasjonalt, og n氓r vi nevner 鈥漈he Auroral Observatory 鈥� for godt voksne forskere i utlandet vet de n酶yaktig hvor det ligger. Nord-Norge er et ypperlig omr氓de 氓 utf酶re vitenskapelige observasjoner av nordlyset fra. Vi har et relativt mildt klima under nordlyssonen og en god infrastruktur sammenlignet med andre steder p氓 v氓r breddegrad.

Historikk
Det hele startet med at Kristian Birkeland etablerte verdens f酶rste nordlysobservatorium p氓 Haldde toppen ved Alta i 1899. Her kartla man blant annet nordlysets h酶yde en gang for alle. Halddeobservatoriet har n氓 f氓tt status som 鈥滺istorical Site鈥� av 鈥漈he European Physical Society鈥� i 2018, som det eneste i Norge noensinne. Observatoriet var i drift frem til 1926, men i mellomtiden hadde man begynt 氓 bygge Geofysen i Troms酶 der v忙rvarslinga holder hus i dag. Her utf酶rte Ole A Krogness magnetiske m氓linger, og man kan dermed si at nordlysforskningen i Troms酶 med dette startet i 1919. Nordlysobservatoriet ved Prestvannet i Troms酶 ble bygget i 1928 og innviet i 1930. Den kjente mursteinsbygningen kom senere og ble innviet i 1972 da Nordlysobservatoriet ble en del av universitetet. Da startet ogs氓 undervisningen i matematikk og fysikk i disse lokalene.

Arven fra pionerene
Observasjoner av nordlyset og m氓linger av jordas magnetfelt var sentrale aktiviteter i de tidligere 氓r p氓 Nordlysobservatoriet. Kristian Birkeland hadde allerede p氓vist nordlysets sammenheng med partikler fra sola.

Da andre verdenskrig var i emning, ble radiob酶lgeforplantning i ionosf忙ren, alts氓 den delen av atmosf忙ren som inneholder ladete partikler, et sentralt tema. Dette har f氓tt store ringvirkninger helt frem til i dag med avanserte radarsystem, jordobservasjon fra satellitt og virksomheten p氓 Ksat.

P氓 slutten av sytti-tallet ble det etablert aktivitet i grunnleggende plasmafysikk., som sammen med radiob酶lgeforplantning og kosmisk geofysikk danner en arv som er tydelig tilstede i v氓r virksomhet den dag i dag.

Nordlyset og romv忙r
Romv忙r er en betegnelse som forskerne har satt p氓 tilstanden i v氓r atmosf忙re og ionosf忙re n氓r sola har sine utbrudd og sender str氓ling og partikler med h酶y hastighet mot jorda. Selv om nordlyset bare er 茅n av effektene av solstormer som m氓 overv氓kes, er det likevel sv忙rt viktig ved v氓re breddegrader. N氓r nordlyset opptrer, betyr det at milliarder av sm氓 partikler som elektroner og protoner har kommet inn i v氓r atmosf忙re og avgitt energi i store mengder. Dette setter i gang fysiske fenomen som for eksempel 酶kning i elektriske str酶mmer, elektrontetthet og forstyrrelser i jordas magnetfelt. Strukturer i tettheten vil vekselvirke med satellittsignal. Ved sterke nordlysutbrudd f氓r vi feil informasjon om posisjon og satellittkommunikasjonen blir forstyrret. Kraftledninger kan bli satt ut av spill, og oljeleting m氓 settes i bero. Forst氓else av romv忙r har etter hvert f氓tt stor samfunnsmessig betydning p氓 grunn av v氓r avhengighet av rombasert teknologi. All forskning p氓 nordlyset ved 幸运大转盘 bidrar til bedre romv忙rvarsling, og 幸运大转盘 har ogs氓 en egen avdeling som arbeider med varsling av romv忙r 鈥� NOSWE.

Fremtiden
Forskere p氓 nordlys ved 幸运大转盘 har i all hovedsak benyttet seg av et stort radarsystem - EISCAT - som ble bygget under nordlyssonen i Nord-Fenno-Skandinavia p氓 begynnelsen av 1980-tallet. Det har til n氓 v忙rt det mest effektive systemet for 氓 utforske nordlyset, men man har ogs氓 brukt optiske instrumenter, satellitt- og rakettdata samt registreringer av jordas magnetfelt i tillegg.

I takt med utviklingen innenfor instrumentering og teknologi, vil vi snart f氓 muligheten til 氓 studere nordlyset i enda mer detalj. Et nytt radarsystem - EISCAT_3D 鈥� er under konstruksjon i Skibotn, og det vil bli det mest moderne radaranlegget i sitt slag i hele verden. Det skal komme i drift i 2021, og ha stasjoner b氓de i Finland og Sverige i tillegg til hovedstasjonen i Skibotndalen. En mottakerstasjon p氓 Andenes er ogs氓 planlagt i siste fase av byggingen.

Radaren vil best氓 av omtrent 10 000 sm氓 master arrangert i et felt som ligner en bikube. Disse mastene blir styrt elektronisk og kan hurtig stilles inn slik at vi kan f酶lge nordlyset slik det brer seg over himmelen. I tillegg vil vi kunne ta data fra flere h酶yder samtidig. Med flere stasjoner kan vi dermed ta et 3-dimensjonalt radarbilde av nordlyset over de h酶ydene som trengs. Det betyr at vi vil v忙re i stand til 氓 芦se禄 nordlyset med radaren i n忙r sann tid. Da gj酶r det ingenting om vi har overskya v忙r!

NordlysnettverkVed universitetet har vi n氓 dannet et nordlysnettverk p氓 tvers av flere enheter og fakulteter. Vi planlegger et arrangement p氓 Nordlysobservatoriet i november hvor vi presenterer historie, kunst, musikk, myter, turisme og forskning relatert til nordlyset. Hjertelig velkommen.

Hvorfor skal vi bry oss om Arktiske hav?

Det er lett 氓 tenke at Arktiske havomr氓der er langt borte; et m氓l for ekspedisjoner og for spesielt interesserte - som forskerne i det store nye prosjektet Arven etter Nansen, som drar ut med den nye isbryteren Kronprins Haakon.

Det kan v忙re vanskelig 氓 se at Arktiske hav har betydning for v氓re liv i Troms酶- og at v氓re liv her har betydning for Arktiske hav. Men s氓nn er det faktisk.

For 氓 vise hvordan vil jeg fortelle om torsken, og la den v忙re guide. Den er et godt eksempel p氓 hvordan v氓re omr氓der og Arktis henger sammen og p氓virker hverandre. Til gjensidig glede, som ogs氓 f酶rer med seg et ansvar.

Den norsk-arktiske torsken gyter i Lofoten og langs kysten v氓r om vinteren. Rogn som ikke havner p氓 middagsbordet v氓rt, klekkes og slipper l酶s enorme mengder sm氓 torskelarver. Torskelarvene blir med havstr酶mmene nordover; Golfstr酶mmen 鈥� eller Atlanterhavsstr酶mmen som den egentlig heter. Str酶mmen tar med seg torskelarver, men ogs氓 n忙ringsstoffer, plankton og varme nordover til Barentshavet, der torskelarvene skal vokse seg store. N忙ring og varme transporteres nordover og gir grunnlag for de store fiskeriene i Barentshavet. Vi har forvaltet dem godt 鈥� etter at vi gikk p氓 en smell p氓 1980-tallet. Da h酶stet vi mer enn det var grunnlag for, og bestanden ble mindre og mindre.

En stor forskningsdugnad den gangen ga kunnskap om 酶kosystemet og havstr酶mmene i den isfrie delen av Barentshavet. Gjennom gode og systematiske observasjoner og godt samarbeid med russerne kan vi i dag h酶ste forsvarlig av rikdommen 氓r etter 氓r. Ikke bare i Barentshavet, men ogs氓 langs kysten v氓r n氓r torsken sv酶mmer s酶rover for 氓 gyte p氓 gamle trakter. Da kommer den tilbake, stor og rik p氓 lever og rogn. Et resultat av n忙ring den har samlet i l酶pet av 氓rene i Barentshavet.

Barentshavet og arktiske havomr氓der er viktig for oss som matfat, og som en viktig 酶konomisk b忙rebjelke som har gitt grunnlag for norsk bosetting og kultur i over 1000 氓r.

N氓 er de nordlige delene av Barentshavet i stor endring. Det er en endring vi ser over hele Arktis, men den er ekstra stor nord i den delen av Barentshavet som kan v忙re dekket av havis om vinteren. Havisen kommer seinere om h酶sten og brytes opp tidligere om v氓ren, den er tynnere, og den dekker et mindre omr氓de.

Endringer i det fysiske milj酶et gir endringer i 酶kosystemet. Nye arter klarer seg lenger nord. Torsken v氓r har tatt i bruk nesten hele Barentshavet, og forsyner seg n氓 av blant annet polartorsk fra matfatet til sel og sj酶fugler i omr氓det rundt iskanten. Der har de mer arktiske artene holdt 氓rlig kalas n氓r oppblomstring av alger gir perioder med overskudd av mat etterhvert som isen smelter og brytes opp, og lyset slipper til.

Det er ikke bare havisen og 酶kosystemet som er i endring. Milj酶gifter blir med hav- og luftstr酶mmer nordover. 脴kt CO2 i atmosf忙ren p氓virker havet og gj酶r det surere. Endringer i havtemperatur og isdekke i Arktis er antatt 氓 p氓virke v忙rsystemene v氓re selv om ikke sammenhengene er helt klare enda; ikke bare v忙ret i Barentshavet, men ogs氓 i Nord-Norge og lenger s酶r.

Arktiske temperatur og havisforhold kan p氓virke v忙ret v氓rt.

For 氓 forst氓 hvordan klima- og 酶kosystem henger sammen, hvordan Arktis og omr氓dene lenger s酶r henger sammen, m氓 vi etablere helt nye samarbeid i forskningen, p氓 tvers av fagdisipliner og tradisjoner. Det har vi gjort i forskningsprosjektet Arven etter Nansen, der mer enn 150 meteorologer, klimaforskere, kjemikere, biologer, fysikere og geologer fra 10 ulike forskningsinstitusjoner i Norge skal jobbe sammen i 6 氓r for 氓 forst氓 sammenhengene. P氓 denne m氓ten vil vi blant annet kunne gi et grunnlag for 氓 beregne hvor mye torsk vi kan fiske i Barentshavet i framtida. Vi p氓 幸运大转盘 Norges arktiske universitet har f氓tt tilliten og ansvaret for 氓 lede dette arbeidet. Tilliten er basert p氓 kunnskap forskerne har bygd opp om havomr氓dene i nord de siste ti-氓rene gjennom forskning, og tokt med FF Helmer Hanssen som er universitetet sitt isg氓ende forskningsfart酶y.

Forskerne i Arven etter Nansen har n氓 f氓tt et nytt og sterkere isbrytende forskningsfart酶y, Kronprins Haakon, akkurat som Nansen bygde og seilte ut med Fram for 125 氓r siden for 氓 studere Polhavet. Nansen sitt Arktiske Polhav er i endring, og vi m氓 samle nye data for 氓 forst氓 sammenhenger som kan gj酶re oss til kloke forvaltere av dette store havomr氓det som blir tilgjengelig n氓r isen forsvinner.

Norge har et ansvar for 氓 skaffe kunnskap om og ta vare p氓 havomr氓dene v氓re i Arktis, slik at vi kan forvalte dem godt.

Nansen skj酶nte for over 100 氓r siden at torskefiskeriene i Lofoten hang sammen med temperaturen p氓 Atlanterhavsstr酶mmen. I dag m氓 vi m氓 forst氓 hvordan v氓re handlinger, klimaet og 酶kosystemene i nord og langs kysten henger sammen. Slik at vi kan nyte godt av torsken og vandringene den gj酶r, og rikdommen i Barentshavet ogs氓 de neste hundre氓rene.

Fjellet 鈥� elsket og fryktet

Hvis du sp酶r meg hvor jeg aller helst vil v忙re, hvor jeg er som mest lykkelig, da sier jeg - i fjellet. Jeg elsker fjellet, men frykter det ogs氓.

For fire 氓r siden tok fjellet nesten livet av meg og to av mine venner. Planen v氓r var 氓 g氓 en kort tur for 氓 se et heng vi ikke hadde kj酶rt f酶r. Vi visste at det var svake lag i sn酶dekket, men p氓 kartet hadde vi sett at vi kunne n氓 henget ved 氓 g氓 opp en slak 氓s. P氓 vei opp h酶rte vi flere kollapser i sn酶dekket. Vi bestemte oss for 氓 snu, men m氓tte bare f氓 litt mer h酶yde slik at vi kunne f氓 noen svinger p氓 vei ned. Whumpf! Et svakt lag i sn酶en kollapset og spredte seg opp fjellsiden til et brattere terreng. En b酶lge p氓 to meter kastet oss inn blant tr忙r. Vi overlevde, men p氓dro oss flere brudd.

Jeg har tenkt mye p氓 hva som skjedde den dagen for fire 氓r siden, og p氓 hva som gikk galt. Hva ligger bak beslutningene jeg tar i fjellet?

Siden v氓ren 2017 har jeg drevet det tverrvitenskapelige forskningsprosjektet White Heat. M氓let er 氓 finne frem til det som motiverer folk til 氓 ta risiko. S氓 langt har vi funnet at mange foretrekker 氓 kj酶re trygt, men er villige til 氓 akseptere h酶yere risiko n氓r skikompisene 酶nsker det. Vi har ogs氓 funnet ut at menn er mer positive til risiko. De vurderer sine evner til 氓 ferdes i bratt terreng som h酶yere, og blir oftere tatt av skred enn kvinner. Tidligere forskning i psykologi og 酶konomi viser blant annet at vi ofte f酶ler oss trygge n氓r vi er kjent med milj酶et, at vi selv tar 忙ren for n氓r ting g氓r bra, og skylder p氓 uflaks n氓r det g氓r d氓rlig. Vi finner det ofte vanskelig 氓 gi opp d氓rlige investeringer, og vi ser det vi vil se for 氓 f氓 det vi 酶nsker.

S氓 hva med oss den dagen for fire 氓r siden?

Vel, min kj忙reste og jeg hadde nettopp v忙rt i Wyoming og st氓tt p氓 ski (et av verdens mest ustabile sn酶dekker). Vi tenkte at vi hadde tatt gode beslutninger, siden det ikke hadde g氓tt galt en eneste gang i USA. N氓 var vi i en fjellbygd i Sverige der vi ofte har g氓tt p氓 tur. Snille fjell i v氓re 酶yne. Vi f酶lte oss hjemme, trygge og overmodige n氓r det gjaldt v氓r evne til 氓 evaluere sn酶dekket.

Vi hadde bestemt m氓let for turen allerede dagen f酶r. Sikten var drit, vi s氓 ikke terrenget ovenfor oss, men vi hadde bestemt oss. Da vi h酶rte kollapsene i sn酶dekket var vi allerede p氓 vei, og 氓sen var jo trygg, s氓 da kunne vi jo fortsette en bit til. Vel oppe over tregrensa inns氓 vi at plan A (kj酶re henget) ikke var forsvarlig, men plan B (氓 kj酶re 氓sen ned) var altfor kjedelig. Vi hadde jo g氓tt hele veien opp, s氓 da kunne vi likevel ta noen steg til, for vi m氓tte jo f氓 i hvert fall tre svinger. Vi fortsatte 氓 investere i en d氓rlig plan.

Jeg kan en del om sn酶, men jeg stoler ikke helt p氓 mine vurderinger. Jeg er alltid redd for 氓 酶delegge stemninga. N氓r jeg f酶ler frykt, sier jeg det, men jeg er alltid usikker p氓 om frykten er basert p氓 en korrekt evaluering av situasjonen eller om jeg ser sp酶kelser. Hvis noen andre 酶nsker 氓 kj酶re og sier at de tror at det er stabilt, vil jeg ikke v忙re en kjedelig skikompis som maser hele tiden.

Jeg var redd den dagen for fire 氓r siden, men 酶nsket 氓 f氓 st氓 p氓 ski, og s酶kte etter tegn p氓 at sn酶en var stabil. Jeg husker godt hvordan jeg kuttet ut en sn酶 blokk for 氓 se hvor enkelt det var 氓 f氓 det 氓 l酶sne. Det var vanskelig. Jeg m氓tte bruke mye kraft, men da blokket gikk til brudd, gikk det fort, og bruddet var glatt. Jeg valgte 氓 fokusere p氓 at det var vanskelig 氓 f氓 blokket til 氓 g氓 til brudd. Jeg s氓 det jeg 酶nsket 氓 se.

Vi gjorde mange dumme ting. S氓 hva har jeg l忙rt? Jeg har l忙rt at jeg m氓 l忙re mer om sn酶 og terreng slik at jeg kan stole p氓 mine vurderinger. Jeg har l忙rt at jeg ikke kan overlate ansvaret for 氓 ta beslutninger til andre selv om de f酶ler seg sikre. Jeg m氓 v忙re sikker. At det ikke er verdt 氓 holde kjeft for 氓 v忙re en "god" skikompis. Jeg m氓 v忙re bevisst p氓 om hjernen min jukser med meg; f酶ler jeg at det er trygt eller vet jeg at det er det? Jeg har fortsatt mange sp酶rsm氓l, men jeg h氓per at min og andres forskning vil gi svar. Jeg 酶nsker 氓 ferdes trygt i fjellet, for fjellet er jo livet.

Er same- og urfolksrett viktig?

Det er stadig noen som lurer p氓 hvorfor samer skal ha rett til naturressursene. De fortjener et svar.

I forbindelse med at Universitet i Troms酶 鈥� Norges arktiske universitet fyller 50 氓r er jeg blitt utfordret p氓 disse h酶yst relevante sp酶rsm氓lene. Mange vil nok hevde at svaret er opplagt, mens andre vil mene at dette ikke er noe landet b酶r bruke ressurser p氓. 聽G氓r vi til pensumlitteraturen i faget samerett p氓 幸运大转盘, boka Samerett av Susann Skogvang, stilles det opp fire grunner for hvorfor samiske rettigheter b酶r ivaretas. Selv om dette n酶dvendigvis ikke er en utfyllende begrunnelse, er det et nyttig utgangspunkt.

Moralsk og politisk ansvar
En f酶rste begrunnelse ligger i et statlig 酶nske om 氓 gj酶re opp for gammel urett, n忙rmere bestemt fornorskingspolitikken. Den ga seg ikke bare utslag i at samisk spr氓k ble marginalisert, fra 1902 til 1965 innebar den at staten bare kunne selge jord til norske borgere 芦som kan tale, l忙se og skrive det norske Sprog og benytter det til daglig brug禄. Dette var jord som inntil midten av 1800-tallet ikke engang var betraktet som statens jord.

For det andre begrunnes det i behovet for 氓 bevare og utvikle et kulturelt mangfold i Norge. Det innbefatter vern av spr氓k og kultur til urfolk og nasjonale minoriteter. En tredje begrunnelse ligger i fortsettelsen av den forrige, at det er 芦n酶dvendig med s忙rrettigheter for 氓 oppn氓 reell likestilling禄 mellom folkegrupper, noe som ogs氓 er den folkerettslige begrunnelsen for et minoritetsvern og som kommer til uttrykk i . En fjerde grunn ligger ogs氓 i folkeretten og er at urfolk er egne folk med rett til selvbestemmelse.

Begrunnelsene er som nevnt gode utgangspunkter. Norge har utvilsomt en moralsk forpliktelse etter over 100 氓r med fornorskning, kulturelt mangfold er etter de flestes mening en verdi for samfunnet, og etnisk og spr氓klig likestilling er noe Norge har forpliktet seg til etter internasjonal rett. At urfolk har rett til selvbestemmelse fremg氓r av (art. 3), som Norge gikk i front for at FN skulle vedta, og som om lag 150 land i dag st氓r bak. I regjeringene i de Nordiske landenes utkast til fra i januar 2017 er det for 酶vrig enighet om at 芦Det samiske folket har rett til selvbestemmelse禄.

Kongeriket Norge er grunnet p氓 territoriet til to folk
Det er imidlertid en begrunnelse for hvorfor same- og urfolksrett er viktig som ikke kommer klart fram blant de fire punktene ovenfor, og som etter mitt skj酶nn b酶r tydeliggj酶res. Det er at kongeriket Norge er grunnet p氓 territoriet til to folk, noe som ble erkjent av . Senere er det gjentatt av landets regjering som . Begge folkene som har v忙rt i landet siden f酶r dets grenser ble trukket, har rett til 氓 kunne utvikle sin kultur og sitt spr氓k. Og da m氓 det rettslig regulering til, da minoritetsfolket, i kraft av sitt antall, ikke vil v忙re i stand til 氓 ivareta sin kultur, spr氓k og samfunnsliv ad demokratisk vei p氓 lik linje med majoritetsfolket. I dette ligger kjernen av sameretten som fag, lovreglene som verner samisk kultur og landrettigheter, og det faktum at 幸运大转盘 har hatt samerett som fag i over 30 氓r.

Grunnleggende samisk rettsvern utfordres
Enkelte vil si at samene har f氓tt det de m氓tte ha krav p氓 av rettigheter og rettsvern og at storsamfunnet n氓 b酶r sette foten ned for ytterligere krav. Realiteten er at mye av det som ble oppn氓dd fram til starten p氓 2000-tallet slik som sameloven, og finnmarksloven, i dag utfordres. I 2011 foreslo for eksempel FrP i Stortinget at Norge skal med samisk spr氓kforvaltningsomr氓de.

Rettsavklaringsprosessen i Finnmark, som er Norges bidrag til 氓 oppfylle ILO-169s krav om anerkjennelse av urfolks landrettigheter, har til tross for at Finnmarksloven sl氓r fast at 芦Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark禄, etter ti 氓r ikke avdekket en kvadratmeter med kollektivt eid samisk land.

Finnmarkseiendommen (FeFo), som skulle bidra til 芦禄 med 芦en ny grunnforvaltning der finnmarkingene selv f氓r eierr氓digheten 鈥� mens staten trekker seg ut av grunneierrollen i Finnmark禄 er i stedet blitt en organisasjon som ikke skiller seg vesentlig fra sin forgjenger Statskog og som er motpart til folk i Finnmark i mange saker.聽 FeFo, som skal ivareta samisk selvr氓derett, kvier seg heller ikke for 氓 prosedere i strid med samiske interesser eller i sp酶rsm氓l av viktighet for samene 鈥� fremfor 氓 ta rapport酶rens r氓d til etterretning.

Innen reindriften forsvant en betydelig del av det indre selvstyret da , noe som 氓pnet for krevende reduksjonsvedtak i reintall, ogs氓 n氓r det gjaldt reineiere i oppstartsfasen med sm氓 flokker. Nylig s氓 vi resultatet av , hvor domstolens flertall ikke fant at en 40-prosents reduksjon for en siidaandel med 116 rein, var i strid med retten til 氓 ut酶ve egen kultur. Denne saken er for 酶vrig bare en del av et bilde som viser at viktige samiske sp酶rsm氓l blir flyttet fra de politiske arenaer over til domstolene; i 2017 ble hele tre samerettslige saker behandlet av h酶yesterett.

Alt dette tilsier at same- og urfolksrett er viktig og at det fortsatt trengs m氓lrettet arbeid for 氓 ivareta samenes rett til land, vann og naturressursene. At noen fortsatt vil mene 鈥� stikk i strid med Storting, regjering og H酶yesterett 鈥� at samene ikke er urfolk og at det ikke er behov for verken samerett som fag eller 氓 ivareta samisk spr氓k, kultur og samfunnsliv 鈥� f氓r s氓 v忙re sin sak. Det understreker bare betydningen av fagets og rettsvernets viktighet.

