幸运大转盘

Den lave og intime vestibylen p氓 Musikkonservatoriet i Troms酶 preges av et vevd teppe p氓 over 40 kvadratmeter som fyller hele veggen inn mot Aulaen. Teppet er satt sammen av syv vevde fag, der stoff, former og farger delvis overlapper hverandre og sammen danner et ekspressivt bilde. Den nedre delen har frie stykker i ulike lengder og i ulik farger, som gir assosiasjoner til b氓de tangenter, rysjer og festlige fanfarer. De midtre delene har store fargeflater i sort, bl氓tt, fiolett, rosa og gult, som er brettet ut som abstrakte parallello卢grammer, eller som seil, mot de varmr酶de bunnfargene. De 酶vre feltene i billedveven knyttes sammen av horisontale fargefelt i bl氓tt, rosa, oransje og sort, som likner de enkle V-fuglene eller fjelltoppene vi tegnet som barn. Overlappingen, at b氓de vevde fag og fargeflater er lagt opp氓 hverandre, er den enkleste form for romdannelse, og et helt sentralt virkemiddel i dette bildet. Spenningen mellom flate og rom, og mellom abstraksjon og figurasjon, har v忙rt den monumentale veggutsmykkingens utfordring i nyere tid. I dette bildet kan vi se sterke og samstemte fargeflater gjentatt rytmisk i en abstrakt komposisjon 鈥� og samtidig et landskap med bl氓ner og midnattssol, fugler og fjell.

Enkelte har erfart og teoretisert en sterk sammenheng mellom bildets farger og musikkens klanger. Billedkunstneren bygger opp med farger og former, linjer og flater i figurative framstillinger eller abstrakte bilder, p氓 samme vis som komponisten orkestrerer toner og klanger med ulike instrumenter i tonale eller atonale musikkstykker. Men mens musikken utspiller seg i tid, i sekvenser, trenger bildet rom og kropp for sitt uttrykk. I denne billedveven spiller den norske tekstilkunstneren 脜se Fr酶yshov (f. 1943) p氓 sammenhengen mellom bilde og musikk, ogs氓 ved 氓 gi det tittelen Fanfare. Det er ett av to monumentalverk som ble utlyst som konkurranse og laget spesielt for Musikkonservatoriets nye bygning s酶r p氓 Troms酶ya i 1986. Fr酶yshov har laget flere slike monumentale og non-figurative billedvever, der komposisjonen av store fargeflater og ulike garnkvaliteter gir sterke og sanselige inntrykk.

Elin Haugdal, Professor i kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet

Billedhoggeren Hagbart Soll酶s er f酶dt i Alta 04.09.1951. Han utdannet seg b氓de som keramiker og billedhogger ved Statens h氓ndverks- og kunstindustriskole 1977-80 og Statens Kunstakademi 1980-85. Med den monumentale skulpturen EVOLUSJON i 3 deler, hugget i larvikitt (Blue Pearl), avduket i 1991 i H盲rn酶sand kommune i Sverige, vant han datidens st酶rste skulpturkonkurranse i norden, blant 22 utvalgte nordiske skulpt酶rer. Verket peker frem mot skulpturinstallasjonen OPPRINNELSE I-V laget til Norges Fiskerih酶yskole. Den best氓r av ulike deler som hver for seg er fullendte skulpturer. Ubehandlede rensk氓rne, grove steinflater st氓r mot h酶ypolerte myke, b酶lgende flater, hvor den dypbl氓e larvikitt fargen kommer frem i deler av installasjonen. Det er tydelig at kunstneren behersker det fysiske h氓ndverket, som er hardt arbeid, men samtidig en langsom og meditativ prosess. P氓 kunstakademiet ble Soll酶s med p氓 den abstrakte skulpturlinjen som p氓 80-tallet var dominerende i Europa og USA. I 1983 l忙rte han mer om marmor og h氓ndverket i marmorgruvene i Pietrasanta i Italia, men larvikitt fant han i fjellene over Larvik.

Ideen bak utsmykkingene p氓 Norges Fiskerih酶yskole er at studentene jobber daglig med havet som utgangspunkt for studie og forskning. Bygningen er et eksempel p氓 den postmoderne arkitekturen p氓 1990-tallet, den er prisbel酶nnet og ble vernet i 2011. Den ligner p氓 et stort skip med glassgavl og et saltak som gir masse overlys. Dette er arkitektur som gir assosiasjoner til hav, kystkultur og skipsfart. En stor rund steinskulptur, 9 mindre granittskulpturer og en 芦elv禄 av fargede glassplater str酶mmer gjennom bygget, ned trappen og ut hovedd酶ren (Del III). I verket OPPRINNELSE I 鈥� V viser kunstneren inspirasjon fra den sveitsiske kunstner Giacometti (1901-1966) gjennom de h酶yreiste, slanke, former som minner om steler. Dette er minne-, eller merkesteiner fra Midt酶sten og Europa i f酶rkristen tid (inngangsparti ute, Del I). Likeledes ble han p氓virket av den romenske skulpt酶ren Brancusi (1876-1957). Dette synes i de delvis glattpolerte flater p氓 innsiden eller opp p氓 larvikittblokkene (Del II, IV, V).

芦I steinen beholder jeg noe r氓tt; urmaterialet. Andre omr氓der poleres og bearbeides. Slik oppst氓r en kontrast mellom det uferdige og det menneskeskapte禄 sier Hagbart Soll酶s i et intervju i KUNST 4 - 2012.

Trix Scherjon, cand. Philol. i kunsthistorie, Leder TRIX SCHERJON KUNSTKONSULT

I det 氓pne vestibylerommet til side for sentralhallen i Medisin- og helsefagbygget finner vi Sort og R酶d Bok. Det enkle motivet er to b酶ker stilt etter hverandre og p氓 h酶ykant. Foruten en smal, gr氓 kant nederst er de plassert direkte p氓 det r酶dbrune, flislagte gulvet. I gulvet har S酶ren Ubisch (f. 1952) lagt inn sorte fliser, liksom flate kjegler, i et rettlinjet viftem酶nster som peker ut forbi de store vindusflatene mot det delvis brolagte, delvis beplantede omr氓det som strekker seg mot bibliotekbyggets fasade vis-脿-vis og fjellpartiene p氓 fastlandet i bakgrunnen. De to b酶kene kontrasterer viften ved 氓 markere rommets lengderetning. En 酶rliten forskyvning skaper liv i m酶tet mellom b酶kene, gulvet og vestibylens orientering. Like ved st氓r en vegg av glaserte tegl i ulike farger og geometriske m酶nstre der enda en viftelignende form kan skjelnes.

Dette ensemblet viser hvor variert Ubisch arbeider med leire, blant annet etter ti 氓rs studier og virke i Japan. Han utnytter ulike brenneteknikker for 氓 variere farge og overflatekarakter, for eksempel i bruken av sotpartikler under brenningen av Sort bok. Som kunstner s酶ker han dialog og samarbeid i prosessen fra skisser og planlegging til gjennomf酶ring med h氓ndverkere, teglverksarbeidere, arkitekter, konsulenter og ingeni酶rer.

De to b酶kene danner et m酶te mellom to volumer. Det ene litt h酶yere, sort, det andre litt lavere, gyllenr酶dt. De 氓pner seg med st氓ende buer mot hverandre, kanskje som utsnitt av krenelerte s酶yler. I metaforisk forstand preges m酶tet av noe n忙rt og vart, ja kj忙rlig. Noe hemmelighetsfylt hviler over det, noe alle bokelskere vil gjenkjenne. Dimensjonene antyder folio-formater, lik vakkert illustrerte, historiske plansjeverk. Ubisch har lagt til rette for at vi deltar i forbindelser mellom alle hans tre kunstneriske bidrag og arkitekturens mer rasjonelle preg, i samspill mellom inne og ute; universitet, natur og samfunn; erfaring, erkjennelse og kunstnerisk handling.