Nytt liv med ny teknologi for deg med diabetes

Troms酶-milj酶et har de siste 15 氓rene forsket p氓 selvhjelpssystemer for personer med diabetes. I dag omfatter forskningsgruppen ansatte og studenter ved 幸运大转盘, Nasjonalt senter for e-helseforskning og helsepersonell ved UNN som behandler pasienter med diabetes. Vi har ogs氓 et meget godt samarbeid med pasientorganisasjonen Diabetesforbundet. Forskningsgruppen er internasjonal. I flere av prosjektene samarbeider vi med forskere fra Europa og USA. For tiden arbeider seks doktorgradsstudenter og en postdoktor med prosjekter innen diabetes.

Til 氓 begynne med var forskningen konsentrert om automatisk tilgang til blodsukker-verdier. Her ble det utviklet en Bluetooth sender som kunne kobles direkte til den enkeltes blodsukkerm氓ler. P氓 denne m氓ten ble blodsukkerverdiene direkte overf酶rt til personens smarttelefon og i noen tilfeller ogs氓 videresendt til foreldre/foresatte. Rundt 2005 startet vi arbeidet med v氓rt forskningsverkt酶y "Diabetesdagboka". Dagboka ble utviklet som en del av Eirik 脜rsands doktorgradsavhandling. I doktorgradsstudiet arbeidet Eirik tett sammen med en gruppe p氓 12 personer med type 2 diabetes. Disse deltok aktivt i utvikling og testing av Diabetesdagboka. Alle deltakerne ble utstyrt med v氓r egenutviklete stegteller med Bluetooth tilkobling for automatisk overf酶ring til smarttelefonen. Et 6 m氓neders kontrollert studie av bruken av dagboka viste at langtidsblodsukkeret (HbA1C) hadde g氓tt ned og at brukerne ble mer fysisk aktive (ca. 1000 flere skritt/dag). Mange av de som deltok i gruppen for over 10 氓r siden anvender fortsatt Diabetesdagboka.

Diabetesdagboka registrerte brukerens m氓l, blodsukkerm氓linger, antall steg per dag og matinntak. Disse er alle viktige parametere som m氓 balanseres for 氓 oppn氓 et stabilt blodsukkerniv氓. I tillegg inneholdt dagboken ulike tips for hvordan en best mulig kunne oppn氓 et stabilt blodsukker innenfor anbefalte grenseverdier. I dagens versjon kan man ogs氓 registrere kalorier, medisinbruk, vekt og den har en s酶kefunksjon for 氓 kunne finne tilsvarende situasjoner bakover i tid slik at en kan l忙re av tidligere erfaringer. Det kan v忙re at man er i ferd med 氓 innta en rett, dessert, eller lignende, som man sjeldent spiser. Ved at appen leter opp lignende situasjoner kan man studere blodsukkerniv氓 f酶r og etter m氓ltidet for disse, samt hvor mye insulin en har tatt, for 氓 f氓 hjelp til 氓 finne en optimal mengde insulin tilpasset det kommende m氓ltidet. Hovedsiden i dagboka viser siste blodsukkerm氓ling, mengde insulin, antall minutter med fysisk aktivitet og siste m氓ltid (gram karbohydrater eller antall kalorier). I tillegg vises en oversikt over antall blodsukkerm氓linger de siste 24 timer som har v忙rt henholdsvis under, normale (4-10 mmol/l) og over anbefalte blodsukkerverdier. Nedre del av hovedsiden viser en graf med utviklingen av blodsukkerverdiene det siste d酶gnet.

For tre 氓r siden utviklet vi ogs氓 en smartklokke-versjon av Diabetesdagboka. Denne var fullt integrert med smarttelefon-utgaven og ble sv忙rt godt mottatt av de som tok den i bruk. Diabetesdagboka er fritt tilgjengelig via Google Play og App Store og benyttes i dag av flere tusen bruker i Norge, USA og Tsjekkia.

Diabetesdagboka har etter hvert blitt til en familie av ulike verkt酶y for personer med diabetes type 1 og type 2. For barn med diabetes har vi utviklet en l酶sning hvor en lampe for eksempel plassert i foreldres hjem, skifter farge i takt med endringene i blodsukkerverdier til barnet. Hver gang barnet m氓ler blodsukkeret, eller barnets kontinuerlige blodsukkerm氓ler (CGM) registrerer en ny verdi, s氓 blir denne ogs氓 oversendt til lampen. Er lampen gr酶nn er m氓lingene innenfor anbefalte verdier, er den gul er blodsukkeret for h酶yt. R酶dt lys varsler om for lavt blodsukker. I tillegg kan utviklingen av blodsukkeret vises p氓 en skjerm.

Konseptet med 氓 distribuere blodsukkerverdier har vi tatt med oss til sosiale media og gruppebasert kommunikasjon. Her har vi studert hvordan pasienter bruker og kommuniserer med hverandre via sosiale media. Et av v氓re eksisterende prosjekter inneb忙rer 氓 ta i bruk minidisplays, dvs. sm氓 skjermer og kontrollerutstyr, som s氓 kan brukes til 氓 fortl酶pende presentere egne blodsukkerverdier samt verdiene til de 酶vrige i gruppen. Dersom medlemmene i gruppen benytter kontinuerlig blodsukkerm氓lere s氓 vil de andre medlemmene i gruppen kunne f酶lge utviklingen av hverandres blodsukker 24/7. Dersom en av medlemmene i gruppen f氓r alt for lavt blodsukker, noe som i verste fall kan v忙re d酶delig, s氓 kan de 酶vrige medlemmer ta kontakt, og om n酶dvendig opps酶ke vedkommende, enten selv eller via andre, for 氓 f氓 gitt livsviktig behandling.

Et annet p氓g氓ende forskningsomr氓de er motivasjon - hvordan motivere personer med diabetes til 氓 f酶lge behandlingsopplegget sitt? Her forsker vi p氓 hvilke mekanismer som kan bidra til at personer med diabetes f酶lger og optimaliserer behandlingsopplegget. I dette arbeidet inng氓r blant annet utvikling av seri酶se spill for barn og ungdom med diabetes.

Noen ganger kan det hende foreldrene ikke strekker til i oppf酶lgingen av barnet med diabetes. I et av v氓re prosjekter laget vi en digital hjelper som kontinuerlig kan f酶lge med barnets blodsukker. Ved hjelp av en oppdatert versjon av den klassiske Furby-dukken s氓 kan dukken kommunisere med barnet, svare p氓 sp酶rsm氓l, og gi r氓d om blodsukkeret er for h酶yt eller lavt. Dvs. barnet blir fortalt at det m氓 kontakte sine foreldre f酶r det tar mer insulin. I disse dager starter en Italiensk student med utvikling av en juice-maskin, som basert p氓 rapportering av for lavt blodsukker skal fylle opp et glass med optimal mengde sukkerholdig drikke til brukeren med diabetes. Til sommeren starter en polsk student med utvikling av en skryte/sladre funksjon som skal brukes av grupper som vil passe p氓 hverandres blodsukker.

Vi forsker ogs氓 p氓 avanserte modeller for prediksjon av blodsukker. Et av v氓re mest ambisi酶se prosjekter omhandler elektronisk sykdomsoverv氓king hvor vi fors酶ker 氓 avdekke unormale 酶kninger i blodsukkeret som ikke kan forklares p氓 annen m氓te enn at vedkommende har en infeksjon som f氓r blodsukkeret til 氓 stige unormalt mye.

Da tidligere kunnskapsminister Torbj酶rn R酶e Isaksen i 2016 presenterte status for medisinsk forskning i Norge fremhevet han i sin tale ved UiO tre forskningsgrupper, hvorav den ene var v氓r gruppe. V氓rt u忙rb酶dige m氓l er at dette ikke er siste gang en norsk kunnskapsminister har grunn til 氓 fremheve forskningen v氓r.

B酶r nordnorsk natur r酶dlistes?

I 2015 kom fjellrype og lirype p氓 den nasjonale r酶dlista for truede arter. Rypene h酶rer til det mindretallet av arter som overv氓kes systematisk i norsk natur, slik at bestandstrender kan estimeres og r酶dlisting vurderes. For rypene hadde trenden v忙rt s氓 negativ at de ble plassert i kategorien 芦n忙r truet禄. Dette vekket oppsikt, fordi ryper er v氓rt viktigste sm氓vilt. Her i nord har ryper en spesiell posisjon fordi de finnes b氓de h酶yt og lavt, og gjerne i n忙rmilj酶et der folk bor.

Fridtjof Nansen bidro til at forskning p氓 ryper kom i gang i Norge. Nansen var fascinert av at rypebestandene svingte s氓 kraftig fra 氓r til 氓r. I 1914 holdt han et innledningsforedrag p氓 et temam酶te om 芦Vekslinger i rypebestanden禄, der mange av landets fremste naturforskere var tilstede. Professor Nansen hevdet at temaet hadde s氓 stor vitenskapelig og forvaltningsmessig betydning at forskning burde igangsettes. I forsamlingen var det enighet om at denne forskningen burde f氓 en bred tiln忙rming, fordi mange faktorer i 酶kosystemet kunne potensielt styre rypebestandenes dynamikk.

Dessverre fikk norsk rypeforskning aldri den brede 酶kosystemtiln忙rmingen som Nansen og hans kolleger etterlyste for over 100 氓r siden. Derfor er ikke 氓rsaken(e) til rypenes n氓v忙rende r酶dlistestatus kjent. Det som allikevel er rimelig sikkert, er at r酶dlistingen ikke skyldes en normal bestandssvingning. Til det har bestandsnedgangen v忙rt for langvarig og for stor. Lirypebestanden i Troms er n氓 p氓 et gjennomsnittsniv氓 som bare er en liten br酶kdel av det den var p氓 1970-tallet.

Det sterkeste indisiet p氓 at noe unormalt har skjedd med rypene, er at ogs氓 andre arter har hatt tilsvarende bestandstrender. Dermed har rypene f氓tt et trist selskap p氓 r酶dlista. R酶dlistingen av flere arter som h酶rer til Nord-Norges bj酶rkeskoger og fjellvidder, tyder p氓 at disse 酶kosystemene er i endring. Endringenes omfang er ufullstendig kjent fordi bare en liten andel av artsmangfoldet er overv氓ket og fordi 氓rsakssammenhenger ikke er klarlagt. Denne kunnskapsmangelen skyldes frav忙ret av 酶kosystembasert overv氓kning, dvs. overv氓kning som i et langsiktig perspektiv inkluderer alle de viktigste artene og sammenhengene i 酶kosystemet. 脴kosystembasert overv氓kning krever betydelig st酶rre ressurser, kompetanse og innsats enn overv氓kning av et f氓tall arter.

Til tross for utilstrekkelig overv氓kning, kan allikevel noen endringer i nordnorsk natur allerede n氓 tilskrives er varmere klima. Et eksempel er nye lauvmakkarter (bj酶rkem氓lere) som har ekspandert nordover og 酶delagt flere tusen kvadratkilometer med bj酶rkeskog 鈥� med negative konsekvenser for andre arter i dette 酶kosystemet. Et annet eksempel er at lemen氓rene kommer sjeldnere p氓 grunn av mer mildv忙r p氓 vinteren. Dette gj酶r at andre arter i fjell酶kosystemet, som p氓 ulike m氓ter f氓r et naturlig l酶ft i lemen氓rene, n氓 har d氓rligere vilk氓r.

Internasjonalt arbeides det med 氓 lage kriterier for r酶dlisting av klodens 酶kosystemer. I Norge har regjeringen nylig satt i gang et lignende arbeid for 氓 vurdere tilstanden til alle norske 酶kosystem. Det er vesentlig mer utfordrende 氓 finne kriterier for r酶dlisting av hele 酶kosystem enn for artene enkeltvis. 脴kosystemer er komplekse fenomener, noe som fordrer at mange egenskaper m氓 ses i sammenheng n氓r det skal vurderes om et 酶kosystems helhetlige integritet er i faresonen. 脴kosystembasert overv氓kning m氓 ligge til grunn for slike vurderinger. Det er derfor en vesentlig hemsko at det ikke har blitt brukt tilstrekkelige ressurser p氓 denne type overv氓kning i norsk sammenheng. Et unntak er Havforskningsinstituttets 酶kosystemtokt i Barentshavet. Et annet unntak er Klima酶kologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) som ledes av 幸运大转盘. COAT er n氓 under oppbygning p氓 Svalbard og i Finnmark ved hjelp av store bevilgninger til forskningsinfrastruktur fra Norges forskningsr氓d og Troms酶 forskningsstiftelse.

I full drift skal COAT levere data og analyser som kan svare p氓 om naturen i det nordligste Norge b酶r r酶dlistes. Dessverre er det grunn til 氓 frykte en slik r酶dlisting kan skje i relativt n忙r fremtid. Klimaprognosene tilsier at arealer i nordomr氓dene som n氓 har fjellbj酶rkeskog, fjell og tundra, om noen f氓 ti氓r vil ha et klima som er vesentlig varmere enn det som kan opprettholde slike kuldetilpassede 酶kosystem. Hva slags 酶kosystemer og arter som kommer i stedet, vil kun fremtidig overv氓kning kunne vise 鈥� fordi det ikke er mulig 氓 gi p氓litelige langtidsprognoser for 酶kosystemer som utsettes for s氓 radikale klimap氓virkninger. Det er likevel viktig at 酶kosystemoverv氓kningen har st酶rre ambisjoner enn kun 氓 gi passiv dokumentasjon. Behovet for proaktiv, kunnskapsbasert forvaltning vil v忙re spesielt presserende for 酶kosystemer som er i rask endring. Derfor skal COAT ha en tett samhandling med rettighetshavere og myndigheter for 氓 kunne bidra til l酶pende vurdering av hva som kan v忙re den mest hensiktsmessige forvaltningen av nordnorsk natur i et nytt klima.

Ungdomstiden 鈥� en livsfase som setter spor

Ungdomstiden kan v忙re en s氓rbar tid. Overgangen fra barndom til voksen alder kan medf酶re mange utfordringer. Gjennom de siste 20 氓rene har 幸运大转盘 Norges arktiske universitet hatt en bred og omfattende ungdomsforskning innen sosiologi, pedagogikk, psykologi og medisin. Ved Det helsevitenskapelige fakultetet har flere enn 10 000 ungdommer deltatt i ulike sp酶rreskjemaunders酶kelser om psykisk og fysisk helse og i tillegg over 1100 ungdommer i Fit Future's helseunders酶kelser. Felles for alle ungdomsunders酶kelsene er en h酶y svarprosent. Det gir oss en genuin mulighet til 氓 danne oss et bredt bilde av nordnorsk ungdoms levek氓r og helse.

Ungdomshelseunders酶kelsen i Nord-Norge (UHNN) er en av flere langsg氓ende ungdomsunders酶kelser ved 幸运大转盘. Flere enn 4 800 ungdommer fra hele Nord-Norge er fulgt fra 10. klasse og ti 氓r fram i tid. En rekke forhold ved 10. klassingers liv som forholdet til venner, familie og skole, kulturell og etnisk tilh酶righet, psykisk og fysisk helse var noen tema som ble unders酶kt med sp酶rreskjema i 2003鈥�05. I 2014 ble disse dataene til blant annet Norsk pasientregister. Det ga oss muligheten til f酶lge utviklingen til deltakerne fra ungdomsskolen til ung voksen alder. Hva har vi s氓 l忙rt om ungdomshelse?

I UHNN har vi sett p氓 forekomsten av angst-, depresjons- og ADHD- symptomer, atferdsvansker, selvskading og selvmordtruet atferd, opplevelsen av belastende livshendelser samt muskelsmerter. De fleste nordnorske ungdommene rapporterer om god eller sv忙rt god helse. Likevel er det en viss andel av ungdommene som sliter med psykiske vansker eller smertetilstander som ellers i landet.

Seksuelle overgrep og vold fra jevnaldrende og voksne har vist en sterk sammenheng med flere psykiske vansker. Omtrent 9 prosent av jentene i Finnmark og 6 prosent ellers i landsdelen hadde opplevd seksuelle krenkelser. Ogs氓 guttene i Finnmark l氓 h酶yere enn ellers i landet, men likevel langt lavere enn jentene (cirka 3 prosent). Tallene viser at det er de ungdommene som opplever minst foreldrest酶tte og foreldrekontroll, mer psykiske syke foreldre og mer atferdsvansker som opplever mest overgrep.

Nesten en fjerdedel av 10. klassingene rapporterte at de hadde skadet seg selv med vilje eller slitt med selvmordstanker. En fjerdedel av disse har ogs氓 pr酶vd 氓 ta sitt eget liv og totalt sett hver tiende nordnorske ungdom. B氓de selvskading og selvmordstanker viste en sammenheng med opplevelsen av belastende livshendelser og da spesielt seksuelle overgrep, opplevd vold eller mobbing. Ungdom med ADHD og muskelsmerter opplevde ogs氓 flere belastende livshendelser enn ungdom uten disse problemene. Ogs氓 angst- og depresjonsvansker var n忙rt knyttet til vanskelige familie- og venneforhold, men ogs氓 til lav skoletrivsel.

Ved 氓 koble data fra Ungdomshelseunders酶kelsen med data fra ulike registre kan vi si noe om utviklingen av psykisk s氓 vel som fysisk helse fra 10. klasse til ung voksen alder. Muskelskjelettplager i 10. klasse var hyppig forekommende og jo flere smertesteder, jo sterkere var sammenhengen med angst og depresjon. Totalt sett var det 16鈥�17 prosent av alle 10. klassinger i Nord-Norge som senere ble brukere av et voksenpsykiatrisk tilbud, mens vel 40 prosent av unge voksne med muskelsmerter i ungdomstiden hadde behov for et tilbud i psykisk helsevern som unge voksne og da p氓 grunn av angst og depresjonsvansker. At ungdommers psykiske vansker ofte presenteres gjennom kroppslige smerteplager er viktig 氓 kjenne til for 氓 kunne gi riktig behandling s氓 tidlig som mulig.

B氓de Ungdomshelseunders酶kelsen i Nord-Norge (UHNN) og tidligere ungdomshelseunders酶kelser har vist ingen eller sm氓 etniske forskjeller i psykisk helse eller smertetilstander mellom samisk og ikke-samisk ungdom. Imidlertid er det store variasjoner i den samiske gruppen avhengig av hvor du bor, kj酶nn, identitet, spr氓k og kulturell praksis. Som for mange andre urfolk, p氓virkes emosjonelle problem som angst og depresjon sterkest av kulturelle forhold. Mens sosio酶konomiske forhold som foreldres inntekter har en viss betydning for psykisk helse blant ikke-samisk ungdom, er ikke dette like tydelig blant samisk ungdom. Derimot er forholdet til familien og de kulturelle normene viktige og da spesielt for samiske gutters psykiske helse.

Forskning p氓 90-tallet viste at samisk ungdom og foreldrene i mindre grad enn ikke-samiske brukte rusmidler. Dette hadde ogs氓 sammenheng med l忙stadianismens fotfeste i de samiske milj酶ene p氓 den tid. Denne forskjellen synes etter ti 氓r 氓 v忙re utvisket og kan ha en sammenheng med st酶rre grad av kulturell tilpasning mellom det norske og det samiske samfunnet. S氓 hva med andre kulturelle faktorer?

Mange minoritetsungdommer opplever rasisme og diskriminering. Dette gjelder ogs氓 samiske ungdommer som bor utenfor de samiske kjerneomr氓dene. I v氓r unders酶kelse var etnisk diskriminering den kulturelle faktoren som sterkest bidro til angst og depresjonsvansker hos samisk ungdom. Resultatene v氓re viste at samisk spr氓kkompetanse og deltakelse i kulturelle aktiviteter sammen med god mestringsf酶lelse var forbundet med mindre angst og depresjon hos samiske gutter. For samiske jenter bidro disse forholdene til 氓 redusere ogs氓 atferdsvansker. Et interessant funn var at en sterk etnisk identitet f酶rte til 酶kte psykiske vansker. Dette kan muligens forklares med at samisk ungdom med en sterk samisk identitet er de som st氓r frem og forsvarer samiske verdier og dermed ogs氓 er mer utsatt for etnisk diskriminering. For samisk ungdom var en sterk tilknytning til det norske samfunnet en beskyttelsesfaktor mot angst og depresjon. Dette kan forst氓s som at en tokulturell identitet er viktig for minoritetsungdoms trivsel og helse.

God psykisk helse er et resultat av b氓de biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer og utvikles fra tidlig barndom. Belastende livshendelser og negative forhold i familie og n忙re omgivelser kan bidra i motsatt retning. Ungdomsforskere ved 幸运大转盘 har en viktig rolle i formidlingen av forskningsresultater for 氓 酶ke kunnskap og tilrettelegge for god forebygging.

Metanlekkasjer i et varmere Arktis

Flere milliarder tonn av klimagassen metan er lagret under havbunnen i Arktis som gasshydrat, en frossen blanding av metangass og vann. Jorda blir stadig varmere, og oppvarmingen er over dobbelt s氓 h酶y i Arktis som i resten av verden. Hva vil skje med disse frosne klimagass-lagrene n氓r temperaturen stiger og gasshydratene tiner?

Metan 鈥� en farligere klimagass enn CO2
En klimagass 鈥� eller drivhusgass 鈥� er en gass i atmosf忙ren som absorberer varmestr氓ling fra jorda og bidrar til drivhuseffekten 鈥� oppvarming av jordas overflate. Metan er den nest viktigste klimagassen, etter karbondioksid, CO2. Over et tidsforl酶p p氓 100 氓r, har metan et oppvarmingspotensial som er over 28 ganger h酶yere enn CO2, og vil derfor kunne p氓virke hvor raskt oppvarmingen av jorda skjer.

Konsentrasjonene av metan i atmosf忙ren har 酶kt jevnt siden den industrielle epoken startet sent p氓 1700-tallet. Dagens metanverdier er nesten det tredobbelte av tidligere, naturlige maksimums-verdier fra de siste 800 000 氓r. I dag kommer omtrent 60 prosent av metanutslippene fra menneskeskapte kilder, som forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra olje- og gassinstallasjoner, utslipp fra dr酶vtyggere, rismarker og avfallsdeponier. Disse utslippene bidrar til oppvarming av jorda og havene, som igjen kan 酶ke utslippene av metan fra naturlige kilder, og dermed gi klimaendringene en selvforsterkende effekt.

Metanlekkasjer 鈥� langsomme utslipp versus storskala gassutbl氓sninger
Vi har p氓vist jevn og sakte utstr酶mming av metanbobler fra havbunnen p氓 tusenvis av steder i Arktis. Samme fenomen er p氓vist langs andre kontinentalmarginer p氓 jorda. Fenomenet kan sees ved hjelp av ekkolodd, og ser ut som bobles酶yler av gass. Noen av disse s酶ylene kan rekke s氓 mye som 800 meter opp fra havbunnen, men det er sjelden de n氓r havoverflata og atmosf忙ren. Metanen blir drevet av g氓rde med havstr酶mmene, blir spist opp av bakterier og andre mikroorganismer i vannet og havbunnen, eller danner kjemiske forbindelser i havet. Slik kan sakte utstr酶mming av metangass p氓virke det lokale milj酶et i havet, men ikke det globale klimaet. Men, metangass kan ogs氓 slippe ut som gassutbl氓sninger og i enorme mengder. Vi har sett det p氓 land: de siste 氓rene har et titalls kratre, opp mot 100 meter brede, dukket opp i permafrosten i Sibir. Russiske kolleger foresl氓r at det er metan-utslipp som har for氓rsaket disse kratrene. Lignende, bare mye st酶rre, metankratre er p氓vist p氓 havbunnen i Barentshavet. Forskere ved CAGE har benyttet 幸运大转盘s forskningsfart酶y 芦Helmer Hanssen禄 til studier av disse.