Svein Aamold, professor i kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet

Essen 1960 (ogs氓 kjent som K氓lhode, Essen tema 芦Photooptische Abbildung禄 og Elevarbeide) er et elevarbeid K氓re Kivij盲rvi gjorde mens han studerte 芦subjektivt fotografi禄 under Otto Steinert i Tyskland p氓 slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Fotografiet kan minne om den amerikanske fotografen Edward Westons fotografi av et k氓lblad fra 1931. P氓 lik linje med andre modernistiske kunstnere var Weston opptatt av 氓 unders酶ke de spesifikke egenskapene til det mediet han arbeidet med. Det handlet for eksempel om 氓 utnytte mulighetene som et skarpt fokus og uvanlige vinkler ga 鈥� fotografi skulle bidra til en ny m氓te 氓 se tingene p氓. Weston isolerte ofte ting fra hverdagslivet og fremstilte dem med et jevnt, skarpt fokus som ga god detaljgjengivelse. P氓 samme m氓te som Kivij盲rvi gj酶r i Essen 1960, eksperimenterte Weston med lys- og skyggevirkninger. Til forskjell fra Weston var Kivij盲rvi likevel mindre opptatt av 氓 finne frem til noe rent fotografisk. Han ble etter hvert mest kjent for sin grafiske stil, med sterke kontrakter mellom det helt sorte og det helt hvite, der det fremstod som om motivene grodde frem av m酶rket. Selv om Essen 1960 fremst氓r mindre dramatisk enn verk som Tr氓lergaster, Svalbardbanken og Fra de store banker kjennetegnes alle motivene av at de fremtrer med en form for ro som Kivij盲rvi oppn氓r ved komposisjonsmessig 氓 balansere motivene. Enkeltmenneskene og stedene som utgj酶r Kivij盲rvi motivverden er viktige. Likevel klarer han alltid 氓 formidle noe allmenngyldig og generelt menneskelig.

Hanne Hammer Stien, Ph.D i kunsthistorie, universitetslektor, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet

Det femti meter lange veggmaleriet bukter seg p氓 skr氓 nedover Farmasibyggets nordlige glassfasade, synlig b氓de fra vestibylekorridoren og fra atriet utenfor. Slik en elv renner gjennom fosser, stryk og rolige partier, f酶lger det korridorens trapper. Thor Erdal (1951鈥�) anvender ofte sterke farger i uttrykksfulle kontraster. Mange av hans arbeider har et fortellende preg, gjerne med utgangspunkt i Lofotens kystlandskap; de tidligste var figurative mens de senere mer symbolske og preget av abstraherte, geometriske former. Livets elv kjennetegnes av skarpe fargefelt i r酶dt, bl氓tt, gult og gr酶nt som danner et stilisert landskap, der mer eller mindre tydelige menneskeskapte strukturer trer frem. Enkelte steder aner vi hus, byer og b氓ter, s氓 vel som fjell, jorder og vann. Fortellingens nederste 鈥� og siste 鈥� del best氓r av mange sm氓, runde former som flyter over i hverandre, nesten som am酶ber sett i et mikroskop. Er dette kanskje en referanse til organiske materialer som alt levende brytes ned til etter d酶den, eller til fagene biologi, medisin og farmasi? Som et langstrakt lappeteppe av ekspressive fargekontraster kan maleriet ogs氓 fremst氓 som et fremmed fabeldyr i farmasibyggets stramme struktur. I tillegg har det fellestrekk 鈥� b氓de narrativt og komposisjonelt 鈥� med Britta Marakatt-Labbas langstrakte fortelling, Historja (2007) i Teorifagbyggets Solhall. Og i antikkens Hellas var tempelveggenes 酶verste del prydet av langstrakte frisefelt hvor lapither, kentaurer og andre mytologiske vesener bekjempet hverandre. Livets elv er et frisefelt tilpasset et nordnorsk landskap i et kontempor忙rt formspr氓k.

Rognald Heiseldal Bergesen (ph.d.), Universitetslektor i kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges Arktiske universitet

Per Inge Bj酶rlos Kvile er et stort linoleumsnitt p氓 papir i svart-hvitt som henger over et sett stramme, r酶de sofaer i universitetskafeen, Kaffebaren C8H10N4O2. Gjentagelsen av verkets m酶rke farger i kafeens disk, skap, menytavler og krakker samt motivets dominerende kaffeb酶nneaktige form gj酶r Kvile til et passende verk her. Videre kan tittelen, som viser til en liggende menneskefigur omsluttet av en sitronformet oval 鈥� en b氓t? 鈥� i et landskap best氓ende av en rolig sj酶 og nattehimmel, selvsagt knyttes til kafeens funksjon. Samtidig som det er mye i Bj酶rlos bilde som kan assosieres med ro og hvile, er det noe foruroligende ved bildet. Til denne f酶lelsen bidrar bildets tvetydige perspektiv, som p氓 den ene siden kan leses som best氓ende av en i virkeligheten umulig kombinasjon, der vi b氓de ser litt opp mot horisontlinjen og samtidig rett ned i en b氓t. Alternativt er det kun ett perspektiv der det vi ser er en undersj酶isk scene og b氓ten 鈥� et symbol p氓 ly og trygghet 鈥� isteden blir til tverrsnittet av en klaustrofobisk menneskelig kapsel. Den diagonale linjen menneskefiguren ligger i, med tyngden av overkroppen 酶verst, skaper en ustabilitet der vekten av tyngdekraften gir en f酶lelse av at personen vil falle ned eller mot betrakteren som st氓r foran. Med bena samlet og armene p氓 magen, ligger figuren som en gravlagt person, og den kompakte kroppen synes 氓 blottlegge skjelettet som i et r酶ntgenbilde. Som i mange av Bj酶rlos verk, utforsker Kvile de m酶rkere sidene av menneskelig eksistens og bildet er en noe ubehagelig p氓minnelse om v氓r s氓rbarhet og forgjengelighet.

Ingeborg H酶vik, f酶rsteamanuensis i kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet

Maleriet viser en verden av oppl酶sning, der mennesker blir trykket ned av krig og 酶deleggelse. Formspr氓ket er lett abstrahert med gjennomf酶rt organiske former i pastellfarger med toner av rosa i midtpartiet omkransa av grader av lilla og lys bl氓. Det gir et umiddelbart uttrykk av idyll f酶r man studerer motivet n忙rmere. Midtpartiet viser ei fortetta gruppe av blanke, metalliske fragment som gir assosiasjoner til krigsmaskineri og bygninger i ruiner. En blomst i et gev忙rl酶p gir klare assosiasjoner til fredssymbolikk. Blomster svever ogs氓 rundt i det luftige billedrommet. Under den tette konsentrasjonen av metallfragment ligger to kvinner b酶yd under tyngden, liggende p氓 kne p氓 en speilblank flate som reflekterer de kvite, selvlysende kroppene deres. Den ene er helt nedb酶yd, kuet. Den andre har hodet hevet under tyngden av metall og ser direkte p氓 oss med fast, 氓pent og svart blikk. Bildet er malt med akrylmaling. Derfor har det en blankskimrende og lysende karakter.

Ekeland var hele sitt voksne liv erkl忙rt kommunist med stort engasjement for enkeltindividets situasjon i en krigersk, menneskefiendtlig verden. Samtidig var han en engasjert tilhenger av et ekspresjonistisk og surrealistisk formspr氓k. Her viser han sitt samfunnskritiske budskap uttrykt i et estetisk vakkert formspr氓k. Han setter kontraster opp mot hverandre. Andre kontraster er hardt metall mot mjuk menneskekropp og blomster. Overmakt satt opp mot avmakt likes氓. Bildet blei malt i 1984 under den kalde krigen. Da var ogs氓 angsten for atomkrig og den totale 酶deleggelse sterk universelt. 脴kologisk 酶deleggelse var del av dette og kan tolkes inn i bildet.