Over 100 gigantiske havbunnskratre, opp mot 1000 m breie og 40 m dype er kartlagt i et omr氓de s酶r酶st for Svalbard der flere tusen metans酶yler er registrert i vanns酶ylen. Av mindre kratre fins det trolig tusenvis i omr氓det. V氓re studier tyder p氓 at kratrene er for氓rsaket av storskala utbl氓sninger av metangass fra gasshydrater som tinte da det store isdekket som l氓 over hele Nord-Europa trakk seg tilbake for 12000 氓r siden. V氓re resultater tyder p氓 at slike storskala metanutbl氓sninger var vanlige i tiden etter siste istid, da gasshydrater og permafrost tinte relativt raskt i et stadig varmere klima.

En tikkende klimabombe?
Forskere ved CAGE, 幸运大转盘 bruker tverrfaglige metoder og teknologi i utforskning av komplekse gasshydrat-systemer i Arktis. Vi studerer gasshydrat-lagrenes st酶rrelse og form, og gassens kilder. I tillegg ser vi p氓 酶kosystemer p氓 havbunnen og i vannet som lever av denne gassen. Vi overv氓ker gassutslipp til vannet og atmosf忙ren og studerer gasshydratenes utvikling gjennom tusener av 氓r samtidig som vi beregner deres stabilitet i en varmere fremtid. 幸运大转盘s nye, isg氓ende forskningsfart酶y 芦Kronprins Haakon禄 氓pner opp tidligere utilgjengelige, isdekte farvann for slike studier.

Dagens h酶ye verdier av metan i atmosf忙ren er hovedsakelig for氓rsaket av menneskeskapt aktivitet. Lite tyder p氓 at naturlige lekkasjer av metan fra dagens arktiske havbunn p氓virker atmosf忙ren i betydelig grad. Imidlertid er kratrene i Barentshavet bevis for at metanutslipp kan v忙re storskala og skje br氓tt. Slike storskala metanutbl氓sninger har h酶yt potensial for 氓 n氓 atmosf忙ren. De er ogs氓 modeller for hvilke typer metanutslipp vi kan forvente oss 氓 se i omr氓der der dagens store isdekker trekker seg tilbake, som rundt Gr酶nland og Antarktis. Utslipp av klimagasser fra menneskeskapt aktivitet kan reduseres ved mottiltak. Men hvis et varmere klima f酶rer til tining av gasshydrater og permafrost, med p氓f酶lgende storskala metanutbl氓sninger, vil det kunne gi klimaendringene en sterk selvforsterkende effekt. Den er det er lite vi kan gj酶re noe med.

Urfolksmetodologi og samisk forskning

Noe av det mest spennende som skjer innen samisk forskning og h酶yere utdanning for tiden, er utpr酶vingen og anvendelsen av urfolksmetodologi. Internasjonalt har en allerede i et par ti氓r diskutert hvordan urfolkene selv skal f氓 st酶rre selvstyre b氓de n氓r det gjelder forskningspolitikk og -tematikk, samt hvilke perspektiver som skal brukes. I Norden har ikke denne debatten v忙rt s忙rlig framtredende til n氓. Samiske akademikere har v忙rt opptatt av at samer selv skal f氓 utf酶re forskning, men har ikke involvert seg s氓 mye i debatten om hvordan og etter hvilke premisser forskningen b酶r ut酶ves.

Forskningsinstitusjoner med samiske avdelinger har stort sett v忙rt drevet p氓 samme m氓te som i majoritetssamfunnet. Graden av p氓virkethet og behovet for dekolonisering av samisk forskning har en stort sett latt ligge. Etter den verdenskjente boka til maori-forskeren Linda Tuhiwai Smith Decolonizing Methodologies, 1999, har det imidlertid reist seg r酶ster som 酶nsker en debatt med hensyn til samisk forsknings posisjon og betydning.

Disse forskerne henter st酶tte og inspirasjon b氓de fra Nord-Amerika og Oceania. Den indianske litteraturforskeren Craig Womack er opptatt av at urfolk skal kunne bruke egen kulturkompetanse i utforskningen av egne kulturuttrykk, noe som sin tur er med p氓 氓 bidra til st酶rre selvbestemmelse over egne fagfelt.

I denne sammenheng er maori-forskeren Graham Smiths p氓stand om at koloniseringen slett ikke er slutt en viktig p氓minnelse 鈥� at post i post-kolonial ikke stemmer med den virkeligheten som urfolk m酶ter. Det trenges en bevisstgj酶ring som bringer urfolk ut av en reaktiv tilstand, hvor en bruker tid og ressurser p氓 氓 besvare myndighetenes foresp酶rsler, til 氓 komme over i en proaktiv praksis hvor en setter seg i stand til 氓 stake ut sin egen kurs, basert p氓 egne behov og erfaringer. Graham Smith gj酶r et poeng av 氓 utvikle maori filosofi, verdensanskuelse og kulturelle prinsipper som best氓r av en praksis-del og en teori-del.

Samisk forskning i Norden kan hente mye inspirasjon fra det som skjer andre steder i verden, ikke minst n氓r det gjelder dristighet og vilje til 氓 stole p氓 egen kunnskap og egne erfaringer med hensyn til innfallsvinkler, tematikk, utforming og styring av forskningsprosjekter. Autonomitenkningen understreker hvor viktig det er 氓 selv kunne fatte beslutninger som vedr酶rer ens eget spr氓k og egen kultur, og at beslutningene m氓 reflektere kulturelle, politiske, 酶konomiske og sosiale preferanser. Herunder kommer ogs氓 behovet for en felles visjon for hva en 酶nsker 氓 oppn氓, og at denne forestillingen f酶lges opp av en transformativ praksis; alts氓 praktisk arbeid for 氓 endre situasjonen til den tilstand urfolket selv 酶nsker. Derfor er det behov for 鈥漜hange agents鈥�, personer som bruker tid p氓 氓 arbeide mot m氓let om st酶rre uavhengighet i forsknings- og utdanningssp酶rsm氓l.

Det vil selvsagt alltid finnes stemmer som st氓r i opposisjon til dette synet 鈥� blant forskere som tilh酶rer majoriteten, men ogs氓 blant urfolkenes egne akademikere, de som i denne sammenheng framst氓r som forsvarere av hegemoniet; det vil si av en tilstand som videref酶rer dagens styringsordninger 鈥� enten fordi disse personene selv har fordeler av det eller fordi de oppfatter urfolksmetodologien som altfor politisert. Det er imidlertid viktig 氓 understreke at det her dreier seg om forutsetningene for forskningen, om legitimiteten til 氓 kunne bruke og pr酶ve ut egne kunnskapstradisjoner og forst氓elsesformer, i tillegg til rene metodevalg for konkrete forskningsoppdrag. Det er med andre ord ikke tale om 氓 kaste vrak p氓 det som er gjort til n氓, og heller ikke et fors酶k p氓 noe tvang til 氓 f酶lge kun ett spor for framtiden. Saken dreier seg imidlertid om 氓penhet og vilje til ogs氓 氓 tillate urfolksperspektivet 氓 komme fram p氓 egne betingelser og med egen terminologi. N氓r det gjelder forskning p氓 samisk kultur og kulturelle uttrykksformer, vil dette inneb忙re at samiske verdinormer, estetisk tenkning og begrepsapparat skal kunne danne grunnlag for analyse av f.eks. samisk kunst, litteratur, film og musikk, men ogs氓 av samisk samfunnsliv. Ikke som den eneste innfallsvinkel, men som en like gyldig og legitim tiln忙rming som tradisjonelle "vestlige" forst氓elsesformer.

I urfolksforskningen er nemlig ikke estetikken kun en kunstvitenskapelig formspr氓ksl忙re, den representerer verdier som tilh酶righet og etisk ansvar, og st氓r for en holistisk tiln忙rming til sammenhengen mellom det gode liv og m氓ten vi faktisk lever v氓re liv p氓. Slik sett griper den rett inn i mange av hovedstr酶mningene i samfunnsdebatten om menneskets ansvarlighet og individets posisjon i de sentrale sp酶rsm氓lene om milj酶, klima og v氓r fortsatte eksistens p氓 jorda.

Det er i dette perspektivet at samisk forskning b酶r framst氓 med egenverdi og med internasjonale ambisjoner 鈥� ikke minst som en forskningspraksis som er attraktiv for andre forskere 氓 s酶ke samarbeid med. I s氓 henseende vil det v忙re helt sentralt at universitetene og h酶gskolene i Norden samarbeider, p氓 tvers av landegrenser og p氓 tvers av gamle faglige skillelinjer. M氓let om ny kunnskap m氓 alltid relateres til folket, kulturen og forskningssamfunnet som kunnskapen skal tjene, s氓 derfor vil ogs氓 hensynet til kapasitetsbygging v忙re sentralt 鈥� ikke minst gjennom 氓 utdanne urfolkskandidater selv til 氓 v忙re ledende innen denne forskningen.

Et abstrakt system som kan bygge bruer

N氓r du kj酶rer over Troms酶brua, med visshet om at brua t氓ler b氓de deg og dine medtrafikanter, s氓 ligger det solid byggearbeid og stor ingeni酶rkunst bak. St氓lkonstruksjonen og betongelementene er det som lar tusenvis av mennesker ta turen t酶rrskodd over Troms酶ysundet hver dag, men lenge f酶r byggearbeidet blei satt i gang eksisterte brua som tegninger p氓 papir. P氓 papiret beregnes b忙reevnen 鈥� man bygger ikke bru ved pr酶ving og feiling 鈥� og selv om det endelige resultatet er handfast st氓l og betong, s氓 er de matematiske beregningene helt abstrakte.

Matematikk er et abstrakt system av abstrakte systemer, men matematikkens fortreffelighet ligger i at den brukes til helt konkrete ting. Matematikk har f氓tt stor plass i vitenskap og forskning 鈥� fra den reine matematikken som utvikles uten tanke p氓 konkret bruk, til der matematikk m酶ter virkelighet, der det abstrakte passer inn i det konkrete. Tidligere var det meste av matematikk tett knytta opp til konkrete oppgaver, som regnskapsf酶ring og folketelling. Det romerske imperiet drev utstrakt skatteinnkreving og f酶rte n酶ye regnskap med b氓de folk og fe, sirlig nedtegnet med romerske tall. F氓 ting er s氓 konkret som ei ku, og hvis kua ikke var der, og verken kunne telles eller skattlegges, fikk den heller ingen plass, verken i regnskapet eller i matematikken: De romerske tallene har ikke noe symbol for null.

Tallet 0, ingenting, det minst konkrete av alt, var gjenstand for uendelige diskusjoner blant matematikere og filosofer, mens skatteinnkrevere klarte seg helt fint uten. Diskusjoner omkring eksistensen av ingenting som bevis for eller mot gud og avstanden mellom 0 og 1, fortsatte i flere 氓rhundrer. Tallet 0 er i dag en helt selvf酶lgelig del av regnskapsf酶ring og handel, og har hatt enorm betydning for matematikkens utvikling og praktiske betydning. Det kan v忙re vanskelig 氓 skj酶nne i dag hvor abstrakt og teoretisk dette tallet egentlig er. Et annet tall som har hatt stor betydning er det imagin忙re tallet i, som ganget med seg selv blir minus 茅n, alts氓 i飪� i = -1. Dette tallet finnes ikke p氓 den vanlige tallinja, det ligger verken til h酶yre eller venstre for 0, og er kanskje like mystisk for mange i dag som 0 var for noen hundre 氓r siden. Likevel har det stor praktisk nytte, for eksempel hvis man skal beregne b忙reevnen til ei bru. Romerske soldater marsjerte aldri i takt over ei bru, fordi de visste at selv om brua t氓ler flere hundre mennesker kan den kollapse av taktfast marsj. Marsjerende soldater kan sette i gang og forsterke sm氓 svingninger som etterhvert blir st酶rre og st酶rre, og brua kan kollapse. Slike svingninger kan ogs氓 settes i gang av b酶lger, vind og v忙r. Tallet i egner seg spesielt godt til 氓 beregne svingninger, og dermed b忙reevne, og du kommer ikke utenom hvis du skal bygge ei bru i dag. Selv om romerne b氓de bygde og gikk over bruer uten kjennskap til tallet i, s氓 husk at de ogs氓 f酶rte regnskap uten tallet 0.

For 氓 bruke matematikk m氓 man forst氓 den, og for 氓 klare dette kan man hjelpe seg selv litt p氓 vei med figurer og tegninger. Matematikk presenteres ofte som formler med bokstaver og symboler, slik som denne (x-a)^2 + (y-b)^2 = r^2. Denne formelen kan tegnes slik:

Alts氓, som en sirkel p氓 den to-dimensjonale flata. For det tre-dimensjonale rommet er det en tilsvarende enkel formel. Hvis man tenker seg de tre dimensjonene som det konkrete rommet rundt oss med lengde, bredde og dybde, kan figuren som kalles en sf忙re, tegnes slik:

Denne figuren eksisterer ogs氓 i fire dimensjoner, i fem dimensjoner, i s氓 mange dimensjoner du vil. Da kalles den en hypersf忙re, og har fremdeles en veldig enkel matematisk formel, men er verre 氓 tegne. I matematikken er ikke de tre f酶rste dimensjonene det konkrete rommet rundt oss 鈥� alt er like abstrakt, men noe er vanskeligere 氓 tegne. For 氓 trenge inn i matematikken, m氓 man ta steget ut i det abstrakte, og klare 氓 forestille seg en hypersf忙re i fire eller flere dimensjoner, men ogs氓 vite at en sirkel er akkurat like abstrakt.

Matematikk er full av abstrakte systemer og kombinasjoner. Noen er veldig nyttige, andre veldig vakre. Ved 氓 brette en sirkel etter et bestemt system av imagin忙re tall f氓r man en Julia-mengde, slik som p氓 bildet under:

Du kan ikke l忙re 氓 fly ved 氓 springe veldig fort, men litt rennefart m氓 man ha for 氓 lette. Det er oppe i lufta det imagin忙re tallet i, Julia-mengder og tallet 0 er. Tegninger og figurer gir rennefart, men matematikken er et annet sted.

Matematikk er en underlig, fantastisk og krevende 酶velse, introvert og mest opptatt av seg selv. Men i ytterkanten av matematikken kobles virkeligheta p氓, og man kan bruke noe s氓 abstrakt som det imagin忙re tallet i til 氓 f氓 bru over Troms酶ysundet.

Kunstig intelligens 鈥� bra eller d氓rlig?

Mange vil nok hevde at kunstig intelligens er noe som er nytt i de senere 氓r, men det er misvisende. Det er en grunn til 氓 dvele litt p氓 begrepet 芦kunstig intelligens禄, eller AI som vi ofte benevner det som - hva er egentlig dette? En AI er noe, i form av et program eller innretning, som basert p氓 observasjoner foretar en intelligent respons. Det betyr strengt tatt at man kan hevde at en d酶r som 氓pner seg n氓r noen n忙rmer seg d酶ren er en form for kunstig intelligens. Ser man dette i et slikt perspektiv innser man fort at dette allerede finnes rundt oss, mer eller mindre overalt, og at det er heller ikke noe nytt. Kunstig intelligens som begrep har faktisk sin opprinnelse helt tilbake til 1956.

Det som derimot er nytt er at forskjellige AI-er har begynt 氓 demonstrere hva de kan gj酶re bedre enn oss mennesker. Kjente eksempler p氓 slike AI-er IBM鈥檚 Watson som vant Jeopardy i 2011, og Google鈥檚 AlphaZero som f.eks. l忙rte seg selv 氓 spille sjakk p氓 4 timer og deretter spilte 100 kamper mot Stockfish i 2017. Stockfish vant ingen av kampene. Mer viktig er kanskje CheXNet, AI-en som nylig ble utviklet ved Stanford, som diagnostiserer 14 sykdomstilstander i lungene ved 氓 analysere r酶ntgenbilder. Eller for den saks skyld Tesla鈥檚 autopilot som til en viss grad kan vurdere sannsynligheten for en n忙rt forest氓ende ulykke og reagere p氓 dette. CheXNet diagnostiser de 14 sykdomstilstandene sikrere enn ekspertene, og ikke minst raskere, og Tesla鈥檚 autopilot ser potensielle faresituasjoner f酶r oss, selv om ogs氓 den gj酶r gale beslutninger av og til.

Det er ingen tvil, kunstig intelligens kan bidra til 氓 gj酶re hverdagen v氓r sikrere og tryggere ved 氓 utf酶re konkrete oppgaver. Men, for at AI-ene skal kunne bidra p氓 denne m氓ten er det en forutsetning at informasjonen oversettes til en form som kan forst氓s av en datamaskin, s氓kalt digitalisering. Digitalisering er p氓 mange m氓ter n酶kkelen i det fremtidige samfunnet siden dette vil gj酶re det mulig 氓 optimalisere og automatisere arbeidsoppgaver ved bruk av AI-ene. Dette vil f酶re til endringer i hva slags jobber vi mennesker vil ha i fremtiden. Samtidig vil dette ogs氓 f酶re til raske endringer i forretningsutvikling og tjenester. Som en konsekvens av dette vil AI-ene overta en del av jobbene som vi har i dag av veldig enkle grunner: de gj酶r jobben raskere enn oss, sikrere enn oss, og billigere enn oss siden de hverken f氓r l酶nn, feriepenger, blir syk, osv.

Stephen Hawkin, Max Tegmark, Elon Musk, og en rekke andre kjente forskere og ledere har advart om at kunstig intelligens potensielt kan v忙re den st酶rste tabben i menneskets historie, og at kunstig intelligens om en stund, hvis ikke dette styres, vil kunne overg氓 menneskelig intelligens og erstatte denne. Det er ikke automatiske d酶rer og andre enkle innretninger de tenker p氓, men langt mer avanserte maskiner som enn氓 ikke er laget. Utfordringen er egentlig ikke at kunstig intelligens misbrukes, men at kommersielle og milit忙re akt酶rer, samt forskere, i s酶ken etter 氓 lage en bedre l酶sning p氓 et problem skaper en s氓kalt singularitet; en AI som ikke bare kan en eller to ting, men som kontinuerlig utvider seg og l忙rer seg nye ting inntil kunnskapen og evnene overg氓r menneskets. Det er denne singulariteten som vi kaller en superintelligence, og det er denne det advares mot. Filmskaperne har allerede laget filmer rundt dette temaet, slik som Terminator-filmene, Ex Machina og Transcendence.

Det er faktisk slik i dag at det finnes roboter som er utstyrt med kunstig intelligens (AI) og som i prinsippet kan l忙re selv hva de skal gj酶re. Vi har aldri tidligere bygget maskiner som konstrukt酶rene ikke helt ut forst氓r, men det skjer n氓. Vi vil kanskje f酶rst m酶te dem i form av selvkj酶rende biler, men det er bare begynnelsen. En selvkj酶rende bil av dette slaget har alt v忙rt p氓 veien i New Jersey i USA. Den var ikke programmert av mennesker, men opererte med impulser fra et program den hadde l忙rt seg selv ut fra observasjoner av hvordan mennesker kj酶rer bil. En annen type roboter som ofte vises frem er de vi kaller androider. En av de mest kjente androidene er Sophia, som i 氓r ble tildelt statsborgerskap i Saudi Arabia som den f酶rste roboten med statsborgerskap i verden.

Utfordringene og mulighetene er mange knyttet til AI og fremtiden, og det er en rekke etiske og samfunnsmessige konsekvenser av kunstig intelligens: Hvordan sikrer vi at AI utvikles og anvendes p氓 en ansvarlig m氓te? Hvilke etiske regler skal styre dette, hvordan skal dette reguleres, hvordan f氓r vi slike regler p氓 plass, og hvordan skal de h氓ndheves? Hva vil kunstig intelligens gj酶re med jobbene v氓re, og hvordan vil det endre arbeidslivet generelt? Det vil v忙re viktig 氓 besvare disse sp酶rsm氓lene i fremtiden, men ikke minst vil det bli viktig 氓 s酶rge for at vi ikke kommer i en slik situasjon som Hawkins, Tegmark og Musk advarer mot. Elon Musk har g氓tt s氓 langt at han har sagt at det burde legges klare begrensinger p氓 hva som skal v忙re tillat innenfor kunstig intelligens.

Den gode frykten

Jeg er kvalm, s氓 redd er jeg. Hvem vil hoppe f酶rst? Steve ser p氓 meg. Du, Audun? Den siste sommerfuglen d酶r og blir til stein. Kroppen nekter, jeg nikker.

Hvert 氓r kommer hundrevis av utlendinger til Norge for 氓 delta i forskjellige typer ekstremsport som fallskjerm, basehopping eller elvepadling. I Troms fylles fjellene med skikj酶rere fra hele verden. Noen av dem kommer ikke hjem igjen. 脜 gj酶re gode vurderinger og fatte kloke beslutninger er ikke lett, s忙rlig ikke i skredterreng. Derfor har vi opprettet et tverrfaglig kompetansesenter for sn酶skred (CARE) ved 幸运大转盘 Norges arktiske universitet. Selv har jeg forsket p氓 forskjellige ekstremsportsut酶vere og mener vi skikj酶rere har noe 氓 l忙re av BASE-hoppere.

Tidlig p氓 1900-tallet ble det 氓 frivillig utsette seg for risiko sett p氓 som en sykdom som burde behandles. Senere ble fokuset flyttet fra sykdom til en spesiell personlighet, en sensasjonss酶ker. Det er en kobling der, men den er tynn. Selv mener jeg det handler om mestring.

鈥� Er det bare jeg som er redd? sp酶r instrukt酶ren og ser p氓 oss tre som skal gj酶re v氓rt f酶rste BASE-hopp. Jeg rister p氓 hodet s氓 det skrangler i jekslene. Bra sier han, da kommer det til 氓 g氓 bra.

Han har et poeng. F酶lelsene v氓re har en funksjon; uten dem ville livet v氓rt v忙rt veldig vanskelig. Det er ofte f酶lelsene som styrer hva vi velger 氓 gj酶re, med hvem, n氓r og hvordan. Og de hjelper til med 氓 holde oss i live. Ingen er s氓 motiverte for 氓 tenke sikkerhet som de som er livredde. Idet frykten inntreffer, slutter vi med alt annet vi holder p氓 med, fokuserer p氓 faren og lager strategier for hvordan vi kan h氓ndtere situasjonen 鈥� om vi skal flykte, sl氓ss eller, i mitt tilfelle, l忙re 氓 fly.

Topptur p氓 ski er annerledes. Frykten er ofte koblet til det vi pr酶ver 氓 mestre. For en BASE-hopper handler det om 氓 mestre hoppet. G氓r det helt galt, er utfallet ofte lite helsebringende. P氓 ski er det selve skikj酶ringer vi pr酶ver 氓 mestre. G氓r det for fort eller vi kj酶rer for bratt kjenner vi kanskje at frykten biter i magen f酶r vi faller, men med noen f氓 unntak, s氓 er det ikke slik skikj酶rere d酶r. Skikj酶rere d酶r i sn酶skred, men det kjenner vi ikke p氓 samme m氓te. Fjellet ligger der forlokkende og hvitt. Du f氓r gjerne f氓 tegn f酶r skredet g氓r, og da er det kanskje for seint.

Egentlig har jeg mest lyst til 氓 flykte. Jeg tasser ut mot kanten som en d酶dsd酶mt fange med fotlenker.

鈥� T忙rne p氓 kanten, se opp, kommanderer Steve. Er du klar?

Jeg gurgler noe til svar, og Steve klapper meg hardt p氓 skulderen og roper OK. Det er det inn酶vde signalet for at jeg skal hoppe. Kroppen gj酶r akkurat det. Svikter i kn忙rne, lener seg fremover og tar sats. S氓 blir det stille.

F酶lelsene sier oss ogs氓 noe annet viktig. De kan forklare hva som motiverer oss. Motivasjon kan v忙re veldig bra. Det kan f氓 oss til 氓 studere, male huset eller trene, men motivasjon kan ogs氓 v忙re en kilde til d氓rlige vurderinger.

For 氓 fatte en beslutning trenger vi b氓de informasjon og kunnskap. Folk som ferdes i skredterreng har de siste 氓rene f氓tt tilgang til utrolig god informasjon gjennom skredvarselet. Takk til NVE, den jobben er uvurderlig viktig. De fleste skikj酶rere har ogs氓 imponerende mye kunnskap. Likevel legger vi bak oss en sesong med flere d酶dsulykker. N氓r fjellsiden ligger der for skituppene dine, v忙ret er fint og du er alt annet enn redd er det lett 氓 tenke at dette g氓r fint. Det gj酶r jo som regel det. Etterp氓 tenker vi ofte at siden det ikke gikk et sn酶skred m氓 jeg ha gjort gode vurderinger. Det er erfaring vi tar med oss til neste gang. Problemet er bare at vi ikke vet hvor n忙r vi var. I skredterreng f氓r vi ikke tilbakemelding f酶r skredet g氓r. Da er det vanskelig 氓 l忙re. Slik er det ikke i BASE-hopping.

Luften treffer meg i ansiktet som en vaskehanske. Det br酶ler i 酶rene, og jeg n忙rmer meg bakken. Jeg trekker skjermen, og det blir igjen stille. Da jeg lander er jeg ikke glad, bare tom. BASE-hopp er s氓 langt utenfor komfortsonen at det tar mange hopp f酶r det l酶sner. Det skjer p氓 hopp 25.

Det er stille. Alle andre har hoppet, og jeg er den enste igjen p氓 fjellet. S氓 kjenner jeg det. Roen senker seg. For f酶rste gang klarer jeg 氓 se hvor nydelig naturen er, hvor godt det er 氓 v忙re akkurat her akkurat n氓. S氓 tar jeg sats og hopper. Stillheten, s氓 lyden. Jeg retter meg ut, og jeg flyr! Som en rakett. Det er fantastisk, jeg hyler av glede og vil ikke at det skal ta slutt. Bakken n忙rmer seg, men jeg fortsetter 氓 fly. Litt til, og enda litt. S氓 trekker jeg fallskjermen, altfor lavt. Jeg rekker akkurat 氓 svinge 180 grader f酶r beina er i bakken. De andre ser p氓 meg og rister p氓 hodet. Jeg bobler over av glede, men vet at dette var siste gang. Det kan v忙re farlig 氓 v忙re for motivert, men i BASE-hopping vet man i alle fall hvor n忙r du var katastrofen. Det gj酶r du ofte ikke n氓r du er ute p氓 ski.

I kompetansesenteret for sn酶skred (CARE) jobber vi med akkurat dette, den menneskelige faktoren. M氓let v氓rt er 氓 kunne tilrettelegge for at vi alle kan gj酶re gode vurderinger i fjellet og komme levende hjem.

Les ogs氓: Syk i hodet? Hvorfor jeg ble BASE-hopper

Trolldomskriminalitet i nord

Forestillinger om magi, hekseri og trolldom har v忙rt momenter ved alle samfunn til alle tider. Imidlertid er det bare en kort periode i v氓r europeiske sivilisasjon at ut酶vere av magi har blitt kriminalisert og rettsforfulgt. I l酶pet av 1500- og 1600-tallet var trolldom og hekseri oppfattet som den verste form for kriminalitet i de fleste europeiske land. Dr酶yt 100.000 mennesker, de fleste kvinner, kom i kontakt med rettsvesenet formelt anklaget for ulike former for trolldomsvirksomhet. Henimot halvparten av disse ble funnet skyldig i grov kriminalitet og fikk d酶dsdom, som vanligvis ble eksekvert gjennom b氓lbrenning.

Den store europeiske rettsforf酶lgelsen av angivelige hekser slo ulikt ut i Europa. Verst var det i de tysktalende sm氓statene i sentral Europa, s忙rlig i grenseomr氓dene mot Frankrike, Sveits og Nord-Italia. Omfattende heksejakt finner vi dessuten i Baskerland, deler av Skottland, Ungarn, Polen og i alle de nordiske landene. I Norden er det Dalarna i Sverige og Nord-Norge som utmerker seg med til dels voldsomme forf酶lgelsesb酶lger. Nord-Norge har 40 % av all heksebrenning i Norge.

I Norge, og for s氓 vidt hele Norden, var den korrekte juridiske-historiske betegnelsen p氓 forbrytelsen trolldom, og de som ble anklaget, siktet og d酶mt ble omtalt som trollfolk, der trollkvinnene var i stort flertall, over 80%, mens noen forbrytere ble d酶mt som trollmenn. I norsk sammenheng er heksebegrepet av nyere dato og ble verken anvendt i lovgivning eller i selve rettsaktene. I hele Nord-Norge kjenner vi navnet til om lag 180 trollfolk. Den rettslige forf酶lgelsen av trollfolk slo s忙rlig hardt ut i de sm氓 fiskev忙rene langs Varangerfjorden. I Vard酶, Kiberg, Ekker酶y og Vads酶 finner vi noen av Europas verste trolldomsprosesser sammenlignet med det lave befolkningsgrunnlaget.

Trolldomsprosessene i Finnmark har nok v忙rt s忙rs omfangsrike og brutale, men de dystre tallene avspeiler ogs氓 et sv忙rt godt kildegrunnlag. Ingen regioner i Norge har s氓 godt bevarte rettsdokumenter fra 1600-tallet som nettopp Finnmark. For Troms og Nordland er rettsprotokoller og domsslutninger kommet bort i l酶pet av de siste 氓rhundrene. Omfanget av slike rettssaker har nok v忙rt atskillig st酶rre enn hva vi kjenner til i dag.

Takket v忙re et rikholdig kildegrunnlag, sikkert oppbevart ved Statsarkivet i Troms酶, har forskning omkring den historiske trolldomsforf酶lgelsen i Finnmark v忙rt omfattende de siste ti氓rene ved Universitetet i Troms酶. Vi vet at over 90 personer av b氓de norsk og samisk herkomst ble brent p氓 b氓l ulike steder i Finnmark anklaget og d酶mt for grov trolldomskriminalitet. Disse dystre tallene gj酶r at vi med god grunn kan tale om en av de verste menneskeforf酶lgelsene i norske historie, i alle fall i fredstid. Norske kystkvinner utgj酶r det store flertallet av de rettsforfulgte. Blant angivelige trollkvinner finner vi b氓de unge, voksne og eldre, b氓de tjenestejenter, husm酶dre og fattigfolk. Flertallet av de samene som fikk dom for trolldomsvirksomhet var trollmenn.

Den typiske nordnorske heksefiguren, slik hun framst氓r i rettsdokumenter og vitneforklaringer, var ei v忙rheks. Sv忙rt mange av de som ble p氓grepet og siktet tilsto ofte at de kunne manipulere v忙ret. Ofte etter brutal tortur og psykiske press tilsto kvinnene at de tok i bruk forskjelligartet ritualmagi for 氓 lage uv忙r med kraftig vind slik at b氓de st酶rre handelsfart酶y og mindre fiskeb氓ter forliste og mannskapet omkom p氓 havet. Trollkvinnene i Finnmark ble alts氓 gjort til syndebukker for ekstremv忙r med p氓f酶lgende drukningsulykker p氓 havet. Denne kvinneskikkelsen framsto som ekstra truende da de lokale rettsmyndighetene etter hvert kunne avsl酶re at kvinnene opererte i et hemmelig organisert nettverk. Bekjempelse av trolldomsvirksomhet i Finnmark p氓 1600-tallet ser ut til 氓 ha v忙rt oppfattet som en kamp mot en ytterst farlig form for organisert kriminalitet. Slike konspiratoriske nettverk og femtekolonner kunne avsl酶res gjennom fortellinger om heksesabbat, kollektive aksjoner og bes酶k i helvete. Trollkvinnene i nord har tett samkvem med satan og hans sm氓djevler, de kan fly i luften og skape seg om til dyrelignende vesener. Justisprotokollene er rike p氓 slike fortellinger, som framst氓r som helt utrolig lesning for oss i dag.

De samiske omfanget av nordnorske trolldomsprosesser ligger p氓 rundt 20%. Det er absolutt interessant 氓 konstatere at magi i samiske milj酶 vanligvis ble ut酶vd av menn. I Vest-Finnmark er det eksempelvis d酶mt flere menn enn kvinner, og her er det alts氓 samiske trollmenn som utgj酶r flertallet. Samisk magi, slik den framst氓r i rettsprotokollene fra trolldomsprosessene, skiller seg en del fra den typen trolldom de norske kystkvinnene ble beskyldt for 氓 praktisere. Blant de samiske sakene finnes innslag av s氓kalt gand-trolldom og anvendelse av trommer i forbindelse med ulike ritualer. Men ogs氓 samene blir anklaget for v忙rmagi, for 氓 ha knyttet og l酶st opp uv忙rsknuter p氓 et klede eller reip.

Gjennom forskning p氓 disse trolldomsprosessene har vi fortsatt ikke noe klart og entydig svar p氓 hvorfor det ble s氓 brutalt og voldsomt i en perifer utkant av Europa som Finnmark. Imidlertid kan vi i dag antyde en del mulige forklaringsvariabler. Danmark-Norges opptatthet av ytre fiende og statlig rivalisering i nordomr氓dene p氓 1600-tallet kan ha styrket frykten for en indre trussel i en tid da troen p氓 satan og undergravende heksekunst sto sterkt. Krisekonjunkturer i handelen med Bergen, svart hav og klimaforverring, som slo ekstra hardt ut i marginale str酶k, gjorde at mennesker ble utpekt som syndebukker for elendighet og n酶d. Enkelte trolldomsforskere har pekt p氓 at de myndighetspersonene som kom nordover ikke var av 芦betryggende standard禄. De bar med seg sterk trolldomstro som ble aktivisert i m酶tet med vill natur og klimaforhold. Overf酶ring av diabolsk trolldomstro fra Bergen er et annet moment som kan ha hatt betydning b氓de for vanlige folk og ikke minst i regional myndighetsut酶velse. I Bergen foregikk det oppsiktsvekkende trolldomsprosesser p氓 slutten av 1500-tallet. Flere av innholdsmomentene i den kjente saken mot bergenskvinnen Anne Pedersdatter i 1590 er gjentatt i Finnmarksmaterialet.

Forskning i denne bemerkelsesverdige nordnorske historie fortsetter, og til h酶sten har studenter anledning til 氓 bli kjent med b氓de de europeiske hekseprosessene og de nordnorske trolldomsprosessene gjennom et eget 芦heksekurs禄 ved 幸运大转盘. Kunnskapen fra et slikt kurs kan blant annet bidra til en st酶rre forst氓else og innsats i bekjempelsen av p氓g氓ende hekseforf酶lgelse i andre deler av verden i dag. Forf酶lgelse av hekser og trollfolk er dessverre ikke et avsluttet historisk kapittel.

Klimaforskning p氓 bunn

Ved Troms酶 Museum 鈥� Universitetsmuseet bruker vi de aller nyeste DNA-metodene for 氓 studere hvordan fortidens klima og menneskers bruk av naturen har for氓rsaket endringer i 酶kosystemet. Dette gj酶r vi bokstavelig talt p氓 bunn! P氓 bunnene av innsj酶er finnes det nemlig DNA-spor av alle organismer som har levd i og rundt innsj酶en siden isen trakk seg tilbake etter siste istid for om lag 10 000 氓r siden. Klimaet under for eksempel steinalderen og middelalderen var varmere enn det vi har i dag, og samspillet mellom mennesker, klima og natur i disse periodene kan gi kunnskap som er uvurderlig for forvaltningen av fremtidens naturresurser.

Vi 酶nsker alle 氓 ta vare p氓 naturen v氓r p氓 en forsvarlig m氓te slik at kommende generasjoner kan nyte de samme godene som oss. Den st酶rste trusselen for 酶kosystemet i dag er klimaendringer, men ogs氓 bruken av naturen til beite, skogsdrift og jakt kan ha skadevirkninger. Vi vet at dersom vi hogger ned skogen vil vi i mange 氓r fremover ha 氓pen vegetasjon med lynghei eller eng. I l酶pet av en mannsalder vil skogen ta tilbake det tapte terrenget og vi vil igjen ha skog. Men vil den nye skogen bli lik den som var der f酶r vi svingte 酶ksa? Og hvordan vil klimaendringene p氓virke naturresursene v氓re? Vil de endringene vi ser i l酶pet av v氓re liv vedvare til kommende generasjoner? Hva er naturens t氓legrense? Kan vi bruke naturen p氓 en m氓te som motvirke negative effekter av klimaendringer?

Akkurat som tyver etterlater seg DNA-spor p氓 氓stedet har planter og dyr fra fortiden etterlatt seg DNA-spor i naturen. Disse sporene er best bevart i stabile og kj酶lige omgivelser, som i arktiske og alpine regioner. I nnsj酶sedimenter er spesielt godt egnet ettersom de avsettes lagvis og p氓 denne m氓ten dannes ett arkiv. Sedimentarkivet kan fortelle oss om hvordan klima var, hvilke planter som vokste rundt innsj酶en, om det var menneskelig aktivitet i omr氓det og hvilke dyr som beitet der. Tidspunktet for et bestemt klima, n氓r de ulike plantene og dyrene levde og n氓r menneskene var tilstede rundt innsj酶en kan bestemmes ved bruk av noe som kalles karbondatering.

Vi henter opp sedimentpr酶ver fra bunnen av innsj酶er med et langt plastr酶r, enten om vinteren n氓r isen gir en fin og st酶dig plattform, eller fra en fl氓te om sommeren. Sedimentene tar vi s氓 inn p氓 det aller reneste DNA-laboratoriet p氓 Troms酶 Museum -Universitetsmuseet. If酶rt full beskyttelsesdrakt, som p氓 en operasjonsstue, 氓pner vi kjernen og tar ut DNA-pr酶ver.

I likhet med politiet som jakter p氓 forbrytere, trenger vi et 芦forbryterregister禄 for 氓 finne ut hvilken plante eller dyr DNA-et stammer fra. Gjennom prosjektet NorBol lager vi DNA-strekkoder av alle dyr og planter i Norge. Ved 氓 matche DNA fra urgamle innsj酶sedimenter med DNA-strekkoderegisteret v氓rt, kan vi identifisere hvilke arter som levde i omr氓det da for eksempel de f酶rste menneskene etablerte seg.

Det er ikke tvil om at det skjer store endringer i naturen b氓de som f酶lge av p氓g氓ende klimaendring og som f酶lge av hvordan vi bruker landskapet. Noen endringer er omfangsrike og representerer overganger fra en naturtype til en annen. For eksempel ser vi at b氓de skoggrensen og tregrensen forskyves nordover og oppover. Andre endringer kan v忙re vanskeligere 氓 oppdage - for eksempel at enkelte fjellplanter blir fortrengt av mer konkurransesterke lavlandsplanter. Noen endringer skyldes klima, andre v氓r p氓virkning, og noen en kombinasjon.

I prosjektet ECOGEN ser vi nettopp p氓 hvordan 酶kosystemet har endret seg fra siste istid og frem til i dag. Vi samarbeider blant annet med arkeologer som kan fortelle oss hvor og n氓r det var bosetninger. Vi unders酶ker 20 innsj酶er i Nord Norge og 20 i Alpene. Alpene har lignende klima som Nord Norge, men har hatt en mye st酶rre bosetning. Ved 氓 sammenligne endringene i 酶kosystemene i disse omr氓dene med ulik menneskelig aktivitet, 酶 ker vi kunnskapen om hvordan v氓r egen bruk av naturen forsterker eller motvirker den endringen som klima for氓rsaker. Denne kunnskapen kan vi bruke til 氓 sikre naturresursene for fremtidens generasjoner.

Kunsten 氓 fortelle

Muntlig fortellerkunst er 氓 bruke det muntlige spr氓ket for 氓 fortelle en historie for tilstedev忙rende lyttere. Mennesker har fortalt historier for hverandre siden tidenes morgen. Gjennom fortellinger har folk skapt og funnet mening i tilv忙relsen. Fortellingene har v忙rt en m氓te 氓 konservere og videref酶re kunnskap tro og kultur i tider da alt som skulle overf酶res videre til neste generasjon m氓tte formidles muntlig. I v氓re dager kan en historie formidles p氓 mange m氓ter. B氓de filmskapere, journalister, forfattere og fotografer kan kalle seg historiefortellere. Likevel lever ogs氓 den muntlige fortelleren i beste velg氓ende.

Siden 90-tallet har muntlig fortelling som kunstform hatt en oppblomstring i Skandinavia. Det blir arrangert fortellerfestivaler, fortellere dukker opp p氓 ulike scener og forteller b氓de for voksne og barn. I 1995 startet H酶gskolen i Oslo opp et halv氓rsstudium i fortellerkunst, og i 2004 fikk vi et tilsvarende studium i muntlig fortelling ved 幸运大转盘 Norges arktiske universitet. Mange moderne fortellere har ikke en direkte forbindelse til en muntlig fortellertradisjon. Det har bidratt til at de har hentet inspirasjon og kunnskaper fra ulike retninger, b氓de fra folkelig fortellertradisjon og skuespillerkunst.

Den muntlige fortellerens praksis kan minne om skuespillerens eller h酶ytleserens praksiser. Selv om en forteller bruker en nedskrevet historie som kilde til sin fortelling, vil ikke en muntlig forteller l忙re seg teksten ord for ord og overf酶re den direkte til tale. Fortelleren er gjerne tro mot formen og handlingsgangen i historien, men ikke teksttro, slik h酶ytleseren er. En forteller kan bruke ulike stemmer og innta ulike roller i l酶pet av en fortelling, men er i utgangspunktet seg selv n氓r han eller hun forteller. Dette skiller fortelleren fra skuespilleren, selv om det finnes gr氓soner i dette landskapet.

Fortellerens arbeid med 氓 fortelle en historie kan ses som en prosess som starter med 氓 finne historien som skal fortelles, bearbeide den, 酶ve p氓 氓 fortelle den muntlig og til slutt fremf酶re den for et publikum.

Fortelleren kan f氓 sine fortellinger fra skriftlige eller muntlige kilder. Ofte brukes fortellinger som har en muntlig opprinnelse som sagn, eventyr og myter. Mange fortellere bruker ogs氓 egne opplevelser som utgangspunkt for sine fortellinger eller kombinerer egenopplevde fortellinger med tradisjonsstoff. Avhengig av hva som er kilden, m氓 fortelleren i st酶rre eller mindre grad arbeide med fortellingens struktur 鈥� hvilke handlingssekvenser fortellingen skal best氓 av, og hvilken rekkef酶lge de skal fortelles i. Tradisjonelle fortellinger har en kronologisk og handlingsbundet form, som eventyrene. Dette er en form som har utviklet seg gjennom muntlig overlevering i generasjoner. Den stramme formen gj酶r det lettere for fortelleren 氓 huske historien, og lettere for lytterne 氓 f酶lge med og huske innholdet. Mange moderne fortellere eksperimenterer likevel med 氓 bygge opp sine fortellinger etter former inspirert av skriftlig litteratur eller film.

N氓r handlingsskjelettet er p氓 plass, m氓 fortellingen f氓 芦kj酶tt p氓 beinet禄. Mange fortellere arbeider med dette gjennom muntlige 酶velser der de fors酶ker 氓 se for seg historien, og deretter beskrive figurer, omgivelser og hendelser. Fortelleren m氓 ogs氓 finne ut av hvilke deler av historien som skal utbroderes, og hvilke som skal fortelles p氓 en strammere m氓te. Underveis i denne prosessen l忙rer fortelleren historien utenat, ikke ord for ord, men handling for handling. Det er betraktelig lettere 氓 l忙re seg handlingsgangen i en fortelling og fortelle den med egne ord, enn 氓 l忙re seg en tilsvarende lang tekst ordrett utenat. 脜 l忙re seg fortellingene p氓 denne m氓ten gj酶r ogs氓 at fortelleren lettere kan justere fortellingen i den enkelte fortellersituasjon.

Muntlig spr氓k best氓r ikke bare av ord, men ogs氓 av stemmebruk, toneh酶yde, volum, rytme, pauser, repetisjoner, mimikk og gester. Dette er virkemidler en forteller m氓 bruke p氓 en slik m氓te at de bygger opp under historien, gj酶r den forst氓elig og spennende 氓 lytte til. En svakhet ved muntlig overlevering er at lytterne ikke kan 芦bla tilbake禄 og lese noe p氓 nytt dersom de gikk glipp av noe. Fortelleren m氓 derfor fors酶ke 氓 kompensere for dette gjennom fortellingens struktur, gjentagelser og andre muligheter det muntlige spr氓ket gir.

En fortellersituasjon er et direkte m酶te som involverer b氓de fortelleren, fortellingen og lytterne. Fortelleren m氓 p氓 den ene siden tilpasse spr氓k, stemme og kroppsbruk til den konkrete situasjonen. P氓 den andre siden kan fortelleren ved enkle grep som f.eks. publikumsplassering, innledende oppvarmingssnakk eller annen aktivisering av publikum fors酶ke 氓 legge til rette for en god fortellersituasjon. Fortellere vil i ulik grad 酶nske 氓 ha en 氓pen dialog med lytterne, men vil uansett v忙re avhengig av god publikumskontakt. 脜 fortelle en historie til noen som ikke h酶rer etter, er en krevende 酶velse. 脜 fortelle handler om 氓 v忙re tilstede to steder p氓 en gang 鈥� b氓de i historien som fortelles og i det direkte samspillet med lytterne. Som fortellerne Ulf 脛rnstr酶m og Peter Hagberg sier det: 芦N氓r fortelleren ser at historien lever i lytternes 酶yne, f氓r historien luft under vingene. Da svever den p氓 lytternes innlevelse禄.

Mager fisk 鈥� god helse?

Forekomsten av livsstilssykdommer som overvekt, sukkersyke, metabolsk syndrom, samt hjerte- og karsykdommer har 酶kt betydelig de siste ti氓r. Halvparten av forekomsten kan relateres til kostholdet, og endringer i kostholdet kan for mange v忙re en effektiv m氓te 氓 opprettholde og forbedre helsa p氓.

Vi oppfordres fra flere hold 氓 spise mer mat fra havet og heldigvis blir flere og flere klar over at fisk og sj酶mat er sunt. Et kosthold med mye sj酶mat reduserer kroppens produksjon av betennelsesfremmende forbindelser, noe som igjen bremser 氓reforkalkning og reduserer d酶deligheten av hjerte- og karsykdommer. Det er ogs氓 dokumentert at mors konsum av sj酶mat har en gunstig effekt p氓 fosterutviklingen. Studier har vist at mors inntak av sj酶mat under svangerskap og amming gir gunstige effekter p氓 motorisk, sosial og kognitiv utvikling hos barnet. Sj酶matens gunstige helseeffekter har i hovedsak v忙rt knyttet til den gunstige fettsyresammensetningen, et lavt innhold av mettet fett, en lav andel omega-6 og en sv忙rt h酶y andel av omega-3-fettsyrene EPA og DHA (eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre). S j酶mat er den eneste gode naturlige kilden til disse fettsyrene. Det er godt dokumentert at disse fettsyrene senker innholdet av fettstoffer i blodet.

Fisk er ogs氓 en god kilde til vitaminer og mineraler. Spesielt fet fisk er en god kilde til vitamin D som er viktig for skjelettet, mens mager fisk, som torsk og sei, er en god kilde til mineralet jod som er sentralt for stoffskiftet v氓rt. Fisk og sj酶mat er dessuten en ypperlig proteinkilde og inneholder alle aminosyrene vi trenger. Protein fra fisk og sj酶mat er lettford酶yelig, tilgjengelig, og derfor av h酶y ern忙ringsmessig kvalitet. Proteinene er gjennom ford酶yelsen opphav til biologisk aktive peptider som har gunstig effekt i kroppen v氓r. Flere studier har n氓 vist at marine proteiner har h酶y antioksidativ kapasitet, og at et kosthold med torsk som proteinkilde kan redusere oksidativt stress i overvektige individer, samt ha en positiv effekt p氓 blodsukker og blodtrykk.