Motivet med svevende blomster og blomst plassert i gev忙rl酶p, er symbol som kan balansere mot det banale. I denne sammenheng kan det fungere. Det formidler p氓 sin s忙regne m氓te optimisme i den verden av oppl酶sning i krig, undertrykkelse og 酶kologisk krise som er maleriets hovedmotiv.

Maleriet henger i auditoriet, Medisin og Helsefagbygget, 幸运大转盘

Audhild Olaisen, kunsthistoriker

Henry Bardals monumentale utsmykking Uten tittel fra 1984 opptar hele veggen ved inngangen til Realfagbyggets auditorium, kun d酶rene p氓 henholdsvis venstre og h酶yre side bryter veggflaten. I bokstavelig forstand fungerer d酶rene som innganger til auditoriet, i billedlig forstand er de portaler inn til Bardals narrativ. Utsmykkingens integrasjon i rommet og motivets lave perspektiv, med grunnlinjen p氓 niv氓 med toppen av trappen, formelig inviterer betrakteren inn i billedrommet, det er som vi kan 芦bryte vegglaten禄 og ta oppstilling p氓 kaia sammen med gruppene av ryggvendte figurer. De retter oppmerksomheten mot bildets mellomgrunn, med den full-lastede fiskeb氓ten som er p氓 vei mot kaia. Midt i b氓ten st氓r fiskeren, klar til 氓 ta av seg oljehyret og g氓 i land. B氓tens bevegelser har dannet krusninger p氓 vannflaten, som parenteser rammer de inn, isolerer og framhever framstillingen av en tradisjonell n忙ringsvei. Mot bildets bakgrunn ser vi en rekke fiskesk酶yter som beveger seg forbi en ruvende konstruksjon 鈥� en oljeplattform. Bardals utsmykking tematiserer brytningen i Norges n忙ringsveier, fra det tradisjonelle fiskeriet til oljeindustrien. Motivets dominerende figurerer, den enkle fiskeb氓ten og oljeriggen, representerer ogs氓 en utvikling, fra manuell til mekanisert produksjon.

Realfagbygget ble ferdigstilt i 1979, som en av de f酶rste bygningene p氓 campus Breivika. Billedkunstnere med nordnorsk tilknytning ble invitert til 氓 delta i konkurransen om utsmykkingen av auditoriets inngangsparti. Valget falt p氓 Henry Bardal (1919-2000), f酶dt og oppvokst i Sandessj酶en. I sitt kunstnerskap var han opptatt av 氓 framstille landsdelens natur og levevis. Hans formspr氓k var preget av mellomkrigstidens interesse for matematisk konstruerte komposisjoner, som blant annet kom til uttrykk i de mange monumentalutsmykkinger som ble utf酶rt i Norge i perioden 1918-50. Med utsmykkingens integrering i arkitekturen og motivets anknytning til bygningens funksjon og geografiske plassering st氓r Bardals verk solid befestet i forlengelsen av en sentral periode i norsk kunsthistorie 鈥� freskoepoken.

Hege Olaussen, f酶rstelektor I kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet

Fotografiet Cleanup av Jim Bengtson (am., 1942 -) henger over sofaene i venteomr氓det til internklinikken ved Institutt for psykologi i Teorifagbygget. Motivet er fanget opp p氓 en av fotografens byvandringer og er et eksempel p氓 芦street photography禄. Det viser en ung kvinne som sitter delvis p氓 kne og st酶vsuger et utstillingsvindu. Vinduet utgj酶r hovedelementet i motivet, med jenta og en st氓ende Hoover sentralt plassert. P氓 veggen bakerst er det malt en stilisert himmel fylt av sommerfugler. P氓 avstand minner motivet om et akvarium, med bl氓 bakgrunn og lys som str酶mmer ut gjennom glasset. P氓 n忙rt hold ser det ut som et sommerfuglhus. Jenta og st酶vsugeren bryter opplevelsen. Det viser seg 氓 v忙re et tomt utstillingsvindu og dermed blir jenta og st酶vsugeren objektene som stilles ut. Betrakteren overraskes etterhvert som han eller hun n忙rmer seg og motivets innhold forandres. I tillegg skaper vindusglassets speiling av bilene p氓 gata en urban kontrast til detaljene i vinduets bakgrunn.

Bildet forteller om Bengtsons arbeidsm氓te: 芦Jeg s酶ker scener fra verden som den er; fra dens eget teater禄, sier han. Motivet er ikke arrangert eller tatt i studio, men skaper et teatralsk uttrykk - bevisst komponert uten 氓 v忙re iscenesatt.

Cleanup er som et bilde i et bilde, det fanger et snapshot av ei jente som utf酶rer et hverdagslig gj酶rem氓l, men hun er selv p氓 utstilling. Som en kunstnerisk kommentar inng氓r fotografiet i en dialog med den faglige virksomheten i psykologifl酶yen. Kvinnen i utstillingsvinduet observeres dobbelt: av forbipasserende p氓 gata (idet fotografiet ble tatt) og av kunstverkets betraktere. Samtidig er hun i sin egen verden; opptatt av arbeidsoppgaven, men innelukket i vinduet og selv et objekt p氓 utstilling.

Silje B. Johannessen, kunsthistoriker og bibliotekar, Troms酶 bibliotek og byarkiv

Ved ekstreme temperaturer og under voldsomt press har det material som utgj酶r vegginstallasjonen Tavler (kvadrat) blitt dannet. All den r氓 kraft, naturgitt eller menneskeskapt, har n氓 st酶rknet hen og manifesterer seg i kalde, harde overflater: Ru, opak 鈥� absorberende. Polert, blank 鈥� reflekterende. Installasjonen best氓r av fire kvadratiske tavler utformet i Altaskifer, Larvikitt, rustfritt st氓l og ubehandlet st氓l. Sammenstilt til 茅n st酶rre kvadrat utgj酶r de til sammen et polyptyk der hver tavle har sin egen materielle historie. I senter av verket st氓r det negative rom, mellomrommet, som holder tavlene adskilt fra hverandre og tydeliggj酶r kontrastene mellom dem. De stringente linjene, sk氓ret med industriell presisjon, sammen med materialets autoritet, tyngde og monotone slagkraft, skaper en monumentalitet i verket.

I arbeidene til Terje Roalkvam (f.1948) st氓r ikke bare kontrastene sentralt, men ogs氓 dialogen: mellom former, mellom materialer og mellom underliggende historier. Det menneskeskapte sammenstilles med det naturskapte, og i dette samspillet unders酶ker Roalkvam de mest grunnleggende elementer i billedkunsten. Tavler (kvadrat) har p氓 flere m氓ter sterke b氓nd til kunsthistorien. Fristende er det ogs氓 氓 trekke assosiative linjer fra verket, dets tittel og fysiske plassering i ankomsthallen ved Institutt for l忙rerutdanning og pedagogikk, tilbake til prehistoriske skrifttavler og hele veien fram til moderne nyvinninger innen materiell teknologi. Det minimalistiske formspr氓ket i Tavler (kvadrat) underbygger en overfladisk, materiell endelighet, men den samme materialiteten skaper samtidig en dybde 鈥� et rom for tolkning.

Stine Lundblad, kunsthistoriker, F酶rstekonsulent, Troms酶 Museum 鈥� universitetsmuseet

Lars Erik Karlsen kombinerer ofte forskjellige sj酶fugl med det dramatiske lofotlandskapet i sine bilder. Han bygger opp sin komposisjon, f酶rst som tegning, som deretter overf酶res til treplater hvor motivet s氓 skj忙res ut 鈥� en plate for hver farge. Teknikken innbyr til forenkling, b氓de i form og farge. Karlsen etterstreber 氓 f氓 sine tresnitt til 氓 fungere p氓 to plan 鈥� p氓 avstand, som en figurativ komposisjon av visuelle m酶nstre i sterke farger. P氓 n忙rt hold, i detaljene, 酶nsker han et mer abstrakt preg.