Vi har gjennomf酶rt et dyrestudium, 24 mus fordelt p氓 to grupper, der vi unders酶kte effekten av et kosthold med mager fisk og sj酶mat p氓 氓reforkalkning. F么ret etterliknet et 芦vestlig禄 kosthold og den ene gruppa fikk torsk og kamskjell som proteinkilde, mens den andre gruppa fikk kylling som proteinkilde. Etter 3 m氓neder unders酶kte vi 氓reforkalkning, vektutvikling, samt genuttrykk som er knyttet til hjerte- og karsykdommer. Musene som fikk torsk og kamskjell hadde en redusert (-25 %) utvikling av 氓reforkalkning sammenliknet med musene som fikk kylling. Musene som hadde f氓tt torsk og kamskjell var ogs氓 slankere og hadde lavere niv氓er av glukose og LDL-kolesterol i blodet. Totalt s氓 vi alts氓 en positiv effekt av mager sj酶mat sammenliknet med kylling. Det er selvsagt komplisert, eller bortimot umulig 氓 overf酶re, eller ekstrapolere, resultatene direkte fra mus til mennesker men man f氓r innsikt i mulige mekanismer som senere kan unders酶kes i studier p氓 mennesker. I et helt nytt arbeide fra Troms酶unders酶kelsen fant man ogs氓 at konsum av mager fisk, men ikke fet fisk, ga reduksjon i utvikling av 氓reforkalkning. Dette tyder p氓 at sj酶matens gunstige effekt p氓 氓reforkalkning ikke er en ren omega 3 effekt, men m氓 knyttes til andre bestanddeler av fisken.

S氓 vet vi ogs氓 at fisk og sj酶mat kan inneholde u酶nskede stoffer fra omgivelsene. De vanligste milj酶giftene er dioksiner, dioksinliknende PCB og kvikks酶lv. Disse milj酶giftene kan v忙re kreftfremkallende og de kan p氓virke fosterutvikling negativt. Det er n氓 ogs氓 blitt st酶rre fokus p氓 plast; nanoplast og mikroplast, bittesm氓 plastpartikler (under 0,1 碌m og mellom 0,1 碌m 鈥� 5 mm henholdsvis). Slik plast er fysisk skadelig for organismene i havet. I tillegg kan plast b氓de inneholde egne fremmedstoffer og tiltrekke og akkumulere milj酶gifter. Mesteparten av plastpartiklene vil v忙re i fiskens mage og tarm og siden vi renser bort dette vil vi sannsynligvis ikke f氓 i oss bestanddeler fra plast ved 氓 spise fiskefileter. En forel酶pig vurdering fra havforskningsinstituttet (tidligere nasjonalt institutt for ern忙ring og sj酶matforskning, viser at niv氓ene av fremmedstoffer i torsk er lave og p氓 samme niv氓 som tidligere. EUs matvaretrygghetsorgan, har konkludert med at det enn氓 ikke finnes gode metoder eller tilstrekkelig kunnskap om mulige helsevirkninger knyttet til inntak av mat som inneholder mikroplast. Nylig kom ogs氓 FNs mat- og landbruksorganisasjon med sin vurdering av mikroplast i fiskeri og akvakultur, og tilsvarende konklusjoner som EFSA.

Det er gjennomf酶rt mange vitenskapelige studier av b氓de negative og positive effekter av 氓 spise fisk og sj酶mat. En ekspertgruppe satt sammen av i felleskap, foretok en helhetsvurdering av disse studiene og slo i 2010 fast at 酶kt konsum av sj酶mat inneb忙rer en st酶rre helsegevinst enn eventuell risiko. V氓r nasjonale landet p氓 samme konklusjon i 2014.

Panelet pekte ogs氓 p氓 helserisikoen ved ikke 氓 spise fisk. Vi m氓 alts氓 fortsette 氓 spise fisk, og mer enn gjerne ogs氓 mager fisk!

Hvordan skriver vi om sykdom?

Et av de vakreste og mest gripende norske portrettintervjuer er Finn Sk氓rderuds samtale med maleren Kjell Nupen i A-magasinet mars 2015. Nupen var alvorlig kreftsyk og p氓 sp酶rsm氓l om hvordan han ville beskrive sykdomsopplevelsen, svarte han: 芦Vi mangler et vokabular. Det er tatt vekk. Det merker jeg n氓. N氓r jeg blir spurt om hvordan jeg har det vondt, og hvor smerten er, s氓 mangler jeg det spr氓ket.禄

Det krever et stort spr氓klig repertoar for 氓 beskrive overgangen fra det 氓 v忙re frisk til 氓 f氓 vite at man er syk. 脜 bli syk inneb忙rer en reorientering omkring seg selv som individ, samfunnsborger, biologisk st酶rrelse, spr氓klig akt酶r og eksistensielt vesen. Patografier, det vil si selvbiografiske, biografiske eller fiksjonelle sykdomsfortellinger, er en unik kilde til innsikt om det 氓 v忙re syk. Patografier er en betegnelse f酶rst brukt om legers skildringer ber酶mte pasienter og kan spores tilbake til antikken. S忙rlig kjent er Freuds verk om Leonardo da Vinci fra 1910. I dag brukes imidlertid betegnelsen om fortellinger der pasienten selv eller andre som st氓r ham eller henne n忙r forteller om egen sykdomserfaring. Patografiene nedtoner diagnoser og behandling til fordel for psykososiale og/eller eksistensielle tema. Slik kompletterer patografiene de medisinske tekstenes biomedisinske fokus.

Sykdomsfortellinger kan komme i mange former; som bilder, skulpturer, dans, og ikke minst som tekst. Tradisjonelt har de tekstlige sykdomsfortellingene v忙rt utgitt som b酶ker, enten skrevet av den syke selv, eller av p氓r酶rende. Et 氓r som peker seg ut med hensyn til patografigenren, er 1978. Da utkom en av de tidligste norske patografiene, nemlig Den siste veien der journalisten Per Hansson i en blanding av intervju og fiksjon forteller historien til den 22-氓r gamle kreftsyke studenten Ola Smedsgaard. Samme 氓r kom svenske Lars Gustafssons klassiker En biodlares d枚d, en roman som forteller om den f酶rtidspensjonerte l忙reren Lars Lennart Westins siste m氓neder i selvvalgt isolasjon. Gustafssons bok er ren fiksjon, men ogs氓 Per Hansson benytter et billedrikt og poetisk spr氓k i sin biografiske skildring. I 1978 utga den amerikanske forfatteren Susan Sontag Illness as Metaphor. Sontag advarer mot 氓 bruke spr氓klige bilder knyttet til omtale av sykdommer fordi dette kan gi opphav til f酶lelser av personlig skyld og skam. Spr氓ket vi benytter om sykdom b酶r if酶lge Sontag v忙re konkret og transparent. Det er lettere sagt enn gjort, og Sontag selv bruker metaforer b氓de i innledningen og avslutningen av sitt innflytelsesrike essay.

De siste tyve 氓rene har internett overtatt som den viktigste plattformen for formidling av sykdomsfortellinger. Vi finner mote- og skj酶nnhetsbloggere som Linnea Myhre, Sofie Elise og Pilotfrue som deler personlige historier om spiseforstyrrelser, angst og barnl酶shet, og ikke minst finner vi sykdomsfortellinger i tilknytning til de mer enn 150 registrerte pasientforeningene. Bare p氓 Kreftforeningen og Mental Helses sider finnes det over 100 blogger, og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har samlet flere hundre historier fra brukere og p氓r酶rende og gjort disse digitalt tilgjengelige.

Hvordan forfatterne velger 氓 uttrykke egen eller n忙r p氓r酶rendes sykdomserfaring, det v忙re seg som fakta eller fiksjon, er det sentrale forskningssp酶rsm氓let til forskningsgruppen 芦Health, Art and Society禄 (HAS) ved 幸运大转盘 Norges arktiske universitet. HAS jobber innenfor humanistisk helseforskning (health humanities) som involverer hele helsesektoren, ikke bare medisin. Gruppen er tverrfaglig og best氓r av medlemmer fra humaniora, medisin og samfunnsfag. HAS har sammen med kolleger fra helse og juss tatt initiativ til at det enorme reservoaret av digitale sykdomsfortellinger kan forskes p氓. Ved hjelp av datalingvister 酶nsker vi 氓 studere likheter og ulikheter i grammatikk, ordtilfang, fraser og tema i digitale sykdomsfortellinger. Vi mener dette materialet er unikt i forhold til 氓 si noe om pasienter og p氓r酶rendes eget syn p氓 sykdom, hverdagsliv og ikke minst forholdet til de vi har rundt oss. Forskning viser at nettopp nettverket vi omgir oss med er sentralt for hvordan vi h氓ndterer livet med sykdom.

Da den amerikanske nevrokirurgen Paul Kalanithi ble alvorlig syk skrev han patografien When breath becomes air (2016). Boken ble en amerikansk bestselger, og da hustruen Lucy Kalanithi ble spurt om 氓rsaken til dens popularitet, svarte hun: 芦I think it is because the book is about living as well as dying. And although it is about what happened to Paul it is also about a universal experience 鈥� and it is so beautifully expressed. That鈥檚 what people are responding to and holding on to鈥�.

Ingen opplever et sykdomsforl酶p identisk, noe studiet av selvbiografiske sykdomsfortellinger minner oss p氓. Men studiet av patografier kan ogs氓 bidra til 氓 finne et felles spr氓k for 氓 kommunisere om sykdom. Vokabularet for sykdom som Kjell Nupen etterlyste, finnes der ute, det trenger bare 氓 bli kartlagt. Og i dette vokabularet ligger ikke bare uttrykk for sorg, smerte og d酶d, men ogs氓 for h氓p, glede, mot og livsmestring.

Krig, politikk og panikk

For snart 70 氓r siden gjennomf酶rte norske myndigheter en storstilt flytting av levningene etter sovjetiske krigsfanger i de tre nordligste fylkene med navnet 芦Operasjon asfalt禄. Operasjonen ble et eksempel p氓 politiseringen av krigsfangenes historie. Norske myndigheters frykt for spionasje fra sovjetisk side var tydelig kort tid etter frigj酶ringen, og en blandet norsk-sovjetisk krigsfangekommisjon var i seg selv et forvarsel om den kalde krigen. Gravsaken bidro til 氓 skape et d氓rlig forhold mellom Norge og Sovjetunionen. Det norske forsvaret var 氓penbart nerv酶se for at sovjetiske myndigheter skulle bruke sovjetiske krigsgraver som et p氓skudd for 氓 f氓 adgang til sensitive milit忙re omr氓der i Norge. Dette var et h酶yst overbevisende argument med tanke p氓 at vi var i begynnelsen av den kalde krigen. Norske myndigheters frykt for spionasje og andre grunnl酶se argumenter som gravenes d氓rlige forfatning for 氓 gjennomf酶re operasjonen vitnet om en politikk preget av panikk.

Transporten av levningene ble sv忙rt vanskelig for de involverte. Mannskapenes fortellinger vitner om mye misn酶ye med for lave l酶nninger og sv忙rt vanskelige forhold under arbeidet. Arbeidet ble en p氓kjenning b氓de psykisk og fysisk for mannskapene, og enkelte ville aldri deltatt hvis de hadde f氓tt vite hva de hadde i vente. Lokale og sentrale myndigheter hadde heller ikke den beste kontakten, og dette skapte problemer for fors酶kene p氓 氓 ikke skape un酶dvendig oppmerksomhet underveis ved innlastingen og transporten til Tj酶tta krigskirkeg氓rd p氓 Helgelandskysten utenfor Sandnessj酶en. Forholdene omkring flyttingen av sovjetiske graver i Nord-Norge og den kalde krigen bidro til en usynliggj酶ring av 100 000 sovjetiske krigsfangers skjebne p氓 norsk jord. Krigsgravsaken skapte en kortvarig oppmerksomhet omkring krigsfangene, men den dukket opp p氓 et tidlig stadium i den kalde krigen og bidro p氓 lang sikt til at en viktig side ved norsk okkupasjonshistorie ble glemt.

Minnesmerker og gravkors over ofrene ble fjernet, og dermed var det sm氓 muligheter for nordmenn 氓 holde minnet om fangene ved like. 脴deleggelsen av minnesmerker og hemmelighold av oppgravingsarbeidet gjorde lokalbefolkningen i Nord-Norge til forskrekkede tilskuere til det de beskrev som makabre handlinger. Rent fysisk fjernet oppgravingen og 酶deleggelsene det eneste som kunne danne grunnlaget for et verdig og varig minne om skjebnen til n忙rmere 9000 sovjetiske krigsfanger som mistet livet i Nord-Norge i l酶pet av krigs氓rene.

脴deleggelsen av den sovjetiske kirkeg氓rden i 1951 i Troms酶 under 芦Operasjon asfalt禄 skapte sterk bitterhet blant byens befolkning. Politimesteren i Troms酶 rapporterte i oktober at flere kommunister hadde m酶tt opp under oppgravingen p氓 Troms酶 gravlund. De hadde snakket med arbeiderne som hadde startet med oppgravingen og spurt dem hvordan de likte arbeidet. Senere hadde de fremm酶tte kommet med ukvemsord mot arbeiderne og henstilt dem om 氓 slutte med oppgravingen. P氓 grunn av dette ble arbeidet avsluttet, og det som var oppgravd, ble gravd ned igjen.

Protestene fra kommunistene resulterte i at arbeidet ble utsatt i to uker, men likene ble til slutt tatt opp. Politiet stilte to vakter i sivil p氓 kirkeg氓rden, og beredskapsstyrken stod klar p氓 politikammeret i tilfelle det skulle oppst氓 problemer under arbeidet. Pressen ble informert av politimesteren morgenen samme dag som oppgravingene startet. Da oppgravingen var ferdig, ble de 17 sovjetiske ofrene p氓 kirkeg氓rden i Troms酶 transportert i kister til Skatt酶ra flystasjon og tatt om bord i D/S 芦Raftsund禄 under milit忙r honn酶r. I Tromsdalen ble fire ofre gravd opp uten protester fra lokalbefolkningen. Ogs氓 disse ofrene ble fraktet om bord i D/S 芦Raftsund禄, men uten noen seremoni. Protestene og reaksjonene i Troms酶 vitner om det sterke lokale engasjementet og minnet knyttet til krigsfangenes skjebne. Men hendelsene viser ogs氓 at myndighetene ikke lot seg p氓virke i s忙rlig grad av lokalbefolkningens reaksjoner.

P氓 minnesmerket ved Troms酶 gravlund og Tj酶tta krigskirkeg氓rd er de sovjetiske ofrene i dag minnet som soldater. Hverken norske eller sovjetiske myndigheter 酶nsket 氓 minnes de d酶de som krigsfanger p氓 de offisielle minnesmerkene som ble satt opp i Nord-Norge. Dette har medf酶rt en ytterligere usynliggj酶ring av krigsfangehistorien hvor fokuset er lagt p氓 ofrenes historie som soldater og ikke krigsfanger p氓 norsk jord under okkupasjonen. Flere tidligere gravsteder for sovjetiske ofre i Troms er i dag glemte og gjengrodde steder. I Nordreisa ble de sovjetiske ofrene gravd opp fra gravplassen p氓 Gorosomoen og flyttet under 芦Operasjon asfalt禄. I dag er det hverken minnesmerke eller skilting ved gravstedet, og det er umulig 氓 vite at dette har v忙rt gravplass for rundt 50 sovjetiske ofre. I 脴verbygd i M氓lselv ble en rekke hvite kors fjernet p氓 1950-tallet og erstattet med et offisielt minnesmerke som i dag b忙rer preg av 氓 v忙re glemt av norske myndigheter.

Hva er det med matematikk?

Matematikk beskrives ofte som vanskelig. Samtidig er det ogs氓 en akseptert forst氓else for at matematikk er n酶dvendig for mye av det vi omgis med i hverdagen. Eksempler som ofte nevnes er brobygging og datamaskiner. Det stemmer at en vanskelig kan se for seg 氓 bygge en bro uten 氓 regne litt f酶rst. Og at grunnleggende funksjonalitet i datamaskiner er lynraske beregninger. Men det er gjerne andre ting som gj酶r at noen av oss har en dypere fascinasjon for faget.

En matematiker engasjeres ofte av matematisk argumentasjon, som innbefatter den rene og vakre, logiske og fundamentale m氓ten faget er bygd opp p氓. Og med fare for 氓 bli romantisk; matematisk argumentasjon har en levetid som langt overstiger diamanter. Matematikeren de Cabez贸n har sagt at matematiske teoremer, i motsetning til diamanter, varer evig. Om universet kollapser og alle diamanter forvitrer, vil Pytagoras teorem om rettvinklede trekanter fremdeles holde. Samtidig fins det et vell av problemstillinger som grenser opp mot matematikken som fag og som er av stor betydning for samfunnets fremtid. Dette er ogs氓 en del av en matematikers hverdag.

Fag, didaktikk og motivasjon
En matematiker vil si at lite kan overg氓 skj酶nnheten som ligger i en matematisk utledning, selv om argumentene bak kan v忙re utfordrende 氓 komme til bunns i. Min interesse ligger innenfor kompleks funksjonsteori og en spesiell type funksjoner som gir spalteavbildninger, med tiln忙rming som vist i figuren. Det er knyttet mange problemstillinger til slike funksjoner; geometriske, entydighets- og ekstremalegenskaper, for 氓 nevne noe. Dette er grunnforskning, i betydning at motivasjonen for forskningen ikke er en praktisk problemstilling. I ettertid er funksjonene brukt til 氓 bestemme egenskaper i signaler, men dette var ikke utgangspunktet.

Matematikk inneholder mange teoretiske og til dels vanskelige beregninger og bevis. I fagdidaktisk forskning 酶nsker vi 氓 vekke studentenes faglige interesse. M氓lsetningen er bedre tilrettelegging av undervisning, basert p氓 en forst氓else av hva som motiverer til l忙ring. Dette er viktig 氓 forske p氓, fordi det danner grunnlag for 氓 justere undervisningsmetoder og fokus. Jeg unders酶ker ingeni酶rstudenters l忙ring av fagfeltet line忙r algebra, og har blant annet studert studentenes meninger om dette. Et grunnleggende funn her er at ingeni酶rstudenter vektlegger forst氓else, men denne m氓 knyttes til anvendelser. Studentene m氓 alts氓 se hva matematikken kan brukes til for 氓 l忙re, ikke bare matematiske utledninger i seg selv.

For noen 氓r siden utarbeidet vi et forslag til et erfaringsbasert videreutdanningsprogram for ingeni酶rer som vil bli matematikkl忙rere i skolen. V氓rt argument var at ingeni酶rer trenger p氓fyll av matematikkemner f酶r de er klare for l忙rerrollen. Dette var basert p氓 resultater som viser at ingeni酶rer ofte bruker matematikk som redskap, der de henter det de trenger for 氓 l酶se et problem. L忙rerrollen p氓 sin side er i st酶rre grad 氓 knytte ny kunnskap til det som allerede er kjent for elevene. V氓re innlegg skapte stor debatt, spesielt blant ingeni酶rer. Jeg er overbevist om at ingeni酶rer som matematikkl忙rere er et verdifullt tillegg til l忙rerstaben; de kan motivere ved 氓 knytte faget til praktiske ingeni酶rproblemer. Men fremdeles vil jeg hevde at de trenger faglig p氓fyll f酶rst.

Studier viser en trend i dagens samfunn der jenter gj酶r det bedre enn gutter p氓 skolen, og flere jenter velger realfag. Likevel er det fremdeles f氓 jenter i de mest matematikktunge profesjonsstudiene 鈥� som ingeni酶r er et eksempel p氓. Ingeni酶rstudier kan v忙re kilden til godt betalte jobber 鈥� ofte i team p氓 prosjekter 鈥� noe som burde friste jenter. S氓 hvorfor gj酶r ikke jentene sitt inntog, slik de har gjort for eksempel p氓 medisinstudiet? 脜rsaken kan ligge i rollemodeller. Jenter som er i et studiel酶p og kvinner som har spennende jobber og forteller om disse, har effekt.

Matematikk som n酶kkelen til fremtiden
Avslutningsvis vil jeg sl氓 et slag for grunnforskningen. Historien har mange eksempler p氓 matematiske resultater uten praktisk anvendelse da de ble utarbeidet, men som i ettertid har v忙rt fundamentale i utvikling av samfunnsnyttige teknologier. Kryptering og sending av sikker informasjon over nett er et typisk eksempel p氓 dette. Matematikk og matematiske argumenter bygger fundamentet i det velferdssamfunnet vi lever i, og ligger til grunn for all vitenskap og teknologi, og v氓rt samfunn er avhengig av at det forskes videre innen alle greiner av matematikken. Dette betinger at neste generasjon 鈥� ogs氓 jenter 鈥� innvies i gleden matematikk kan frembringe. Derfor m氓 matematisk forskning, undervisning og motivasjonsarbeid g氓 h氓nd i h氓nd.

Dette engasjerer en matematiker!

Hvordan velge de beste kandidatene for fremtidens legemidler?

I 2017 brukte vi i Norge legemidler for den svimlende sum av 27 milliarder NOK, og alt tyder p氓 at dette bare vil fortsette 氓 酶ke i fremtiden. Mange sp酶r seg hvorfor legemidler er s氓 dyre, og legemiddelindustrien har f氓tt p氓 seg et solid griskhetsstempel. Det som imidlertid er noe av 氓rsaken til at legemidler er s氓 kostbare er at prosessen fra id茅 til det ferdige produktet er p氓 markedet er lang, komplisert og veldig ressurskrevende. Det er derfor viktig 氓 tidlig kunne velge ut de beste kandidatene slik at ressurser kan brukes p氓 de mest lovende prosjektene og nye og effektive medisiner kommer raskt frem til pasientene. Det 氓 svelge en tablett ansees ofte fra pasientenes st氓sted 氓 v忙re enkelt og greit, og sannsynligheten for etterlevelse av behandlingsregimet blir dermed h酶yere. Det 氓 gi legemidler via huden har ogs氓 vist seg 氓 v忙re popul忙rt blant pasientene. Legemidler som skal f氓 effekt ute i kroppen m氓 imidlertid kunne ta seg over de barrierene de m酶ter p氓 f酶r de n氓r m氓let. For legemidler som vi svelger s氓 er denne barrieren tarmmembranen, mens for de legemidler som appliseres p氓 huden er det nettopp huden som representerer barrieren som m氓 overvinnes.

I utvelgelsen av lovende kandidater for fremtidens legemidler er det derfor essensielt 氓 tidlig kunne forutsi hvordan ulike stoffer kommer til 氓 tas opp i kroppen gjennom de aktuelle barrierene. Det p氓g氓r mye forskning internasjonalt for 氓 finne fram til verkt酶y man kan bruke for 氓 teste om nye stoffer har de egenskaper som skal til for 氓 v忙re en god kandidat som et fremtidig legemiddel. Dette gjelder b氓de datasimuleringsmetoder og kunstige test barrierer som kan brukes i stedet for biologiske barrierer eller fors酶ksdyr. Ved Institutt for farmasi, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet har vi utviklet en slik kunstig barriere, eller et verkt酶y om man vil, som kan brukes til nettopp 氓 forutsi hvordan ulike stoffer kommer til 氓 tas opp i kroppen gjennom barrierer som for eksempel hud og tarm. Modellen er s氓 enkel og god at den vekker oppsikt internasjonalt, og har potensial for 氓 kunne bidra i utviklingen av nye legemidler.

Verkt酶yet, eller modellen, kalles forkortet PVPA, som st氓r for Phospholipid Vesicle-based Permeation Assay, og er en modell som best氓r av sm氓 fettbobler som i sin tur er en etterligning av celler. Modellen er bygd opp av en liten plasttrakt p氓 st酶rrelse med en tommelfingernegl og har et filter i bunnen. Den kunstige membranen lages ved 氓 fylle filteret med disse fettboblene som ligger tett i tett, slik at det kan virke som en etterligning av en biologisk barriere. I det virkelige liv best氓r nemlig kroppens barrierer av ett eller flere lag av celler som ligger tett sammen. Huden er en veldig spesiell barriere som er laget for 氓 beskytte kroppen, mens tarmen i tillegg til 氓 beskytte oss ogs氓 skal s酶rge for 氓 ta opp viktige n忙ringsstoffer. Derfor kreves det ulik tiln忙rming n氓r modellen skal brukes for 氓 studere hud kontra tarm. Modellen kan i prinsippet ogs氓 brukes til 氓 forske p氓 andre typer barrierer i kroppen slik som slimhinner i munn, nese, lunger og vagina, for 氓 nevne noen.

Det beste, eventuelt verste 鈥� om man ser det fra et kommersialiseringsperspektiv, er at alle detaljer om denne modellen er publisert og ligger 氓pent tilgjengelig for alle som vil ta den i bruk. Den er videre ikke patentert, s氓 det ligger ingen hindringer i veien for at hvem som helst kan benytte seg av den kunnskapen og teknologien som vi har forsket oss frem til. Videre kan man ved 氓 benytte slike alternative metoder redusere antall dyrefors酶k som er n酶dvendig 氓 gjennomf酶re i forbindelse med utpr酶ving av legemidler betraktelig, og mange dyreliv spares. Det er ogs氓 derfor forskningen har f氓tt st酶tte fra Dyrevernalliansen samt h酶stet pris fra Norecopa som jobber for 氓 redusere bruken av fors酶ksdyr.

Forskning p氓 enkle modeller for kompliserte biologiske barrierer er alts氓 viktig for i fremtiden 氓 tidlig kunne velge ut de mest lovende kandidaten for morgendagens legemidler. P氓 den m氓ten kan man potensielt spare tid og penger, redusere bruken av dyrefors酶k og ikke minst f氓 nye, bedre og kanskje mindre kostbare legemidler raskere frem til pasientene som venter p氓 ny behandling.

幸运大转盘 Norges arktiske universitet gjennom 50 氓r 鈥� hva bringer de 50 neste?

I dag er det n酶yaktig 50 氓r siden Stortinget fattet vedtak om opprettelse av et universitet i nord. Beslutningen har hatt avgj酶rende betydning for landsdelen, men hvordan ser det ut fremover?

Stortingets vedtak om opprettelse av universitetet i Troms酶 den 28. mars 1968 var beheftet med tvil og ble sett p氓 som dristig; var det mulig 氓 lykkes med et universitet s氓 langt nord? Landsdelen hadde den laveste andelen utdannede og slet med 氓 trekke til seg arbeidskraft. Mange var usikre p氓 om man ville lykkes med 氓 rekruttere studenter og gode fagpersoner til Troms酶.

50 氓r etter kan vi skue ut over mer enn 300 000 kvadratmeter bygningsmasse for 3 500 ansatte og 16 500 studenter. 幸运大转盘 Norges arktiske universitet har i dag befestet sin posisjon som et av landets fire breddeuniversitet med et bredt spektrum - b氓de geografisk og faglig. Universitetets 10 studiesteder dekker 160 studieretninger; alt fra ingeni酶rfag p氓 Mo i Rana, til Norges eneste pilotutdanning p氓 Bardufoss, via barnevernsutdanning i Harstad, arktisk friluftsliv p氓 Svalbard, l忙rerutdanning i Alta, byggingeni酶rer i Narvik og urfolksstudier og kjemi i Troms酶 鈥� for 氓 nevne noen f氓. Alle studiestedene er viktige motorer for sine vertskommuner, for regionen, landet og verden.

幸运大转盘 Norges arktiske universitet f么rer landsdelen med gode hoder og hender b氓de til offentlig og privat sektor. I l酶pet av 50 氓r har vi produsert omtrent 58 000 kandidater, og 70 prosent av kandidatene blir i Nord-Norge etter endt utdanning. Vi finner dem i alle landsdelens kommuner. For f酶rste gang i historien finnes det for eksempel ikke ledige offentlige tannlegestillinger i Finnmark. Forskningsresultater blir kommersialisert, og brukes til bedre og mer b忙rekraftig bruk av naturressurser. Det er ingen tvil 鈥� 幸运大转盘 har gjort en forskjell.

Hvordan ser vi for oss at 幸运大转盘 Norges arktiske universitet utvikler seg de neste 50 氓rene? Tre viktige samfunnsutfordringer vil stille krav til universitetet:
1. Klimaendringer
2. Demografiske endringer
3. Teknologiske endringer

Klimaendringene: For 氓 m酶te disse utfordringene m氓 vi ha kunnskap og forskning fra en rekke fagfelt. Forskningsmilj酶ene bidrar til viktig innsikt om konsekvensene av klimaendringene og hvordan de kan begrenses. Klimautfordringene kjenner ingen landegrenser og krever djerve veivalg for fremtiden. Det betyr at vi m氓 samarbeide internasjonalt og p氓 tvers av fagmilj酶er. Gjennom v氓r posisjon som Norges arktiske universitet vil vi v忙re en spydspiss i dette arbeidet. Vi har i dag flere ledende internasjonale forskningsmilj酶 som samarbeider med andre forskningsinstitutt og universiteter p氓 den nordlige halvkule, og 17,3 prosent av v氓re ansatte har utenlandsk statsborgerskap. Tallet sier ogs氓 noe om universitetets attraktivitet.

Demografi: Vi lever stadig lengre, eldreb酶lgen kommer, flere f氓r typiske alderssykdommer (kreft) og f酶dselstallene g氓r ned. Vi blir f忙rre hoder og hender i verdiproduksjonen og flere eldre som skal underst酶ttes. Samtidig forventes det at verdiskapingen vil skje i nord; et anslag tyder p氓 at Nord-Norge trenger 25 000 nye arbeidstakere i 2030, og endringer vil skje i stort tempo. Fremtiden stiller stadig st酶rre krav til omstilling og kompetanse. I lys av dette scenariet er det avgj酶rende at universitetet evner 氓 opprettholde fokus p氓 folkehelse, helseteknologi og innovasjon, samt p氓 utdanning av gode kandidater til helsevesenet i landsdelen, og samtidig ruster v氓re kandidater med endringskompetanse. Vi m氓 forberede studentene p氓 氓 innta en internasjonal n忙ringskonkurransearena. Vi m氓 s酶rge for at ressursene i nord forvaltes til verdifulle endeprodukter og at verdiskapingen, fortjenesten og folkene forblir i nord.

Teknologiske endringer: Prognoser tilsier at 40 000 av dagens jobber vil bli digitalisert bort, og kunnskapen g氓r raskere ut p氓 dato. Sannsynligvis vil det 酶ke behovet for flere kunnskapsarbeidsplasser og kompetansep氓fyll blant dagens arbeidstakere. Dette inneb忙rer at universitetet m氓 tenke offensivt og innovativt n氓r det gjelder v氓re studieprogram. Studieretningene m氓 moderniseres og oppdateres i lys av digitaliseringen, og mange utdanninger m氓 endres radikalt i fremtiden. Samtidig er tettere kontakt mellom arbeids- og n忙ringsliv og akademia en viktig forutsetning for utvikling av fremtidens studietilbud.

Like viktig er imidlertid grunnforskningen. Den har alltid ligget i bunn for v氓r virksomhet, og vil ogs氓 ha ul酶ste oppgaver om 50 氓r. Grunnforskningen skal danne grunnlag for naturvitenskapelige nyvinninger, nye medikamenter, utvikling av nye materialer og ny kunnskap innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

For 50 氓r siden s氓 alle s酶rover, i dag er det geopolitiske blikket vendt nordover. Store endringer vil finne sted i nord. De rike naturressursene, handelsveier og 酶kt menneskelig aktivitet har bidratt til 酶kt nasjonal og internasjonal interesse. Det er godt 氓 bo i nord. 幸运大转盘 Norges arktiske universitet har de siste 50 氓rene v忙rt en hovedakt酶r i utviklingen av landsdelen, og vil de neste 50 氓rene v忙re en viktig premissleverand酶r for utviklingen i Arktis.

Les ogs氓: 鈥� Ingen hvilejobb for gamle damer

Kong Neptun og hans nye tause tjenerskap

Langt nord i Barentshavet utkjempes en t酶ff og n氓del酶s kamp mellom invaderende styrker fra s酶r og de tilbaketrekkende forsvarende styrkene i nord. Frontlinjen kalles Polarfronten, og er det omr氓det der kalde vannmasser fra nord m酶ter de (relativt) varmere vannmassene fra s酶r. De invaderende styrkene fra s酶r best氓r blant annet av torsk, hyse, makrell, bl氓skjell og sn酶krabbe, mens vi blant de forsvarende styrkene i nord finner polartorsk, reker og ishavs氓te.

Polarfronten ligger omtrent fast og er styrt av de dominerende havstr酶mmene i omr氓det, men isdekket i Barentshavet er p氓 rask vandring nordover. Og n氓r isdekket trekker seg nordover, endres n忙ringskjeden i det rike Barentshavet fra bunnen av.

Polarfronten er det omr氓det der de kalde vannmassene fra nord treffer de varmere vannmassene fra s酶r. 脴st for Svalbard ligger den p氓 omtrent 77飩癗. Str酶mmene fra b氓de nord og s酶r som danner denne fronten, er hva vi kaller 鈥漷opografisk styrt鈥�. Dette betyr at de f酶rst og fremst er styrt av bunnforhold, og vil derfor ikke endres betydelig n氓r klimaet ellers endres. Temperaturen i str酶mmene kan endres, men selve fronten vil trolig ligge omtrent p氓 samme sted ogs氓 i fremtiden. Dette gjelder spesielt i det nordvestlige Barentshavet, lenger mot 酶st er fronten mer dynamisk og styrt av havstr酶mmene selv.

Slike fronter er ofte med p氓 氓 skape spesielt rike forekomster av marine ressurser, s氓 ogs氓 i det nordlige Barentshavet. Men selv om selve polarfronten kommer til 氓 ligge omtrent ur酶rt, endres isutbredelsen. Den s氓kalte 鈥漣skanten鈥� trekkes nordover, og stadig st酶rre deler av Barentshavet blir liggende 氓pent 氓ret rundt. Og et 氓pent hav, spesielt n氓r lyset n氓 etter hvert er i ferd med 氓 komme tilbake, gir rom for endringer i den grunnleggende produktiviteten i systemet. Satellittm氓linger viser at den totale utbredelsen av sj酶is i Arktis var rekordlav for februar. Det er alts氓 ikke bare utbredelsen om sommeren og h酶sten som endres, men ogs氓 om vinteren n氓r utbredelsen er p氓 sitt st酶rste. Denne endringen kan ha enorm betydning for hele 酶kosystemet i nord, og vil kunne p氓virke forekomst av h酶stbare ressurser.

For 氓 kunne gj酶re det som trengs av m氓linger over tid og over st酶rre omr氓der, er vi avhengig av ny teknologi. Selv med en s氓 massiv innsats som forskningsprosjektet Arven etter Nansen 鈥� en nasjonal dugnad p氓 740 millioner kroner der alle de beste norske forskningsmilj酶ene g氓r sammen om 氓 studere Barentshavet 鈥� er tilgangen til kontinuerlige m氓linger over st酶rre omr氓der vanskelig 氓 gjennomf酶re. Et forskningsfart酶y som v氓rt nye FF Kronprins Haakon gir tilgang til islagte farvann vi frem til n氓 ikke har hatt mulighet til 氓 bevege oss inn i, og er derfor sv忙rt viktig. Men det gir ikke tilgang til 氓 gj酶re kontinuerlige m氓linger over et st酶rre geografisk omr氓de, noe som er helt avgj酶rende for 氓 kunne forst氓 hvordan dynamikken tilknyttet b氓de polarfronten og iskanten endres og hvordan dette p氓virker 酶kosystemet. For 氓 f氓 til dette, m氓 vi ta i bruk ny teknologi!

P氓 v氓rt 氓rlige polarnatts-tokt la vi i 氓r kursen mot polarfronten 酶st for Svalbard. Gjennom et samarbeid med forskere fra b氓de Skottland (SAMS) og Trondheim (NTNU) vil vi i l酶pet av 氓ret gjennomf酶re fire store forskningstokt i det nordlige Barentshavet for 氓 studere hvordan iskanten og polarfronten p氓virker oppblomstringen av alger, og hvordan dette igjen p氓virker 酶kosystemet og potensielt utbredelsen av h酶stbare resurser. Men for 氓 kunne gj酶re m氓linger kontinuerlig, og ikke bare i de tidsperiodene vi faktisk er der med store forskningsskip, har vi satt ut s氓kalte glidere. Dette er farkoster som bruker oppdrift som fremdrift, og som dykker opp og ned mellom overflaten og ned til cirka 200 meters dyp. Oppdriften endres ved at en oljefylt bl忙re fylles og t酶mmes, og vinger montert p氓 hver side gir farkosten fremdrift n氓r den stiger eller synker i vannmassene. Hver gang den er p氓 overflaten, sender den data og posisjon tilbake til land via satellitt, og operat酶ren i Skottland kan da ogs氓 gi informasjon til glideren om retning og hvor dypt den skal dykke neste gang. P氓 denne m氓ten glir den sakte, men sikkert gjennom vannmassene og gj酶r kontinuerlige m氓linger som vi f氓r informasjon om flere ganger i d酶gnet. Fra den ble satt ut 11. januar i 氓r, har den til n氓 gjennomf酶rt mer enn 700 dykk, og har krysset polarfronten to ganger. I skrivende stund er den i ferd med 氓 bevege seg nordover mot polarfronten for tredje gang, og vil fortsette slik til vi plukker den opp p氓 v氓rt neste tokt med FF Helmer Hanssen i slutten av april. S氓 vidt meg bekjent, er dette f酶rste gang en glider er brukt i dette omr氓det om vinteren, noe som selvsagt gj酶r dataene som stadig tikker inn ekstremt verdifulle og viktige!

H酶stbare arter trekker nordover, noe vi allerede ser gjennom et betydelig 酶kt antall tr氓lere som n氓 fisker nord i Barentshavet. Og selv om selve polarfronten nok vil ligge fast i deler av Barentshavet, vil nordlige artene fortsette 氓 trekke nordover. De s酶rlige 芦troppene禄 vil med all sannsynlighet g氓 seirende ut av kampen, og erobre stadig st酶rre havomr氓der. I alle fall dersom vi isolert ser p氓 Barentshavet. Det haster derfor med 氓 skaffe oss tilstrekkelig kunnskap b氓de om de prosessene som regulerer utbredelsen av s酶rlige arter i Barentshavet og om de nordlige artene som trekker stadig lenger nord. Ikke minst for 氓 kunne gi de riktige r氓dene til forvaltningsmyndigheter slik at vi kan sikre b氓de en fornuftig h酶sting av naturressurser og vern av de troppene som er p氓 vikende front. For 氓 f氓 til dette, trenger vi i st酶rre grad 氓 bruke autonome plattformer for 氓 gi oss et bedre innblikk i hvordan biologiske og fysiske prosesser foreg氓r over lengre tidsperioder. Og ikke minst i perioder av 氓ret (polarnatt) og i omr氓der (islagte farvann) der v氓r tilstedev忙relse generelt er liten, og der det fremdeles er store kunnskapshull som m氓 tettes.

Hvor du bor har betydning for hva du blir

Vi tenker kanskje ikke s氓 ofte over det, men om du er f酶dt p氓 bygda s氓 har du st酶rre sannsynlighet for 氓 prestere under det nasjonale gjennomsnittet p氓 nasjonale pr酶ver, fullf酶re grunnskolen med grunnskolepoeng som ligger under det nasjonale gjennomsnittet, droppe ut av videreg氓ende skole og ikke fullf酶re h酶yere utdanning.

Utdanningssystemet er en av de aller viktigste samfunnsinstitusjonene vi har. Det er her vi tilegner oss grunnleggende kunnskap som vi skal ta med oss resten av livet og det er her veien blir til n氓r det gjelder fremtidig yrkesliv, som igjen har stor betydning for personlig 酶konomi, blant annet. Det ligger i utdanningssystemets natur som sertifiseringsinstans at det b氓de kan skape muligheter og legge begrensninger i s氓 m氓te. Et viktig sp酶rsm氓l blir da hvilke premisser mulighetene og begrensningene hviler p氓. Har vi et utdanningssystem hvor slike muligheter og begrensninger er et resultat av evner og talenter, eller har vi et utdanningssystem hvor muligheter og begrensninger er et resultat av stereotypier, diskriminering eller skjeve forventninger, for eksempel knyttet til kj酶nn, etnisitet, sosial bakgrunn eller bosted? Dette siste er det spesielt interessant 氓 se n忙rmere p氓 i en nordnorsk kontekst.

I november 2017 skrev Nordlys at over halvparten av elevene i femte klasse i Nordreisa kommune havnet p氓 laveste prestasjonsniv氓 i nasjonale pr酶ver i regning 鈥� mot det nasjonale tallet p氓 en fjerdedel. Det er en sammenheng mellom foreldres utdanning og barns utdanningsprestasjoner, og siden foreldre p氓 bygda har lavere utdanning enn foreldre i byen s氓 vil dette kunne forklare en del av den geografiske forskjellen. Dette forklarer imidlertid langt fra hele forskjellen. Bosted p氓virker i seg selv skoleprestasjoner og utdanningskarrierer. Sp酶rsm氓lene vi m氓 stille er derfor: Hva kommer det av at v氓rt utdanningssystem ikke lykkes i 氓 gi alle elever de samme mulighetene for 氓 prestere godt i skolen, uavhengig av hvor de bor? Hva kan vi gj酶re med det? - Og skal vi akseptere at utdanningssystemet v氓rt fungerer p氓 m氓ter som er med p氓 氓 opprettholde og skape ulikhet?

I Norge har vi et m氓l om at utdanningssystemet skal v忙re rettferdig, behandle alle likt og tilby et l忙ringsmilj酶 som gir alle like muligheter. Alle skal kunne n氓 sitt potensiale 鈥� uavhengig av bosted, for eksempel. Men s氓nn er det ikke. Tvert imot framst氓r geografi som en urovekkende sterk faktor i s氓 m氓te. Vi ser det igjen gjennom hele utdanningsl酶pet; i resultater fra nasjonale pr酶ver, grunnskolepoeng og fullf酶ring av videreg氓ende skole og i h酶yere utdanning.

Mediediskursene handler ofte om kommune酶konomi, mens en seiglivet forestilling innenfor en del av utdanningsforskningen har handlet om at nordlendingen avviser utdanning som viktig, alts氓 at nordlendingen ikke har kultur for utdanning. Problemet er imidlertid langt mer sammensatt enn som s氓. Tilgang til utdanning har betydning. Det l忙ringsmilj酶et elevene m酶ter i skolen har betydning. De muligheter elevene ser for seg etter endt skolegang har betydning, fordi det er med p氓 氓 forme motivasjon for skole. Foreldres st酶tte og r氓d har betydning. Det er alts氓 en lang rekke faktorer som spiller en rolle og som er med p氓 氓 skape geografiske utdanningsforskjeller. Det skal ogs氓 nevnes at b氓de kj酶nn og elevenes sosiale bakgrunn kan ha betydning for hvordan bostedet er med p氓 氓 p氓virke utdanningsvalg og -prestasjoner. Det kan for eksempel v忙re s氓nn at jenter og gutter som bor p氓 samme sted likevel forholder seg til ulike virkeligheter n氓r det gjelder faktorer som kan p氓virke de valgene de tar mht. utdanning. De kan ha forskjellig tilknytning til lokalsamfunnet gjennom de aktivitetene de tar del i - forskere har pekt p氓 at gutter kan ha en sterkere stedlig integrasjon enn jenter fordi de tar del i aktiviteter som er mer knyttet til selve stedet, mens jenter forholder seg til aktiviteter som er mer overlokale og mindre bundet til sted. Jenter og gutter kan ogs氓 ha forskjellige muligheter i det lokale arbeidsmarkedet, noe som gir dem ulike perspektiver p氓 en fremtid p氓 stedet.

Hva kan s氓 gj酶res? 脜 ha et fokus p氓 manipulerbare faktorer er alltid et godt utgangspunkt. Selv om vi lite kan gj酶re med klima og avstander, s氓 er skolestruktur, p氓 den annen side, ikke et resultat av naturkrefter, men av bevisste valg tatt av de som bestemmer. Politiske beslutninger som gj酶r at bussturen til skolen blir enda lengre, eller at bredden i det lokale tilbudet i videreg氓ende utdanning blir enda smalere, gj酶r det vanskeligere for de unge i distriktene 氓 satse p氓 utdanning. Digitale undervisningsplattformer kan bidra til at f忙rre beh酶ver 氓 flytte hjemmefra som 16-氓ringer og til at utdanningstilbudene blir bredere. Vi m氓 hjelpe de unge til i enda st酶rre grad 氓 se mulighetene som finnes der de bor og til 氓 se hvordan utdanning kan v忙re med p氓 氓 gi dem lokale muligheter 鈥� og legge til rette for at nye, og kanskje utradisjonelle ideer kan bli satt ut i live. Her er 酶kt samarbeid mellom skole og lokale akt酶rer p氓 arbeidsmarkedet et stikkord. Det handler ogs氓 om 氓 skape motivasjon for utdanning og 氓 lage en skolehverdag som gj酶r at utdanning oppleves som relevant - enten man n氓 har et 酶nske om 氓 bli boende p氓 et sted eller flytte p氓 seg.

Sm氓 grep gir bedre kj酶nnsbalanse i musikklivet

Ja, vi skal snakke om jenter, fordi vi er opptatt av like muligheter. Vi mener det er p氓 tide 氓 endre m氓ten v氓r 氓 tenke p氓.

Det er en kjent problemstilling i norsk kultur- og samfunnsliv at mange maktposisjoner fortsatt besittes av menn, og at det i mange milj酶er er stor kj酶nnsubalanse. Dette ser ikke ut til 氓 endre seg i nevneverdig grad, og i alle fall ikke av seg selv. Ved 幸运大转盘 Norges arktiske universitet jobber vi for tiden med et prosjekt som skal bidra til 氓 bedre kj酶nnsbalansen i kunstfagene. Prosjektet, som har f氓tt navnet "Kj酶nn & Skj酶nn", har s忙rlig fokus p氓 toppniv氓et, der spriket er st酶rst. Vi forsker p氓 hvilke kvalitetskriterier som legges til grunn n氓r prestasjoner i kunstfagene vurderes. I tillegg utvikler vi gode strategier for 氓 jobbe med bevisstgj酶ring.

Hvorfor balanse?
Begrunnelsene for 氓 bedre kj酶nnsbalansen er tuftet p氓 b氓de et rettferdighetsargument og den kjensgjerning at mennesker velger sine liv ut fra samfunnsmessige strukturer og forventninger, like mye som etter egne 酶nsker og evner. Simone de Beauvoirs tese fra 1949 om at "man f酶des ikke som kvinne, man blir det", er fremdeles gyldig og kan fungere som et kompass n氓r vi skal veilede nye generasjoner gutter og jenter inn i framtiden. I prosjektet "Kj酶nn & Skj酶nn" tenker vi at en god samfunnsutvikling er avhengig av at vi ivaretar og utvikler mangfoldet i befolkningen gjennom respekt for likeverdet. Vi st氓r i en historie med delvis ubevisst definerte maktstrukturer, og vi m氓 fors酶ke 氓 komme ut av vante tankesett dersom vi 酶nsker et dynamisk og reelt demokratisk samfunn.