Karlsen har siden 1970-tallet tegnet, sk氓ret og malt forskjellige arter av sj酶fugl som innlegg i debatten om disse fuglenes eksistens og vern langs norskekysten. Han er s忙rlig kjent for sine lundefuglmotiver, men har ogs氓 鈥減ortrettert鈥� andre kystn忙re arter som havsule, 忙rfugl, alke, m氓se, skrei og spekkhogger.

Dette bildet viser m氓ser som sloss om fiskeslog, kastet p氓 havet av kunstneren selv etter en vellykket fangst p氓 Hadselfjorden. Bildets tittel henspeiler p氓 m氓sens skrik.

Karlsen, f酶dt 1948, er bosatt i Svolv忙r. Han er utdannet ved Statens H氓ndverks- og Kunstindustriskole. Han jobber i all hovedsak med fargetresnitt, og har holdt en rekke separatutstillinger og deltatt i kollektivutstillinger i inn- og utland siden debuten i 1975.

Per Posti, Cand. Philol i kunsthistrie, Troms酶

Under overflaten er en del av en serie med undervannsfotografier av Heidi Wexelsen Goks酶yr, fotografert i perioden 1991鈥�2001. Opptakene ble gjort i Middelhavet med dykkende barn som modeller. Fargene varierer p氓 en skala fra lysebl氓tt til hvitt. Bildene ble vist som transparenter og store c-prints p氓 utstillinger i flere norske og danske gallerier. Mange ble kj酶pt inn til offentlig utsmykking b氓de i og utenfor Norge. Kunstneren skriver p氓 sin hjemmeside at det er noe forf酶rende med vann, fordi der befinner man seg p氓 siden av v氓r egen tilv忙relse, som i en slags magisk, innadvendt, meditativ, lekende og vektl酶s verden. Dette er dekkende for bildet i Troms酶. To jenter, kledd i hvite kjoler sv酶mmer mellom en sanddekt havbunn og overflaten. Den ene holder lekent rundt foten til den andre. Komposisjonen er harmonisk, men stivner ikke. Sentralt i bildet speiler jentene seg i hverandre i en svevende pardans. Hun til venstre dras bort fra et dyp som antydes av den svakt skr氓nende havbunnen. Boblene over jentene forteller om oppdrift. Utover 氓 v忙re en vakker komposisjon, kan bildet forst氓s som en hyllest til barns frie lek

Rognald Heiseldal Bergesen, ph.d., universitetslektor i kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet

脜rstider (polym. Cadmium orange) er en del av en serie p氓 femten malerier som dekorerer Teorifagbygget "Stille rom", en livssynsn酶ytral arena for indre refleksjon. Maleriet er plassert sammen med to av de andre fjorten maleriene p氓 veggen utenfor inngangspartiet. De resterende henger p氓 veggen inni rommet. Harald Fenn (f. 1963) bidro til en revitalisering av maleriet som medium p氓 begynnelsen av 1990-tallet. Hans malerier best氓r ofte av to plan, det ene et abstrahert og utvisket landskap, det andre flere presise, vertikale linjer malt over landskapet. Variasjoner i landskapet og linjenes farge og bredde antyder forandringer i 氓rstid og tid p氓 d酶gnet. 脜rstider best氓r av et delvis utvisket lysebl氓tt og brunt landskap, overmalt med fem oransje rette striper i varierende tykkelse. Maleriet er i brytningsfeltene mellom landskapsmaleri og nonfigurasjon, natur og bearbeidet kultur. Stripene har blitt karakterisert som et gitter mellom betrakteren og maleriet. Maleriene gir mulighet for 氓 dvele over det utydelige landskapet bak gitteret slik man gjennom middelalderens kirkekunst skulle kunne n氓 inn til en h酶yere virkelighet. Bildets abstrakte karakter gj酶r det passende som refleksjonsarena for brukere fra flere religioner og livssyn.

Rognald Heiseldal Bergesen, ph.d., universitetslektor i kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet

Helt siden debuten i Kunstnerforbundet i Oslo i 1977 har Leonard Rikchard kombinert ulike former for visuell representasjon i sine malerier. I tillegg til et forenklet, realistisk formspr氓k ser vi diagrammer, former som kan minne om arbeidstegninger, koblingsskjemaer og rene fargeflater. Et utgangspunkt for mange av Rickhards bilder har ofte v忙rt knyttet til fortellinger og bilder fra den annen verdenskrig.

I Analytisk bilde 鈥� ved kysten blir det antydet en fortelling omkring de brakkelignende, enkle bygningene og figurene i bildet. En gjentakelse av huset til h酶yre i bildet, som ogs氓 inkluderer et sprang i avstand og en figur som kommer til syne i en d酶r氓pning, antyder en historie. Vi ser b氓de utside og interi酶r og i huset til venstre 鈥� et r酶ntgenbilde, eller en kombinasjon av flere st氓steder og punkter i historien? Samtidig bidrar de uforklarte omgivelsene og anonyme skikkelsene til 氓 skape en g氓tefull stemning 鈥� det er som om vi ser fragmenter av et ufullkomment minne.

Kombinasjonen av ulike tegnsystemer og representasjonsformer gj酶r det n酶dvendig 氓 lese bildet i sprang, som en serie av billedtegn. Det som er representert og vist fram for oss er ikke syntetisert og formet til en avklart helhet. 脴verst i bildet bryter motivet ut av maleriets og rammens hovedform og gj酶r forholdet mellom motiv og ramme uklar. Rammen er ikke som i et tradisjonelt maleri en ren og firkantet avgrensning, men blir en aktiv del av bildet, som den har f酶yet seg etter innholdet, eller s氓 氓 si har lagt rammen for innholdet.

Dette bruddet med en konvensjonell form for representasjon kan sees som et bilde p氓 hvordan alle malerier, og alle former for representasjon, inneb忙rer 氓 sette en ramme for forst氓elsen og framstillingen av kunnskap. I Rickhards maleri er akkurat dette omr氓det understreket med en intens, r酶d fargeflate, det blir som en kraftsentral med overf酶ringslinjer til resten av maleriet.

Svein Ingvoll Pedersen, Daglig leder, Nordnorsk Kunstnersenter

F酶lger du gangveien som danner en akse fra Administrasjonsbygget i s酶r til Universitetssykehuset i nord, kan du som betrakter la deg forstyrre eller fascinere over en samling best氓ende av ti helt ordin忙re gatelykter som er stukket ned i en jordhaug ved inngangen til Teknologibygget. Dette virker tilsynelatende helt tilfeldig, eller?

Lyktene du er kommet til er Dis-Position, en skulpturell installasjon av kunstnerduoen Lutz-Rainer Muller og Stian 脜dlandsvik, satt opp i 2015. Tittelen henspiller p氓 氓 v忙re ute av posisjon, og verket er virkelig det, med lykter som er montert i forskjellige lengder og vinkler i forhold til bakken, og som lyser til ulike tidspunkt. De er faktisk rykket opp av sin opprinnelse i de ti st酶rste containerhavner og flyplasser i verden, alle store makt-, handels- og kompetansesentra, og forflyttet geografisk til Troms酶. De representerer sine hjemsteder og samtidig det globale, det vil si verden der ute. Ved 氓 samle lyktene og flytte dem til Troms酶, har kunstnerne skapt et nytt sted, et 芦allverdens sted禄. Verket visualiserer en verden i endring geografisk og 酶konomisk, hvor nye strukturer og forbindelseslinjer skapes, og hvor teknologifagene, 幸运大转盘, Troms酶 og nordomr氓dene er med og bidrar til at vi kommer i posisjon. Tittelen Dis-Position gir dermed mening.