Noen fakta om st氓a
Det har i mange ti氓r blitt utdannet like mange kvinner som menn i de ut酶vende musikkutdanningene. Likevel er det fortsatt flest mannlige professorer, ogs氓 blant de yngre nytilsatte l忙rerne ved disse utdanningsinstitusjonene. Allerede p氓 lektorniv氓 er det f忙rre kvinner enn menn, noe som skiller musikkfeltet fra andre humanistiske fag, hvor det er f酶rst p氓 toppniv氓et at det er flest menn.

Lignende tall kan man ogs氓 finne i musikklivet ellers. For eksempel gikk bare 2,8 av de 20,1 millioner kronene NRK utbetalte for radiospilling av norske artister til kvinner. Bare 3 av 30 av "脜rets Spellemann" har v忙rt kvinner, og det er f氓 kvinner som er s氓kalte headlinere p氓 norske festivaler. Dette er ikke fordi kvinner ikke spiller bra musikk, eller ikke er gode nok ut酶vere. Forskning viser at 氓rsakene er sammensatte, og at det spesielt er kombinasjonen av vanetenkning, ubevissthet og hvem som kjenner hvem som er bakgrunnen for problemet.

Den ubevisste partiskheten
Vi er alle partiske p氓 forskjellige m氓ter. Det er sunt 氓 hele tiden utfordre seg selv og hverandre i forhold til dette. Et godt eksempel er en forskningsstudie gjort med musikkl忙rere som lot seg teste om hvor rettferdig de bed酶mte komposisjoner. Alle de 16 l忙rerne mente at de ikke var partiske n氓r det kom til kj酶nn, f酶r de deltok i studien. De fikk i oppdrag 氓 lytte til ti korte komposisjoner, og deretter si hvilke de trodde var skrevet av kvinner og menn. To uker senere skulle de h酶re p氓 de samme komposisjonene og rangere musikken ut fra hva de mente var kvalitativ god musikk. Det viste seg at l忙rerne vurderte de komposisjonene de trodde var skrevet av menn som bedre enn de komposisjonene de mente var skrevet av kvinner (alle de ti komposisjonene var skrevet av kvinner). L忙rerne var selv overrasket over dette resultatet, og konkluderte med at det var l忙rerikt 氓 bli bevisst p氓 egne forforst氓elser i kvalitetsvurderinger.

Forskning viser at kvinner i mange tilfeller m氓 prestere bedre enn menn for 氓 bli vurdert som like gode som menn, uavhengig av om de som vurderer er kvinner eller menn. Dette gir jentene lite spillerom for tabber og 氓 f氓 pr酶ve seg fram, spesielt p氓 omr氓der hvor det er f氓 kvinner fra f酶r.

Skjevhet i korpsmilj酶et
Samtlige 80 dirigenter som ledet korps i NM i brass i 2014 var menn, p氓 tross av at det i dag er mange dyktige damer som dirigerer korps. I tillegg er det sv忙rt sjelden kvinnelige dommere i disse konkurransene, og det er omtrent ingen som spiller musikk skrevet av kvinnelige komponister. Vi er helt sikre p氓 at dette ikke er noen bevisst strategi eller utestenging i korpsmilj酶et, men det er tegn p氓 at man b酶r v忙re mer bevisst sin mulighet til 氓 presentere rollemodeller, ogs氓 for de mange jentene som er ivrige korpsentusiaster og talentfulle musikere. Dette krever innsats og at vi snakker h酶yt om det. P氓 brasskonkurransen Siddis i Stavanger ble det for eksempel i 2011 bestemt at halvparten av dommerne skulle v忙re kvinner.

Det magiske ordet kvalitet
I media kringkastes festivaler og kunstinstitusjoners p氓stander om at de ikke velger ut fra kj酶nn, men ut fra kvalitet. Resultatet ser ut til 氓 bety at menn er kvalitativt bedre enn kvinner. Men det viser seg at n氓r man skjuler den som skal vurderes, for eksempel som ved pr酶vespill bak skjerm, s氓 kommer kvinnene bedre ut. Dette er interessant og viktig 氓 merke seg. Derfor er arbeidet med 氓 endre tankem酶nstre og 氓 fors酶ke 氓 bli bevisst innarbeidede fordommer s氓 viktig for 氓 bidra til et mer mangfoldig og rettferdig samfunn.

Kj酶nnsubalansen er et globalt fenomen og kan virke uoverkommelig, men den kan utlignes ved lokale og s氓gar enkle tiltak. Ved Musikkonservatoriet i Troms酶 talte vi for eksempel opp antallet kjente musikere som var invitert til 氓 holde mesterklasser for studentene i 2015. Bare 7,5 prosent av dem var kvinner. Dette opplyste vi om p氓 et personalm酶te, og da vi gjorde opp status ett 氓r senere, var kvinneandelen 酶kt til 44 prosent. Dette viser at det noen ganger kan v忙re tilstrekkelig 氓 p氓peke kj酶nnsubalanse, uten 氓 iverksette ytterligere formelle tiltak.

Kulturskolens mulighetsrom
Vi mener at skoler og kulturskoler har en unik mulighet til 氓 p氓virke unge menneskers bevissthet omkring kj酶nn og kvalitet. Du blir nok ikke professor i slagverk uten 氓 ha spilt siden du var liten, s氓 hvis du skal inspirere en slagverker til 氓 gj酶re karriere, m氓 hun allerede som 12-氓ring kunne visualisere seg selv som slagverkprofessor. Det samme gjelder kanskje en ung gutt som elsker 氓 danse ballett. Gode og bevisste forbilder i l忙rerstaben kan i den forbindelse v忙re viktige for unge talenter. Dessverre ser vi fremdeles i kulturskolen en sv忙rt tradisjonell kj酶nnsfordeling i musikk, dans og teater. F氓 jenter ser ut til 氓 spille bandinstrumenter, og guttene f氓r rollene som de morsomme i revyer. Disse kj酶nnsinndelingene f氓r vi hele tiden bekreftet i media. Hver gang en jente viser seg 氓 v忙re en habil gitarist, benevnes hun som kvinnelig gitarist, og i intervjuer m氓 hun svare p氓 sp酶rsm氓l om hvordan det er 氓 v忙re kvinne i rockemilj酶et, og ikke om hva slags musikk hun lager.

Kulturskolene kan bidra til bedre kj酶nnsbalanse gjennom m氓ten de markedsf酶rer sine aktiviteter p氓, og gjennom de forbildene de fremmer n氓r de rekrutterer elever og l忙rere. Som danningsarena kan kulturskolene utgj酶re en betydelig forskjell.

Enke grep 鈥� stor effekt
Vi har f酶lgende forslag til overkommelige grep den enkelte kvinne og mann kan ty til for 氓 bedre kj酶nnsubalansen i kunstfagene:

1. T酶r 氓 snakke om kj酶nnsubalanse.
2. Tenk 茅n gang til n氓r du f氓r i oppgave 氓 foresl氓 en person til en jobb.
3. Framsnakk representanter for det underrepresenterte kj酶nn.
4. Se til at begge kj酶nn er representert i alle utvalg der kunst vurderes.
5. Kjenner du en trang til 氓 kategorisere artister med begrepene jenteband, ballerock, eller kvinnelig musiker, fors酶k 氓 bytte ut kj酶nn med hudfarge, seksuell legning eller religi酶s tilknytning. Ser det rart ut, er det rart. (l氓nt fra Balansekunstprosjektet).
6. Lag egne arenaer og nettverk for jenter (eller gutter) der det trengs.
7. T酶r 氓 p氓peke og 氓 p氓virke.

Klokker, sex og d酶d i Arktis

Dagene blir lengre, og her i Troms酶 kan vi f酶le slutten av m酶rketiden n忙rme seg raskt. Snart blir det mer dagslys og de fleste f酶ler seg energifulle ved solens retur.

I den lange m酶rke vinteren, og spesielt i juleferier, sover mange mennesker lenger enn de vanligvis gj酶r. Paradoksalt nok, f酶ler mange seg ogs氓 mer slitne, og s酶vnen er vanskeligere 氓 finne om kvelden. 脜rsaken til dette er v氓r 芦circadiane禄 klokke.

Ordet 芦circa-dian禄 kommer fra latin og oversettes som 芦omtrent en dag禄. V氓r indre klokke kan gjette dagens tid, og holder kroppen innstilt til en omtrent 24 timers rytme. Klokken sitter i hjernen og koordinerer kroppsfunksjoner som s酶vn, aktivitet, kardiovaskul忙r effektivitet, muskelstyrke, blodtrykk, kroppstemperatur, hormonniv氓er, koordinering, ford酶yelse, s氓rheling og mange flere prosesser. Den cirkadianske klokken justerer ogs氓 mentale funksjoner til dagens tid: 氓rv氓kenhet, reaksjonstid, kognitiv ytelse, spenningsfasthet, beslutningstaking, minne eller kreativitet.

Forskning har de siste ti氓rene kommet langt i forst氓elsen av molekyl忙re mekanismer i denne klokken. Dette ble fremhevet av Nobelprisen i medisin eller fysiologi 2017 til tre kronobiologer (kronobiologi = vitenskapen om biologiske klokker).

V氓r cirkadianske rytmer fungerer litt som en pendel-klokke og m氓 stilles litt hver dag. Den daglige solopp- og nedgangen synkroniserer vanligvis den indre klokken med milj酶et. Uten lyssignaler om morgenen i m酶rketiden, kan v氓r indre klokke bli forvirret over n氓r det er tid for 氓 v氓kne, g氓 p氓 kontoret eller g氓 til sengs. Derfor kan vi f酶le oss slitne, og fortsatt finne det vanskelig 氓 sovne.

Dette er ikke bare merkbart her i Troms酶 under m酶rketiden, det er et verdensomspennende problem for mange som jobber i skiftarbeid eller reiser over tidssoner og opplever jetlag, eller bare lever en livsstil i kunstig lys.

Litt ukjent er en annen type biologisk klokke, allment til stede i den naturlige verden og ansvarlig for overlevelsesstrategier, sex og d酶d. Den 芦cirkannuale禄 klokken kan forutsi omtrent hvilken tid p氓 氓ret det er og holder planter og dyr i tr氓d med kalenderen. Som den cirkadianske klokken, sitter den i hjernen og har sin egen rytme, som den bruker til 氓 kontrollere dyrs fysiologi og oppf酶rsel.

Jo st酶rre avstanden fra ekvator er, jo mer forandrer milj酶et seg med sesonger. Mest synlig i Arktis endrer landskapet seg massivt i utseende, temperatur og mattilgjengelighet. Planter og dyr bruker daglengde for 氓 forutsi og forberede seg til en endring i sesongen. Dette tar tid; for eksempel pelsskift fra en brun, lett sommerpels til den tykke, hvite vinterpelsen hos fjellrev, eller rypenes fj忙rskift skjer ikke over natten. P氓 samme m氓te m氓 reinsdyrenes gevir begynne 氓 vokse mange m氓neder f酶r det blir brukt i trekkruten om h酶sten. Parringen skjer p氓 en tid som garanterer at ungdyr blir f酶dt mer enn et halvt 氓r senere p氓 en tid med god mattilgjengelighet. 脴rret eller laks m氓 reversere hele sitt innhold av vann for 氓 styre migrasjonen mellom fersk- og sj酶vann 鈥� ogs氓 en langvarig prosess. Kn酶lhval vet n氓r silda kommer inn i de norske fjordene og n氓r de m氓 dra p氓 den lange turen til tropiske vann for kalvens f酶dsel. Langdistansetrekkfugler har en komplisert tidsplan for migrasjon, seksuell modning og fj忙rskift, egglegging, oppdrett av kyllinger, andre fj忙rskift og h酶sttrekk s酶rover igjen. En brun bj酶rn m氓 fete seg opp f酶r vinteren og vet ikke bare n氓r man skal g氓 i dvalemodus, men ogs氓 n氓r det er p氓 tide 氓 v氓kne igjen. Alt dette styres av daglengden, selv i Arktis, hvor det mangler signaler p氓 lys og m酶rke noen m氓neder per 氓r.

Alle disse sesongmessige tilpasningene har utviklet seg for 氓 sikre de optimale forholdene for 氓 overleve. P氓 feil tidspunkt er alt dette verdil酶st og vil f酶re til d酶d eller utrydning av hele populasjoner. Med klimaendringene er de genetisk bestemte klokkemekanismene ikke lenger i samsvar med milj酶forholdene. Parring, oppdragelse av unger og det 氓 fete seg opp for tider med lite mat og migrasjon kan plutselig skje p氓 uegnede tider. Biologiske klokker er derfor grunnlaget for overlevelse, sex og d酶d 鈥� og det har aldri v忙rt viktigere 氓 f酶lge med p氓 den.

Kvinnehjerter

Snakker man med folk, s氓 tror mange at brystkreft er det som dreper flest kvinner. Det er riktig n氓r det gjelder yngre kvinner, men ikke n氓r det gjelder kvinner totalt sett. Hjertesykdom er den st酶rste kvinnedreperen i Norge, selv om b氓de forekomst og d酶delighet har g氓tt ned de siste ti氓rene.

Hjerte- og karsykdommer, der hjerteinfarkt er den st酶rste gruppen, og kreft tar omtrent like mange liv per 氓r, rundt 11 000, og tallene er omtrent like for b氓de kvinner og menn. Dette tilsvarer i underkant av 28 prosent av d酶dsfallene for hver av disse to sykdomsgruppene. I tillegg er det er en del d酶dsfall p氓 grunn av hjertesykdom som skjuler seg i gruppen med ukjent d酶ds氓rsak eller plutselig uventet d酶d, slik at det reelle antallet for d酶d av hjertesykdom er noe h酶yere enn for kreft.

Britt er en 64 氓r gammel hjemmesykepleier og bor alene i et lite hus p氓 en bakketopp rett ovenfor tettstedet ved fjorden nordp氓. Datteren bor s酶rp氓. Hun er akkurat kommet hjem fra en koselig julebord p氓 det lokale hotellet sammen med sine n忙rmeste kolleger 鈥� vaktmesteren, fysioterapeuten, ergoterapeuten, helsesekret忙ren og renholderen. Hum酶ret er p氓 topp, hun svinger seg rundt til litt julemusikk selv om hun er stappmett etter 氓 ha inntatt rikelige mengder julebordmat best氓ende av ribbe, pinnekj酶tt, medisterp酶lser, r酶dk氓l, surk氓l, lutefisk, et par jule酶l og en akevitt. Og s氓 multekrem, da, med en 酶rliten lik酶r att氓t.

Britt sovner raskt, men v氓kner s氓 br氓tt et par timer senere og f酶ler seg uggen og kvalm. Britt lurer p氓 om hun har feber eller influensa, hun er varm og svett. Merkelig s氓 mye halsbrann hun plutselig har f氓tt, det svir, brenner, presser og bobler i brystet, det har hun da aldri hatt f酶r, det m氓 jo v忙re julematen, s氓 klart. Det hjelper 氓 reise seg opp, 氓pne vinduet, puste inn litt frisk desemberluft og rape opp luft. Brenningen bak brystbeinet gir seg gradvis, men hun kjenner fortsatt ubehag i halsen og opp mot kjeven, og en merkelig nummenhet fra albuen og ned i begge armene. Hun har sikkert forl酶ftet seg, det blir ofte mange tunge tak p氓 jobben. N氓r hun tenker seg om, hadde hun en lignende episode som varte noen timer da mannen hennes plutselig forlot henne forrige h酶st. Da var hun helt matt i flere dager etterp氓 og hadde nesten bestemt seg for 氓 kontakte fastlegen, men s氓 ga det seg, og hun tenkte ikke noe s忙rlig mer over det.

Britt tenker over samtalen om risikofaktorer for hjertesykdom som hun har hatt hos fastlegen nylig. Det er mye hjertesykdom i familien, og moren hennes fikk hjerteinfarkt da hun var 55 氓r. Britt har h酶yt blodtrykk og diabetes 2 som hun behandles for, hun er overvektig med BMI p氓 33 og har f氓tt beskjed om 氓 begynne 氓 trene minst 30 minutter hver dag s氓 hun blir varm og litt andpusten. Vanskelig 氓 f氓 til. Heldigvis har hun nesten klart 氓 slutte 氓 r酶yke siste 氓ret, men da steg vekta ytterligere noen kilo. N氓 er det bare festr酶yking en sjelden gang som gjelder, s氓nn som p氓 julebordet.

Denne gangen bestiller Britt time hos fastlegen etter et par dager. Selv om plagene med halsbrann nesten er over, f酶ler hun seg litt slapp og tung i pusten. Bronkitt, kanskje? Legen h酶rer p氓 historien hennes, lytter p氓 hjertet og lunger og tar et EKG og hjerteinfarkt-blodpr酶ven Troponin T. Den er forh酶yet svarende til et akutt hjerteinfarkt. Britt flys i helikopter til universitetssykehuset, og blir unders酶kt videre med ultralyd (ekkokardiografi) og r酶ntgenkontrast i kranspuls氓rene (angiografi) utenp氓 hjertet. Ultralyden viser at hjertet har redusert pumpefunksjon (hjertesvikt) etter et stort hjerteinfarkt. En puls氓re i samme omr氓det er helt tett, det m氓 ha skjedd for en stund siden, kanskje i h酶st da hun hadde f酶rste anfall med halsbrann og luft i spiser酶ret? En annen puls氓re har en fersk blodpropp og en tredje puls氓res sidegrein har en kraftig forsnevring. Puls氓rene blokkes opp (PCI) og det settes inn medikamentstenter for 氓 holde 氓rene 氓pne.

Det g氓r bra med Britt. Hun f氓r gode r氓d om livsstilsendring ved utskrivelsen fra sykehuset og plass p氓 hjerteskolen der hun l忙rer mer om behandling og forebygging for 氓 unng氓 mer hjertesykdom. Sammen med fastlegen legger hun en plan for 氓 mosjonere daglig, spise hjertevennlig kost, g氓 ned i vekt, stresse mindre og nyte livet.

Vi har mye kunnskap om hvordan kvinners og menns hjerter og hjertesykdommer skiller seg fra hverandre n氓r det gjelder forekomst, risikofaktorer og symptomer. Den hjertesykdommen som tar flest liv hos kvinner er hjerteinfarkt. Blant b氓de kvinnelige og mannlige troms酶v忙ringer som deltok i Troms酶unders酶kelsen i tiden fra 1994 til 2008 var det jevn nedgang i nye f酶rstegangstilfeller av hjerteinfarkt, og dette gjaldt b氓de sykehusinnlagte pasienter og plutselige d酶dsfall av hjerteinfarkt utenfor sykehus. Hele 66 prosent av nedgangen i hjerteinfarkter kunne forklares av de fire risikofaktorene samlet: lavere blodkolesterol, lavere blodtrykk, mindre r酶yking og mer mosjon. Lavere blodkolesterol forklarte hele 32 prosent av nedgangen, og b氓de levevaner og medisiner har hatt betydning. Det som er rart, og som gjelder b氓de for kvinner og menn, er at vi blir stadig tykkere, men likevel fortsetter forekomsten av hjerteinfarktsykdommen 氓 synke. En studie fra Universitetet i Bergen forstyrrer dette bildet, fordi nedgangen i nye hjerteinfarkt hos norske kvinner og menn fra hele landet i alderen under 65 氓r var minimal gjennom det f酶rste ti氓ret etter 2000, til forskjell fra en klar nedgang hos de eldre i samme tidsrom. Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at nedgangen i akutt hjerteinfarkt fra 2012 til 2016 har v忙rt st酶rst hos eldre kvinner mellom 70 og 89 氓r, og middelaldrende menn mellom 50 og 69 氓r. Vi vet ikke hvorfor de yngre kvinnene har en like gunstig nedgang som mennene. Er det r酶yken som er problemet? Festr酶yken? Eller er det overvektsepidemien, stress og for lite mosjon?

Kvinner er i gjennomsnitt ti 氓r eldre enn menn n氓r de f氓r akutt hjerteinfarkt, og hyppigheten av hjerteinfarkt hos kvinner tar aldri igjen mennenes hyppighet uansett alder. Symptomene hos menn er gjerne tydeligere. Kvinners symptomer er oftere diffuse og kan forveksles med at de er slitne, har blitt eldre eller har f氓tt influensa. For akutt hjerteinfarkt, vet vi at kvinner noe sjeldnere enn menn har typiske sterke brystsmerter (60 prosent av kvinnene har det). Kvinner (og legene deres) blir oftere enn menn forledet til 氓 tro at plagene skyldes revmatiske smerter, ford酶yelsesplager, astma, influensa eller rett og slett tretthet og depresjon. Risikofaktorene for hjerteinfarkt er ogs氓 litt ulike mellom kj酶nnene, idet r酶yking og diabetes 2 er sterkere risikofaktorer hos kvinner. Det samme er h酶yt blodtrykk, s忙rlig ved 酶kende alder.

Det er s忙rlig n氓r det gjelder diagnose- og behandlingsmetoder at vi har d氓rligere kunnskap om kvinners hjerteinfarkt. Flere kvinner enn menn har ikke den typiske blodproppen ved hjerteinfarkt som tetter igjen en kranspuls氓re slik at den lett kan avbildes p氓 angiografi. Kvinner har oftere sykdom i blod氓reveggen eller i de bitte sm氓 forgreiningene av kranspuls氓rene som ikke kan avbildes p氓 angiografi, men som krever mye mer kompliserte unders酶kelsesmetoder. Mang en kvinne med akutte brystsmerter og typiske EKG- og blodpr酶vefunn har f氓tt vite at alt er i orden, fordi angiografien var normal. S氓 viser det seg med dagens kunnskap at situasjonen er s氓 alvorlig at ogs氓 disse kvinnene skulle hatt forebyggende behandling for 氓 hindre ny hjertesykdom og for tidlig d酶d. F酶r trodde man gjerne disse kvinnene var hysteriske og ekstra smertef酶lsomme. En kjent form for hjerteinfarkt der kranspuls氓rene ikke er blokkert er s氓kalt knust hjerte (takotsubo), eller stressutl酶st hjerteinfarkt som utgj酶r opptil 10 prosent av alle hjerteinfarkt, og som rammer kvinner i mye st酶rre utstrekning enn menn. 90 prosent av disse pasientene er kvinner, uten at vi skj酶nner hvorfor. Selv om vi vet mye om 氓rsaker til disse sykdommene, vet vi for lite om hvordan psykisk helse og stress p氓virker helsevaner og sykelighet, og vi vet for lite om hvilke forhold i oppvekst og familie som spiller inn. Slik kunnskap vil v忙re viktig for forebygging i grupper med s忙rlig h酶y risiko. Vi har ogs氓 for liten kunnskap om hvordan medikamentene vi bruker virker hos kvinner og menn, n氓r det gjelder b氓de effekt og bivirkninger, fordi det tradisjonelt har v忙rt flest menn som ble inkludert i slike behandlingsstudier.

Forskjellige typer hjertesykdommer hos kvinner kan ha veldig like symptomer, noe som vanskeliggj酶r diagnosen. B氓de hjerteinfarkt, hjertesvikt (svikt i hjertets pumpefunksjon eller stivhet i hjerteveggen), atrieflimmer og ulike hjerteklaffelidelser kan ha b氓de brystsmerter og tung pust som symptom. Atrieflimmer og hjertesvikt er blitt folkesykdommer, og finnes begge blant over 10 prosent av 70-氓ringer.

Atrieflimmer (uregelmessig hjerteflimmer i forkamrene) er litt vanligere for menn enn for kvinner, men kvinner blir ofte mye d氓rligere av det. De har ogs氓 h酶yere risiko for 氓 f氓 store invalidiserende hjerneslag som f酶lge av atrieflimmer. Atrieflimmer som ikke er tilstrekkelig behandlet er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag og ser ogs氓 ut til 氓 酶ke risikoen for kognitiv svikt. Hva er 氓rsakene til atrieflimmer? Fedme, lite fysisk aktivitet, h酶yt blodtrykk, alt dette kan vi gj酶re noe med, b氓de hver enkelt av oss og myndighetene som legger til rette for at vi skal kunne mosjonere daglig og spise hjertevennlig mat.