Helen Kathrine Eriksen, bachelorstudent i kunsthistorie ogseniorr氓dgiver, Senter for karriere og arbeidsliv, 幸运大转盘

Ser man opp mot Mann i bl氓 erkjennelse fra bunnen av trappen i Farmasibygget, er det liten tvil om at maleriet viser en mann som st氓r oppreist. S忙rlig overbevisende er konturene og strekene som danner hode, h氓r og ansikt. Han poserer p氓 en sort firkant, mens han st酶tter seg mot et brunt fargefelt. Et g氓tefullt ord er skrevet med store gr氓 bokstaver utenp氓 firkanten: "SAKENS". Over mannen svever en sirkul忙r form. Om den er en symbolsk lysp忙re, en glorie eller sola, vites ikke, men det gj酶r nok ingen ting. I Hansen-Krones malerier er det ofte en mangetydig symbolikk. Mannens positur og vektfordeling gir assosiasjoner til klassisk skulptur, mens det bl氓 fargefeltet p氓 overkroppen minner om en romersk toga, drapert rundt hans h酶yre skulder. Som en senator eller en katolsk helgen peker han med sjarme og klossete eleganse bakover mot akademias r酶tter. Bildet er komponert ved hjelp av elegant arrangerte fargefelt i bl氓tt, rosa, brunt og svart. G氓r man n忙rmer, blir det mer abstrakt. Konturene viskes ut og mannens kropp f氓r et utflytende, r酶yklignende preg. Som om en 氓nd siver ut fra det svarte kvadratet nederst. Har Den bl氓 erkjennelse noe med SAKENS kjerne 氓 gj酶re? Og antyder bildets mangfoldige symbolikk noe om SAKENS uh氓ndgripelige karakter? Eller dreier figurens tvetydige form seg om dualiteten kropp og 氓nd?

Rognald Heiseldal Bergesen (ph.d.), Universitetslektor i kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges Arktiske universitet

Universitetsomr氓dets eldste bygning, Realfagsbygget, huser som navnet tilsier realfagsutdanningene. Rasjonalitet, presisjon og teknologisk framskritt forbindes gjerne med aktivitetene som bedrives i denne bygningen. Oddvar Torsheims Ein overvakar kan tolkes som en kommentar til den moderne teknologiens bruk av og inngrep i den norske naturen. Med sitt s忙regne, forenklede og fantasifulle formspr氓k, som l氓ner mye fra surrealismen, viser han et utsnitt av et landskap med kyr, blomster og fugler i forgrunnen. Et sort, nakent tre strekker seg i hele motivets h酶yde, med greiner som framst氓r som edderkoppspinn eller splintret glass. I toppen sitter en r酶d fugl med 氓pent nebb. I mellomgrunnens oppr酶rte hav sliter en b氓t seg mot olje-rigger og -plattformer, plassert p氓 horisontlinjen. Gule striper stiger opp fra plattformene og mot himmelen, som lyn eller giftig r酶yk. Torsheims dikotomiske landskap er arena for ulike n忙ringsveier, det tradisjonelle jordbruket og den moderne oljeutvinningen, alt under den samme truende himmelen. En m酶rk figur svever over landskapet, med et vingespenn som fyller mellomgrunnen. Den f氓r f酶lge av flere lignende figurer i bakgrunnen. Fuglemannen har tversoversl酶yfe og flosshatt, et antrekk som tradisjonelt forbindes med overklassen, mens man i dag snarere forbinder det med tryllekunst og magi. I billedkunsten symboliserer flosshatten ofte kapitalisme eller overmakt. Torsheims fuglemann er tvetydig. Varsler den r酶de fuglen om en trollmann som kaster en forbannelse over landskapet eller 酶vrigheten som kommer for 氓 holde 酶ye med kapitalismens investeringer?

Hege Olaussen, f酶rstelektor I kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges arktiske universitet

De tre maleriene ved inngangen til Naturfagbyggets C-fl酶y, f酶rer oss inn i et sammenhengende abstrakt fjellandskap. Det er kun brutt av to hvite veggstriper mellom de tre lerretene. Bergformasjoner m酶ter oss f酶rst i forgrunnen og deretter bakover til en sn酶dekt fjellkjede som m酶ter himmelen 酶verst i bildet. Arne Kleng Dahle er kjent for 氓 male abstrakte landskapsbilder, ofte i motlys, og gjerne med henblikk p氓 formidling av heftige naturstemninger. En intens lysvirkning i dette bildet antyder at sollyset reflekteres b氓de fra sn酶, stein og himmel. Bildet er inndelt i flere klart avgrensete felt i ulike naturfarger. Sn酶dekte omr氓der markeres av ulike nyanser av hvitt, bl氓tt, gult og gr氓tt, mens nakent berg markeres av m酶rkebrune og brunr酶de felt. Himmelen har nyanser av hvitt og bl氓tt. Fargene er p氓f酶rt i ulik tykkelse; mange steder er lerretet det mest fremtredende, og andre steder penselstr酶kene. Enkelte steder har malingen runnet nedover bildet. Det minner oss om at landskapet kun er et maleri, samtidig som det gir ulik tekstur til det harde berget og den v氓te sn酶en. Det passer bra med et landskapsbilde i et naturfagsbygg. De tre maleriene kan minne om tre vinduer man ser naturen gjennom. Triptykonformatet gir bildet et h酶ytidelig preg. Siden middelalderen har alterbilder ofte best氓tt av et midtparti og to flankerende fl酶yer, og i enkelte kirker kunne man skue ut mot Guds natur gjennom s氓kalte trefoldighetsvinduer 酶st i koret.

Rognald Heiseldal Bergesen (ph.d.), Universitetslektor i kunsthistorie, 幸运大转盘 Norges Arktiske universitet

A glass case by the entrance at the Faculty of Humanities and Social Science-building contains objects that captivates the eye and creates a desire to touch. Hard materials, like wood, has taken on the texture of smooth velvet 鈥� and rough materials, like branched horns, materialize as sleek and gleaming through the exquisite artistry of Johan Rist.

The items displayed, a large knife, a n谩hhpi or bowl for milking reindeer, and a guottahat (a bone disc with utensils hanging from leather straps: a smaller knife, a scissor and a n谩llogoahti or a needle case), are tools for the hand 鈥� they accommodate usage in a context of Sami knowledge, at the same time as they are the product of such expertise.

Clever details demonstrate deep practical and material know-how. Like the slit in the sheath for the knife, allowing moist to slip through to prevent the steel from corroding if the blade is wet. Some features might point to regional traditions, for example the sharply bent sheath, occasionally associated with northern Sami knifes, or the meticulously carved ornamental pattern (highlighted with a mix of grease and soot or black-lead to contrast the bright-coloured horn). Moreover, an informed viewer might recall the characteristic clicking sound, sometimes heard when a knife is pressed down into the sheath, a token of a well-executed work, or gauge the size of the n谩hppi and how it correlates with the relative size of an (imagined) doe herd.

Resting behind sheets of glass, preventing touch and prioritizing the gaze, the art works still mediates different experiences, references and epistemologies. Reminding the bystanders of the multitudes of art-worlds, life-worlds and knowledge systems, both inside and outside of academia.

Johan Rist鈥檚 works have been acquired by major institutions in S谩pmi. He was born in 1937 in Eanodat (Finland), growing up in Siebe (Norway), he now lives in Lism谩 (Finland) working as a reindeer herder and a duoj谩r.

Monica Grini (PhD), assistant professor in media- and documentation studies, 幸运大转盘

Historia misarabel, tittelen med den s忙regne stavem氓ten, er malt med en kraftig, mettet r酶dfarge 酶verst i bildet. En rekke andre ord, tall, figurer og symboler i samme farge viser seg b氓de i og omkring det kolossale hodet som dominerer lerretet sammen med den st氓ende, menneskelignende figuren. Begge synes l酶ftet over et omr氓de dominert av bl氓, hvite og gule toner, liksom svevende mot en bakgrunn av himmel, sol og skyer. Tynne, vertikale striper av rennende farge betoner bildets overflate i kontrast til romskapende trekk som ansiktets modelleringer. Kunstneren, Willi Storn, kom til Norge fra 脴sterrike og gjorde seg fra 1960-tallet av kjent som en samfunnsengasjert, radikal kunstner, blant annet som medlem av 芦Gras-gruppa禄, f酶r han i 1984 leverte dette og 25 andre malerier til Universitetsbibliotekets underetasje.

En rekke sp酶rsm氓l melder seg. Hvordan kan vi forst氓 de malplasserte 芦酶ynene禄? Hva henviser de r酶de figurene lik silhuetter mot billedgrunnen til? Viser fosteret til liv? Korset til kristendommens seierssymbol? Sigden til revolusjon (som den russiske)? Eller er dette hyllest til alt liv, ogs氓 antydet av de hvite blomstene i det enorme ansiktet? De kraftige hovedfargene og den noe uv酶rne malem氓ten kan f酶re tanken til graffiti, til ekspressivt 1980-talls maleri slik det ble praktisert i flere vestlige land og til surrealismens forkj忙rlighet for g氓tefulle tegn, dr酶mmer og v氓rt ubevisste indre. Bildet formidler en voldsom energi, b氓de som noe ukjent, truende, og som glede over skapende virksomhet og vekst.

Storn omtalte sin gedigne serie med motiver som 芦fuglemennesker禄, voktere og enorme hoder som via dolorosa, den smertefylte veien. I en kristen kontekst viser dette til Jesu lidelseshistorie, men bildenes mange moderne motiver gj酶r dem aktuelle for v氓r tid p氓 flere m氓ter. Hvorvidt de stirrende 酶ynene og ukjente vesenene beskytter v氓re liv, utfordrer eller kontrollerer oss overlates til betrakteren.

Skulpturen Svev (1995) av Harald Bod酶gaard (f. 1958) st氓r sentralt plassert utenfor Norges Fiskerih酶gskole, Campus Troms酶. Den h酶yreiste skulpturen er st酶pt og sveiset sammen av tre deler i st氓l og granitt og har et abstrakt formspr氓k med elementer av figurasjon. Sokkelen er en rektangul忙r, rettsk氓ren konstruksjon av st氓lplater, hvor midtpartiet i r酶d granitt er festet i en skr氓stilt posisjon. Uthogget i en b酶lgende sylinderform smalner den inn mot toppen hvor en st氓lstang kurver videre oppover. Den omkranses av tre b酶lgete vifteformer av st酶pt st氓l som strekker seg ut i himmelretning. Utformingen er karakteristisk sammensatt av klassiske og mer utforskende former. Et kontrastfylt samspill dannes mellom granitt som er hogget for h氓nd og st氓l som er bearbeidet maskinelt og skaper et industrielt preg. Det gir en overflate som veksler mellom det fine raffinerte og de mer grove strukturer. Materialbevistheten og de h氓ndverksmessige sporene er karakteristisk for Bod酶gaards produksjon, som ofte kombinerer stein og st氓l i sine skulpturer.

I dette spillet skapes det et uttrykk i helhetlig flyt og varhet som appellerer til v氓re sanser. Bod酶gaard har gitt skulpturen den poetiske tittelen Svev, som henleder til forvandling. Den 酶vre del omgis av en luftig letthet som om den fors酶ker 氓 fly vekk fra den nedre delen som er uttalt tungt forankret i bakken. Skulpturen i sin 氓pne og dynamiske form, inviterer publikum til 氓 dikte seg inn i et mangfold av betydninger.

Eva Skotnes Vikjord, daglig leder, Kunst i Nord-Norge

Like utenfor inngangen til Musikkonservatoriet st氓r en h酶y, slank, sirkul忙r form p氓 nesten 7 meter. Den er plassert p氓 en liten sokkel og er omgitt av trinn p氓 alle sider. Skulpturen heter 罢辞苍别蝉酶测濒别 og er hugget i en m酶rk og finkornet steinart kalt diabas, en type granitt. Steinens harde og jevne overflate brytes av riller langs hele skulpturen og sm氓 og store konkave former. B氓de verkets tittel og dets utforming kan vekke assosiasjoner til musikk. Det understrekes ogs氓 av at skulpturen st氓r utenfor et bygg som stadig fylles med toner av musikk. Det er n忙rliggende 氓 tenke p氓 musikkinstrument n氓r man ser skulpturen. Kanskje skal den forestille en fl酶yte, eller en gjenglemt del av et gigantisk pipeorgel. Hullene i overflaten gir inntrykk av at det n氓r som helst, bare vi tar oss tid til 氓 lytte, vil str酶mme musikk ut av s酶ylen, som om den er en enorm h酶yttaler. Skulpturens utforming, assosiasjonene til musikkinstrumenter og naturmaterialet den er laget av forankrer 罢辞苍别蝉酶测濒别 til musikk- og kunsthistorien, samtidig som det tidl酶se i b氓de uttrykket og materialet peker fremover og 氓pner seg for nye toner.

Ann Lisbeth Hemmingsen, kunsthistoriker, kunstformidler og kunstskribent

Mye av Gro Folkans kunst handler om livets midlertidighet og totalitetens oppl酶sning. I et slikt lys, vekker ogs氓 Frembrudd en forestilling om livets forgjengelighet der naturens 酶deleggende kraft er en uunng氓elig side ved livet. Formspr氓ket er abstrahert med organiske former og lyse og gjennomskinnelige farger med en fortetting mot bildets sentrum. Et grunt plan omkranser et fragment som forl酶ses i en tonende koloritt i bl氓tt, gr氓tt og brunt. Akvarellen henger p氓 veggen i et trapperom i Realfagsbygget, et sted der det er passende at farger og formspr氓k gir assosiasjoner til polare str酶k, is og bre.

Samtidig som selve tittelen kan leses i tr氓d med et forgjengelighetsprinsipp, kan ogs氓 fragmentets forl酶sning i bildet ses i sammenheng med konsekvensene av klimaendringene. Den p氓f酶lgende stigning av havniv氓et f酶rer til store 酶deleggelser som ikke bare p氓virker menneskenes livsbetingelser, men ogs氓 n忙ringskjeden og truede dyrearter som isbj酶rner, seler og hvalrosser. Dette kan forst氓s som en oppl酶sning av eksistensens totalitet, noe som ogs氓 er et sentralt tema i Gro Folkans kunst.

Trude Olsen, kunsthistoriker og arkivar i Samferdselsdepartementet

Gjennom 氓renes l酶p har tusener av studenter og ansatte passert sentralhallen ved HSL-fakultetet, hvor V氓r 忙re og V氓r makt henger p氓 veggen. For mange er de to porselensrelieffene av keramikeren Yngvild Fagerheim kjente og kj忙re landemerker ved Universitetet i Troms酶. Mindre kjent er det kanskje at de to relieffene er en del av en st酶rre utsmykning hvor b氓de integrerte keramikkarbeider og m酶nsteret i gulvflisene i hallen inng氓r.

Titlene p氓 de to verkene er ikke tilfeldig valgt. De er hentet fra diktet Norsk sj酶mandssang av Bj酶rnstjerne Bj酶rnson som handlet om den norske sj酶fartens betydning for 酶kt velstand i Norge, og skuespillet V氓r 忙re og v氓r makt av Nordahl Grieg, som problematiserte den s氓kalte jobbetiden p氓 1920-tallet. I likhet med jobbetiden, var 1980-tallets jappetid en periode hvor den br氓 酶konomiske veksten kulminerte i et brutalt 酶konomisk sammenbrudd.

V氓r 忙re viser en karikert figur med flosshatt og sigar i munnen. Han smiler selvtilfreds mens han holder frem spillkort med logoen til gamle Norol i den ene h氓nden, og missiler og rykende fabrikkpiper i den andre, og med det norske flagget nonchalant henslengt over armen. Den oppbl氓ste figuren svever ut fra et oljet氓rn og er en humoristisk karikatur over kapitalismen og den norske oljeindustriens skruppell酶se jag etter profitt.