Hjertesvikt er den vanligste 氓rsaken til sykehusinnleggelser og foreligger n氓r hjertets anatomi eller funksjon er redusert slik at hjertet ikke kan levere nok oksygenrikt blod til kroppens organer. Hjertesvikt hos eldre kvinner skyldes oftest ubehandlet h酶yt blodtrykk, atrieflimmer, diabetes eller fedme, noe som resulterer i stiv hjertevegg som reduserer hjertets evne til 氓 fylles med blod i hjertets hvilefase. Symptomet er tung pust, og prognosen er alvorlig. Men for denne typen hjertesvikt har vi ingen kjent behandling, slik vi har for den typiske mannlige formen av hjertesvikt, den som skyldes et hjerteinfarkt og redusert pumpeevne. Forskningen har prioritert den formen som gir pumpesvikt framfor stivhet i hjerteveggen.

Kvinner og menn rammes av ulike varianter av de samme hjertesykdommene p氓 ulike tidspunkter i livet. Takket v忙re befolkningen i Troms酶 har vi samlet mye hjertekunnskap, og mer skal det bli. I Troms酶unders酶kelsen studerer vi kj酶nnsforskjeller for hjertesykdom og hvordan disse manifesterer seg i hjertesykdommene hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i et livsl酶p. V氓rt fokus er risikofaktorer, forekomst, tidstrender, symptomer, livskvalitet, behandling og komplikasjoner. M氓let er 氓 bidra til 氓 gi befolkningen, helsepersonell og myndigheter 酶kt kunnskap med tanke p氓 氓 forebygge og behandle best mulig.

Kilde: Maja-Lisa L酶chen og Eva Gerdts. Kvinnehjerter. En medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer. Gyldendal Akademisk 2015. http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Medisin/Profesjon/Kvinnehjerter

Spr氓k, hjernetrim og grensesprengende erkjennelser

Et kjent utsagn fra den 酶sterrikske filosofen Ludwig Wittgenstein er dette: Grensene for mitt spr氓k er grensene for min verden (芦Die Grenzen meiner Sprache bedeuten die Grenzen meiner Welt禄). Dette enkeltst氓ende visdomsordet ber酶rer mer enn bare rent kommunikative forhold: Spr氓k er et redskap for tanken, og jo rikere spr氓kkunnskapen v氓r er, jo bedre er forutsetningene for 氓 oppleve og erfare verden rundt oss. Det gjelder ogs氓 om vi setter spr氓k i flertall: N氓r vi l忙rer flere spr氓k, f氓r vi en helt annen tilgang til de kulturene og samfunnene disse spr氓kene er knyttet til.

Da er det kanskje ikke helt overraskende at de siste ti氓rs forskning p氓 tospr氓klige barn har avdekket at det f酶lger noen utviklingsmessige fortinn med 氓 vokse opp med to spr氓k sammenliknet med 氓 bare l忙re ett. Man har blant annet vist at tospr氓klige barn blir bedre til 氓 styre oppmerksomhet og skifte mellom ulike oppgaver, de forst氓r tidligere at andre mennesker kan oppleve en situasjon p氓 en annen m氓te enn dem selv og de begriper ogs氓 tidligere at ulike spr氓k har ulik oppbygning og struktur. Samlet sett gir dette tospr氓klige noen fortrinn for l忙ring generelt, ikke bare spr氓kl忙ring.

Men hva skal til for at vi kaller noe for to forskjellige spr氓k? Er norsk og svensk forskjellige spr氓k? Er bokm氓l og nynorsk det? I min forskning de siste 氓rene har jeg interessert meg for om det kan f酶lge noen allmenne l忙ringseffekter av 氓 tilegne seg to n忙rst氓ende skriftspr氓k mer eller mindre parallelt. Ja, bokm氓l og nynorsk, for eksempel. I praksis er det situasjonen for de elevene i den norske skolen som har nynorsk som hovedm氓l: De l忙rer bokm氓l s氓 godt som samtidig fordi de m酶ter det 芦hele tiden禄, om ikke p氓 skolen, s氓 i de fleste andre tekstlige sammenhenger. De fleste bokm氓lselever m酶ter derimot nynorsk i liten grad utenfor skolen og mange ikke s氓 mye der en gang.

I en tverrfaglig studie tok vi for oss tilgjengelig statistikk for 氓 belyse sp酶rsm氓let. Med utgangspunkt i resultatene p氓 nasjonale pr酶ver i lesing, skriving og engelsk for fire kull med 氓ttendeklassinger (totalt ca. 240 000 individ), s氓 vi at i kommuner med mer enn 50% nynorskelever, var resultatene bedre enn forventet n氓r vi justerte for viktige sosio酶konomiske forhold (utdanningsniv氓, kvinnelig yrkesaktivitet og skilsmisserate).

I en annen studie har vi et utvalg elever fra f酶rste, femte og 氓ttende trinn fra b氓de et bokm氓lsomr氓de og et nynorskomr氓de, til sammen omtrent 480 individ. Disse elevene deltok i noen velkjente eksperiment fra psykologisk forskning, og en av hypotesene var at f酶rsteklassingene ville oppf酶re seg likt i de to omr氓dene mens 氓ttendeklassingene, etter 氓tte 氓r med forskjellig skriftspr氓ksstimulering, ville v忙re forskjellige.

Den hypotesen ble innfridd. Men med motsett fortegn av det vi hadde forventet! Bokm氓lselevene i 氓ttende trinn var nemlig raskere enn nynorskelevene, og i forskningslitteraturen er det derimot typisk de tospr氓klige som er raskest.

Hva betyr s氓 det? Vel, vi har ogs氓 informasjon om skoleresultat for hver enkelt av de nesten 200 氓ttendeklassingene, og da vi s氓 n忙rmere p氓 sammenhengen mellom v氓re testresultat og skoletestene, fant vi noe interessant. For det f酶rste var nynorskelevene samlet sett bedre i matte. For det andre var det slik at de bokm氓lselevene som var raske p氓 testene v氓re, de hadde ogs氓 gode skoleresultat, mens for nynorskelevene var det ikke noen slik korrelasjon. Den tregheten, eller forsiktigheten, som nynorskelevene synets 氓 utvise i v氓r studie, er alts氓 ikke noen ulempe for dem, snarere tvert imot.

Det gjenst氓r 氓 unders酶ke en rekke forhold rundt disse resultatene. Men vi har alts氓 noen indikasjoner p氓 at selv det 氓 jevnlig m氓tte forholde seg to s氓 like skriftspr氓k som bokm氓l og nynorsk har en gunstig effekt p氓 unge individs hjernevinninger.

Og hvis vi vender tilbake til Wittgenstein-sitatet vi startet med, handler det kanskje om at de to norske skriftspr氓kene koder litt forskjellige virkeligheter 鈥� kulturelt og geografisk 鈥� og at de sammen bidrar til 氓 氓pne opp for et bredere erkjennelsesgrunnlag for det enkelte oppvoksende barn. At det gj酶r deres verden litt st酶rre, rett og slett.

N氓r eg no har skrive denne teksten p氓 bokm氓l trass i at eg vanlegvis brukar nynorsk, ligg det ein tanke bak det. Eg f氓r stadig h酶yra at mange hoppar over tekstar dersom dei er skrivne p氓 nynorsk. Ja, enkelte skryt av det til og med. Viss du er ein av dei som ville ha valt 氓 ikkje lesa denne teksten om han hadde vore p氓 nynorsk, har eg d氓 eit sp酶rsm氓l til deg: 脴nskjer du eigentleg at di verd skal innskrenkast av den spr氓klege grensa du med det legg p氓 deg sj酶lv?

Morgendagens musikk

Mitt fagfelt er musikkteknologi, et fag du med stor sannsynlighet ikke har noe forhold til, men som kanskje preger hverdagen din mer enn du er klar over. P氓 VG-listas topp 10 denne uken er det ingen av l氓tene som er spilt inn slik man gjerne ser det for seg, med musikere som sitter sammen i et studio og spiller ulike instrumenter. L氓tene er laget ved hjelp av plugins og soft-synter, programmer p氓 en datamaskin: Musikkteknologi.

Utviklingen av musikkteknologi de siste hundre 氓rene har v忙rt f酶rende for utviklingen av soundet i popul忙rmusikken. Bedre mikrofoner gjorde at sangerne p氓 slutten av 30-tallet slapp 氓 synge h酶yt for 氓 overd酶ve bandet og tillot s氓kalt crooning, den n忙re, varme sangstilen som vi forbinder med Frank Sinatra og Bing Crosby. Da Brian Wilson fra The Beach Boys h酶rte The Beatles' sv忙rt gjennomf酶rte album Revolver fikk han tak i en 8-spors b氓ndspiller oppfunnet av en eksperimentell musikkteknolog ved navn Les Paul (som ogs氓 er kjent for 氓 ha skrudd sammen en og annen gitar). Denne nyvinningen innenfor innspillingsteknologi gjorde det mulig 氓 utforske komplekse arrangementer og vokalharmonier i studio og resulterte i fantastiske Pet Sounds. The Beatles og deres produsent George Martin ble like imponert over Pet Sounds som Wilson ble av Revolver. De fikk tilgang p氓 to nyutviklede 4-spors b氓ndspillere som gjorde at de slapp 氓 spille inn alle instrumentene samtidig og tillot langt mer eksperimentering med arrangementene. Dette endte i det ikke ukjente mesterverket Sgt Peppers Lonely Hearts Club Band.

P氓 70-tallet ble musikkteknologien mer kompleks og studioinnspillingene stadig mer avanserte, som vi kan h酶re p氓 for eksempel Gaucho (1978-80) med Steely Dan. Samtidig satt det noen tyskere i et studio i D眉sseldorf og bygde videre p氓 arbeidet som ble gjort av de eksperimentelle elektroakustiske komponistene Karlheinz Stockhausen og Pierre Schaeffer p氓 50- og 60-tallet. Disse tyske krautrockerne ledet av Ralf H眉tter og Florian Schneider skulle bli Kraftwerk, og sammen med arven fra Stockhausen og Schaeffer skulle de legge fundamentet for elektronisk musikk, som dominerer b氓de samtidsmusikken og popul忙rmusikken i v氓r tid.

En rekke enkeltoppfinnelser ble utover 70- og 80-tallet sentrale i utvikling av musikkteknologi og musikkproduksjon:
◼ Synthesizeren som kom i vanlig bruk p氓 slutten av sekstitallet gjorde det mulig 氓 spille musikk rent elektronisk, uten 氓 bruke et akustisk instrument.
◼ Sampleren, som kom p氓 slutten av 70-tallet, ble brukt til 氓 lage ny musikk basert p氓 samples, lydklipp hentet fra lp-plater og cd-er. Denne resirkuleringen av musikalske ideer var grunnlaget for store deler av rap-musikken.
◼ Rolands TR-808-trommemaskin fra 1980 var starten p氓 den elektroniske dansemusikken, og lydene fra denne er fremdeles de suverent mest brukte i dagens musikkproduksjon.

Utover 1990- og 2000-tallet ble musikkteknologien mer og mer digitalisert, og datamaskiner tok over for de store miksebordene og b氓ndspillere. Det store skiftet skjedde imidlertid rundt 2010, da laptoper ble kraftige nok til at man ikke lenger var avhengig av et studio og teknikere for 氓 kunne lage musikk, men kunne gj酶re hele prosessen selv, p氓 sin egen datamaskin. Dette, samt overgangen til str酶mmetjenester som Spotify og SoundCloud, gjorde det mulig for unge artister 氓 ta karrieren i egne hender uten 氓 v忙re avhengig av plateselskap og budsjetter.

Den nye generasjonen av norske produsenter og artister som opplever enorm suksess i utlandet er produkter av denne demokratiseringen. Kygo, Alan Walker, Ina Wroldsen, Cashmere Cat og Matoma har bygget sin fanbase p氓 SoundCloud og Spotify, lagt sten p氓 sten, og gjort seg stadig mer attraktive som samarbeidspartnere for de st酶rste artistene i bransjen.

Innenfor musikkutdanningene manifesterer dette skiftet seg i at musikkteknologi blir et viktig st酶ttefag for musikere som spiller tradisjonelle instrumenter, samt at det er 酶kende ettersp酶rsel etter utdanning for produsenter og l氓tskrivere p氓 alle niv氓er, fra kulturskole til videreg氓ende skoler og i h酶gskole- og konservatorieutdanningene.

P氓 forskningsfeltet har vi ved 幸运大转盘 fokusert p氓 bruk av ny teknologi i kunstfeltet. Dette omfatter blant annet fremf酶ringsteknologi som gj酶r det mulig 氓 spille sammen over internett (litt som en veldig avansert skype-session). World Opera-prosjektet som ble st酶ttet av Norsk Forskningsr氓d, var et samarbeid med blant andre Stanford og NYU hvor musikere i Troms酶 fremf酶rte musikk sammen med musikere i California, New York og Stockholm. Selv jobber jeg n氓 med utvikling av en ny Augmented Reality-basert app til bruk i undervisningen, og med et prosjekt hvor vi pr酶ver 氓 utvikle en maskinl忙ringsalgoritme som kan forutse hva musikere vil spille om noen f氓 millisekunder for 氓 kunne eliminere problematikk som skyldes tidsforsinkelser i programvare.

S氓 neste gang du h酶rer Ina Wroldsen p氓 Spotify, ikke se for deg et stort lydstudio med trommeslager og strykeorkester. Se for deg ei jente p氓 sofaen med laptopen i fanget. Det er der morgendagens musikk blir til.

Antibiotika i kj酶ttproduksjon 鈥� en global trussel

N忙rmere 80 prosent av det 氓rlige forbruket av antibiotika i verden g氓r til matproduksjon. Noe g氓r til medisinsk behandling av syke dyr, men det meste gis til friske kveg, griser og kyllinger. Med antibiotika i f么ret vokser dyrene raskere og f氓r en bedre f么rutnyttelse; dette gir en 酶konomisk gevinst. Denne enorme bruken av antibiotika i matproduksjonen har v忙rt med p氓 氓 frembringe betydelige mengder av antibiotikaresistente bakterier, som igjen er en trussel for menneskers helse.

Antibiotikaforbruket i USA
USA er et eksempel p氓 storforbruk av antibiotika. Til 氓 behandle mennesker ble det i 2016 brukt 3290 tonn, og til kj酶ttproduksjonen hele 13983 tonn antibiotika. Dette fordeler seg p氓 8361 tonn av 芦medisinsk viktige antibiotika禄 og 5621 tonn 芦ikke-medisinsk viktige禄. Kveg- og griseproduksjon er verstingene, og st氓r for henholdsvis 43 prosent og 37 prosent av forbruket av 芦medisinsk viktige antibiotika禄. Slike tall var det vanskelig 氓 f氓 tidligere, for denne formen for antibiotikabruk var reseptfritt, s氓 kj酶ttprodusentene kunne fritt kj酶pe de medikamentene de m氓tte 酶nske fra f么rprodusenter. Men det er noe positivt, for forbruket av medisinsk viktige antibiotika i kj酶ttproduksjonen i USA gikk ned med 14 prosent fra 2015 til 2016. Dette utgj酶r 1341 tonn, eller cirka 32 ganger det totale norske antibiotika forbruket i 2016.

Hva med Europa og Norge?
EU la i 1998 ned et forbud mot ikke-medisinsk bruk av antibiotika i dyref么r. Likevel viser tall at det i Spania og Italia brukes over 300 milligram antibiotika for 氓 produsere ett kilo kj酶tt. I Tyskland og Belgia brukes det omtrent halvparten, og i England noe over 50 milligram. Man m氓 kunne stille sp酶rsm氓let: Blir EUs forbud etterlevd? Det gledelige er at norsk matproduksjon er verdensmestre i lav bruk av antibiotika. Kveg, gris, sau og kyllingproduksjonen st氓r kun for 10 milligram per kilo kj酶tt, etter at nye tall ble lagt fram av Veterin忙rinstituttet. Norsk lakseoppdrettsn忙ring har redusert antibiotikaforbruket fra 775 milligram per kilo laks i 1987, til 0,16 milligram per kilo i 2016, en reduksjon p氓 99,98 prosent ved hjelp av vaksiner og forbedrede oppvekstsvilk氓r. Mer enn 99 prosent av all norsk laks har aldri v忙rt eksponert for antibiotika. Dette er en suksesshistorie som ofte blir referert til internasjonalt.

Konsumentkrav om mat uten antibiotika
Det synes som om flere konsumenter og forbrukerorganisasjoner 酶nsker mat som er produsert uten bruk av antibiotika. Dette er sannsynligvis for氓rsaket av 酶kt kunnskap om at denne bruken er med p氓 氓 酶ke resistensutviklingen, og at verden trues med 氓 st氓 uten virksomme antibiotika mot d酶delige infeksjonssykdommer i l酶pet av noen ti氓r. Aktiv merking av produkter som er produsert uten bruk av antibiotika er en viktig faktor. Dette muliggj酶r at du som konsument kan ta et valg. Dette observerte vi tydelig i Norge i 2015鈥�2016. Konsumentene og matgrossistene forlangte at et f么rtilskudd til kyllinger med antibiotisk effekt, narasin, skulle bort. N氓 i ettertid viser det seg at reduksjon i bruken av narasin fra 12.409 kilo i 2014 til kun 562 kilo i 2016, ga ingen 酶kt sykdom eller bruk av andre antibiotika i norsk kyllingproduksjon.

Dyrere mat?
Det kan v忙re at mat produsert uten antibiotika kan bli noe dyrere. Produksjonsmilj酶et m氓 tilpasses dyrenes velferd, og en g氓r glipp av 酶kt f么rutnyttelse. Men denne antibiotikafrie matproduksjonen er bedre i medisinsk og i milj酶messig sammenheng. Nedgang i bruk av antibiotika i kj酶ttproduksjonen i USA viser dette. I 78 氓r har menneskeheten kunnet behandle d酶delige infeksjoner. Det er nesten umulig 氓 forst氓 at vi kan bruke disse livsviktige medikamentene som dyref么r f酶r 酶kt profitt, n氓r vi samtidig tar fra v氓re barnebarn muligheten til effektiv behandling av invalidiserende og d酶delige infeksjoner.

Et m酶te mellom mennesker

Gjennom mer enn 60 氓r har Troms酶 Museum - Universitetsmuseet samlet og forsket p氓 norsk, samisk og finsk/kvensk tradisjonsmusikk. Det gj酶r at folkemusikksamlinga p氓 museet i dag har store samlinger av viser, sl氓tter, suller, joiker, salmer m.m. Dette er ei kulturell skattkiste man kan 酶se av.

Joik er en mangfoldig musikkform hvor et menneske kan f氓 sin egen, personlige melodi. Joiken f酶lger deg gjennom hele livet. Den uttrykker deg og blir som en del av deg sj酶l. Ogs氓 dyr og steder kan f氓 sin egen joik, og hver melodi skal v忙re forskjellig fra alle andre. Melodiene kan v忙re ganske avanserte, og kunne v忙rt brukt som eksempler p氓 komposisjon ved ethvert musikkstudium. Jeg ble tidlig fascinert av denne musikken, og inns氓 hvilken rikdom det er at ulike kulturer kan leve side om side i landsdelen v氓r.

Den sj酶samiske joiken har d酶dd ut for lenge siden de fleste steder. Likevel viste det seg at det ble mulig 氓 finne noen lokale joiker nord p氓 kysten av Finnmark. Der arbeidet jeg med innsamling gjennom mange 氓r, bes酶kte gamle mennesker og fikk gjort opptak av s氓 mye som et par titalls joiker.

De var verdifulle fordi de ga et bilde p氓 en hel tradisjon. Det f酶les fint 氓 v忙re med 氓 bevare tradisjonen fra en nesten glemt kultur. Gjertrud, som jeg intervjuet flere ganger, endte opp med 氓 ha et bilde av oss to over senga si p氓 aldershjemmet i Hav酶ysund. Hun var stolt over 氓 v忙re sj酶same, stolt over 氓 ha f氓tt l酶ftet fram den gamle kulturen sin, og forn酶yd over at museet kunne hjelpe. Joikeopptakene finnes p氓 museet si nettside.

P氓 Kolahalv酶ya bodde Anfissa Gerassimova, en flink, samisk tradisjonsb忙rer. Troms酶 Museum hadde et forskningsprosjekt der, og vi var ei gruppe fra Norge, Finland, Estland og Russland som m酶tte henne sommeren 1994. Hun tok hjertelig imot oss og ville gj酶re "njonn", gni nese mot nese som en velkomsthilsen. I l酶pet av bes酶ket sang hun mer enn 100 gamle skoltesamiske joiker for oss. Flere av disse har museet seinere gitt ut.

Museet pr酶vde 氓 sette i gang oppl忙ring av gamle joiker for samer i dette omr氓det i regi av den lokale sameforeninga og med Anfissa som l忙rer. Etter en pr酶veperiode ble det s酶kt Barentssekretariatet om st酶tte, men de s氓 ikke verdien i dette. Anfissa d酶de ei stund etterp氓, og med henne gikk den levende tradisjonen i grava. Heldigvis finnes joikeopptakene i arkivene p氓 Troms酶 Museum, hvis nye generasjoner ville 酶nske 氓 revitalisere tradisjonen.

B氓de i sj酶samiske og skoltesamiske milj酶 har joiken langt p氓 veg forsvunnet. I de sentrale samiske str酶kene derimot st氓r joiken sterkt. Men det har opp gjennom tidene v忙rt mye konfliktstoff. Tidligere sto kirka for ford酶mming av alt som het joik. Det finnes til og med folk som er brent p氓 b氓l fordi de joiket. Dette var ei stygg tid som heldigvis er over.

I en periode fra 1953 til cirka 1997 var joik forbudt p氓 skolene i Kautokeino. Forbudet ble innf酶rt av det lokale, samiske skolestyret. Historia om forbudet viste seg 氓 v忙re ei spennende historie om utvikling av det samiske samfunnet og om holdninger som brytes og endres, men ogs氓 ei historie om forholdet mellom majoritetssamfunnet og det samiske minoritetssamfunnet. I arbeidet med denne historia intervjuet jeg blant andre ei av de argeste motstanderne av joik i skolen. Jeg f酶lte meg ikke s忙rlig h酶g i hatten da jeg dro til henne og ikke ante hvordan hun ville ta i mot meg. Det var ingen grunn til engstelse. Hun var ei riktig hyggelig gammel dame som gjerne ville utdype synet sitt, men som ogs氓 inns氓 at joiken var kommet for 氓 bli.

Folkemusikksamlinga har de siste 氓rene hatt et forskningsprosjekt st酶ttet av Norges forskningsr氓d. Her har vi pr酶vd 氓 se p氓 joikens stilling i det moderne samfunnet, hvordan den tradisjonelle joiken p氓virkes og hvilke framtidsutsikter den kan ha. Vi har gjennom ei seminarrekke b氓de i Norge, Sverige og Finland invitert en rekke moderne joikere til 氓 reflektere over disse sp酶rsm氓lene.

Troms酶 Museum har i dag verdens st酶rste samling av joik. Det er ei vitenskapelig samling som gir grunnlag for utforskning og ny kunnskap. Det er ogs氓 et sted som bes酶kes av alt fra unge joikere til studenter, artister og etablerte utenlandske forskere.

Joiken bidrar til kulturell stolthet blant mange mennesker og brukes b氓de av tradisjonelle ut酶vere og nyskapende artister. Det en tradisjon med sv忙rt gamle r酶tter. Den har hatt en imponerende livskraft og har overlevd b氓de forf酶lging, trakassering og nedvurdering gjennom mange hundre 氓r. I v氓re dager nyter joiken en anerkjennelse og respekt som er enest氓ende.