Fra et n氓tidsperspektiv kan vi se V氓r 忙re som et minne om en n忙r fortid da 幸运大转盘酶 ble kalt det r酶de universitetet, og kunsten fremdeles hadde en tro p氓 at den hadde en p氓virkningskraft som kunne endre verden.

Benedikte Elisabeth Lita Ellingsen, Prosjektleder, Nasjonalmuseet, Oslo

Red sculpture is located in the waiting area outside the orthodontic clinic in Tannbygget ("The teeth building") on 幸运大转盘鈥檚 campus. In the two waiting areas directly beneath the sculpture there are two similar sculptures (also made by Gjedrem) in blue and green. Since these waiting areas have glass railings, the three works function as a unit, but also separately as individual expressions. According to the artist, the waiting areas appears to be floating in the air, and he has tried to capture this impression in his sculptures. Red Sculpture is a red artifact in the round. Its color makes it stand out from the surrounding green sofas.

Gjedrem is fascination by the sea; this is obvious in Red sculpture, particularly in its wave-like lumps, that make the sculpture look like liquid in a formative process. The artist himself, labels the sculpture as abstract, but its resemblance to liquid and its placement complicates this label. Most people expect sculptures to be relevant to their context. In the case of this particular sculpture, the context of the Tannhuset, where dentists are educated, makes the observer aware of the resemblance of the sculpture to a gigantic bacterium 鈥� the organism, in a smaller scale, that dentists have waged war on. Even if this resemblance, as the one to liquid, is not complete, it still challenges the abstract label of the sculpture.

Eirik Gjedrem is an award-winning ceramist with an eye for the abstract. Throughout his career he has won, to name a few, the Norwegian award: 鈥淜unsth氓ndverkprisen鈥� in 1997, and a merit award in the prestigious 鈥淭he Fletcher Challenge Ceramic Awards鈥�. Gjedrem is one of few Norwegian artists to practice the press mould technique.

Benjamin Nicolai Berglund, Bachelor student in art history, 幸运大转盘 The arctic university of Norway

Are you on your way up the stairs from the first to the second floor of the Culture and Social Sciences library, you will see the sculpture Delicacy dog from 1978 by 脴yvind 脜stein sitting close to a column beside the stairs. The dog looks a bit sad. Perhaps he is waiting in vain for his owner, or perhaps he is just relieving himself.

The piece of art, which is made of polyester, has received much attention from visitors of the library. Especially, it is caressed by children, but it also gets much attention from students, sitting as it does on its own. 脜stein is known for his use of humor and irony in his art. So, what is there to say about making a luxury dog like this and calling it a Delicacy dog.

Marit Bull Enger, art historian, advisor, Culture and Social Sciences library

Identidty Landscape
Narratives around identity often involve dualistic tension between different cultures. In a series titled Modern Nomads (2001鈥�03) artist Marja Helander uses photography to explore her dual background, urban life in Helsinki in sharp contrast to S谩mi roots in Utsjok, Finland. Helander experiments with her identity by placing herself in various landscapes in the North often in humorous settings. Helander draws inspiration from the Arctic landscape. In the landscapes we find historical references such as ancient monuments.

In Mount Annivaara modern man-made elements, like power lines, contrast with the desolate pristine landscape. Her art presents a subtle, partly humorous reflection around serious issues of modernity and the consequences of human impact on northern landscapes. Helander appears small beneath the massive power mast and appears lost in her traditional S谩mi environment. She walks in the landscape, following in the footsteps of her ancestors, but the frame of reference is different.

Helander (b. 1965; Helsinki, Finland) studied painting at The Lahti Institute of Fine Arts, Finland (1988鈥� 92) but chose to focus on photography for her master鈥檚 degree at The University of Art and Design in Helsinki, graduating in 1999. Today she also works in moving image in her art. Her work is part of the collections of RiddoDuottarMuseat, The Photographic Museum of Finland, University of Lapland, 幸运大转盘 The Arctic University of Norway/Public Art Norway (KORO) and SpareBank 1 Nord-Norges Art Foundation.

A colour photography displays several buildings by the seashore in K氓fjord, Northern Norway, where the artist lived as a child and adolescent. On the beach there are two boathouses. Further back is a barn, a farmhouse, a caravan and some high-tension wires. The barn and the farmhouse are well kept, but the boathouses display different degrees of decay. A meadow in the background is interrupted by a steep mountainside.

Geir Tore Holm, who has a coastal S谩mi background, is interested in tensions between S谩mi and Northern Norwegian identities, as well as between nature and culture. The coastal farm at the photo is not displaying any stereotypical S谩mi signs, such as the reindeer, the S谩mi in his national costume, or the S谩mi tent. Yet the farm by the shore of the fjord is a genuine S谩mi settlement. S谩mi have lived permanently at such sites for centuries. The photo demonstrates conflicts between culture and nature. Buildings, high-tension wires and the meadow are incorporated into the scenery. In the foreground nature is about to take back the landscape, it's only a matter of time before the boathouses are gone. The photo demonstrates the passage of time as effectively as a 16th century still life painting.

Holm has been working with video art, sculpture, photography, performance and installations. He has written as well as lectured about S谩mi contemporary art since he completed his education at the Art Academy of Trondeim in 1993. It is relevant to his art that he also is educated as a landscape gardener, and that he is a farmer. He was the project manager responsible for establishing the Art academy of Troms酶. He has received several scholarships and awards, such as the Savio award and the the Norwegian government's guaranteed income for artists.

Rognald Heiseldal Bergesen (Ph.D.), lector in art history, 幸运大转盘 The arctic university of Norway

A blue-grey bust made of painted concrete is placed on a wooden stand. It is located on the floor of the indigenous room/ 脕lo谩lbmot膷oakk谩ldat at the third floor of the Culture and Social Sciences library. The head of a longhaired person is resting in two hands, symmetrically touching the chin with their palms like a collar. The eyes are closed and the facial traits are crudely shaped. The block shaped character of the stone is apparent. The stand consists of a wooden log carried by four bones, lifting the log above the floor. Each of the bones are joined by cones to the log. The log is moderately decorated, among others by a vertical split, in which a tile is positioned in the upper part. Along the bottom edge of the log and on each side of the vertical split, a field, slightly deeper than the rest of the logs surface is carved. The bones of the stand is made of four reused beams. Their surface, grey of age, is interrupted by lighter wood in the kerfs.

The materials of Gaup鈥檚 sculptures are often concrete, wood and aluminum. The surfaces are normally simplified. Terms like abstract expressionism and geometric abstraction are used to describe his works. Gaup has been interested in S谩mi mythology and epic poetry, which is apparent in his techniques, materials and iconography. Figurative elements like masks and animal symbols are often used. In 鈥淲ithout title鈥� many of these characteristics are evident. The face of the bust is reminiscent of a mask, and the simplified surface of the concrete points at abstract expressionism. The systematic construction and use of materials of the stand display a sensitivity for S谩mi traditional handicraft. The closed eyes and mask-like features of the face are leading our attention towards trancelike or dreamlike conditions and death masks.

Gaup (b. 1943) was educated at the art school of Trondheim. His teachers were Karl Johan Flaathe and Siri Aurdal 1973鈥�1978. He was instruone of the founders of the S谩mi artist group (The Masi Group) in 1978. He made scenography of the S谩mi National Theatre (Beaivv谩拧). His works are bought by among others The S谩mi Cultural Council, The Norwegian Cultural Council, The Sami Collections and The Art Museum of Northern Norway.

Literature
Hansen, Hanna Horsberg, Fluktlinjer. Forst氓elser av samisk samtidskunst. Avhandling levert for graden Philosophia Doctor, August 2010
Rognald Heiseldal Bergesen (Ph.D.), lector in art history, 幸运大转盘 The arctic university of Norway

Arnold Jonhansen is one of the few artists who have kept to the medium of printing, despite its declining status in the contemporary art scene over the past thirty years. He has been faithful to this medium and also taken part developing it further. In recent years, he has experimented with photography and developed stencil printing and folding techniques.

Johansen鈥檚 pictures concern humans and the landscapes they inhabit, with motifs showing aspects of the coastal culture in Finnmark, his home region in the north. Everyday life and close relations are often points of departure in Johansen鈥檚 portraits. They tell stories about desperation and personal crises, but also about strong personalities and individuals who never give up. His portraits place us close to aging and weathered faces that are marked by history, experiences and different life situations. Johansen elevates the theme of portraiture to a universal level by highlighting some of the most fundamental and existential questions about our lives, questions about being human.

In The Man (K氓re Kivij盲rvi) we see the furrowed, aging face and strong personality of K氓re Kirij盲rvi (1938鈥�1991). The first artist to exhibit photographs at the H酶stutstillingen (autumn exhitition), in Oslo in 1971, Kirij盲rvi was also the first Norwegian photographer to attain broad recognition as a visual artist. Johansen鈥檚 The Man expresses more of Kivij盲rvi鈥檚 personality and temperament than his actual physical appearance. We take note of the figure鈥檚 charismatic charm, for example, which is highlighted by an 鈥渆lectric field鈥� consisting of small sparks around his head. In addition, we detect hints of a smile that, together with the partly blurred, serious gaze noticeable behind his crooked glasses, add up to a dynamic expression. Kirjij盲rvi鈥檚 face is full of deep furrows and lines revealing traces of a lived life.

Arnold Johansen (b. 1953) was born in Nordreisa, and is currently living in Troms酶. In 1981 he gratudated from the National Academy of Art (Statens kunstakademi) in Oslo. Already as a student, he distinguished himselves by producing works that combined photography and graphics. Today his works are represented in collections at the National Museum (Nasjonalmuseet) and Northern Norway Art Museum (Nordnorsk Kunstmuseum) among others.

Litterature
Lise Dahl: 芦Arnold Johansen禄, i SpareBank1 Nord-Norges kunststiftelse 鈥� Utvalgte verker fra samlingen, utstillingskatalog, Nordnorsk Kunstmuseum, Troms酶 2011, s. 78 - 81.
Lise Dahl og Sandra Lorentzen: Inexhaustible Beauty 鈥� Uendelig skj酶nnhet, utstillingskatalog, Nordnorsk Kunstmuseum, Troms酶 2014, s. 24 - 25.
Kristin L酶v氓s, museumslektor, Nordnorsk Kunstmuseum

An eight-meter-high panel of glass is joined by metal screws to the wall close to the stairs in the great hall of the administration building. The hall is covering more than three stories and is crowned by a glass ceiling. A membrane of water is falling from the top of the glass panel to a pool underneath the stairs. Originally the lower level of the hall was furnished as a market. The fountain made a larger unity together with green plants and a canteen. There are tiles of pink marble from Fauske in Nordland in Norway at the edges surrounding the pool as well as on the stairs and the floor of the great hall. The bottom of the pool and the wall behind the glass panel are painted green. The large windows open up to natural light that reflect on the glass panel at different ways as one is passing by.

The piece of art is made of several kinds of materials, glass, water, paint, concrete as well as marble, and is mobilizing several of our senses. It gives an opportunity for meditation and calm to those who make a small stop while passing by, and to those who previously relaxed in the canteen.

There is something limitless about the piece of art. Where does it start and where does it end? Does it end by the pool, or continue on the pink marble in the rest of the room? Is it a sculpture, a painting or part of the architecture? Is it culture or nature? The transparency of the glass panel and its wavy edges translates the natural fall of the water into a man-made language. The Fountain unites the three stories of the hall and relates the hall to the landscape and the sky outside the building.

Zdenka Rusova (b. 1939) moved to Norway from Czechoslovakia in 1970. Her works are mainly graphics and drawings. The figurative language is abstract, usually with references to body parts, horizons, landscapes and dream-like rooms. Often the pictures are poetic and melancholic or in search for some inner truth.

Rognald Heiseldal Bergesen (Ph.D.), lector in art history, 幸运大转盘 The arctic university of Norway

Ola Enstad, Stimen 鈥� p氓 vei mot dypet (The shoal 鈥� heading into the depths), made of cast polyester and steel wire, can be found in the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education at the University of Troms酶.

The artwork consists of a shrine of 18 floating, yellowish and glass-like figures. They are mounted on steel wires which is further attached to the wall. Because of the tight steel threads, a diagonal line appears so that the figures together work in a targeted way. The figures have different colour-shades and positions that immediately create movement within the artwork. The artist show us that all the characters together constitute a whole, but that the figures also stands out from each other. The work is placed high on the wall and the figures swim slightly downwards as if they were swimming into the deep. Enstad has used the room in several ways to create depths and contrasts, which in turn can yield more interesting interpretations.

Marion Carstensen Olsen, Bachelorstudent in Art History, University of Troms酶

J氓ks鈥� miniatyrskulptur Liten H谩ldi er fantasieggende. Det samiske ordet h谩ldi viser til et 氓ndelig vesen, kanskje en skyts氓nd. H谩ldi er fremstilt p氓 reise i en b氓t. Samtidig er skulpturen sterkt abstrahert. Den forteller om et m酶te mellom to former, mellom en glatt og en ru overflate, mellom to materialer, to farger, to teksturer. Reisen g氓r i konkret forstand over vann eller is 鈥� eller den henspiller metaforisk p氓 alt levende. Den virkningsfulle speilingen tilf酶rer andre dimensjoner i m酶tet mellom fysisk reelle og virtuelle rom. Det er en monumental komposisjon 鈥� de sm氓 dimensjonene uaktet 鈥� en hyllest til kunst, materie, sanselighet, 氓nd og liv.

Svein Aamold, Professor of Art History, University of Troms酶

Skulpturen God dag (鈥淢oskus鈥�) st氓r i ytterkanten av Campus, i grensesonen mellom fjellbj酶rk, lyng og ryper og det stramme universitetslandskapet. Steinblokka av larvikitt er tung og organisk og har hode og kropp som skifter etter hvor vi ser den fra. Ogs氓 den blankpolerte, b酶lgende overflaten skifter etter forandringer i v忙ret og gir oss en daglig status som forsvarer skulpturens tittel. Plassert p氓 en liten h酶yde ved en av hovedankomstene til campus synes skulpturen som skapt for dette stedet 鈥� ja, som noe naturgitt og bestandig. God dag (鈥淢oskus鈥�) ble imidlertid laget for et helt annet sted og form氓l. Det er den japanske kunstneren Makoto Fujiwara som har hugget og glattpolert steinen, som f酶rst ble plassert i kulturlandskap 脜kersvika utenfor Hamar i forbindelse med OL i 1994. Ti 氓r senere ble skulpturen flyttet til Troms酶 og bidrar her til en campus-identitet i grensesonen mellom natur og kultur, mellom det stedegne og det importerte.

Elin Haugdal, associate Professor of Art History, University of Troms酶

Britta Marakatt-Labbas broderifrise slynger seg elegant langs den buede veggen i Solhallen, der presise sting formidler mangefasetterte scener fra samisk historie, mytologi og hverdagsliv p氓 det 24 meter lange lin-kledet. B氓de verkets st酶rrelse, detaljrikdom og det tidkrevende arbeidet som ligger bak, er av imponerende skala. Likevel virker verket aldri dominerende. Samisk historie har aldri tatt opp stor plass i de nasjonalstatlige historiefortellingene, slik heller ikke broderiet som kunstform har opptatt stor plass i kunsthistorieb酶kene. Maleri, og s忙rlig storskala historiemaleri, har v忙rt i toppen av sjangerhierarkiet det meste av tiden. P氓 lavm忙lt vis p氓peker og utfordrer Marakatt-Labba ulike lag av dominerende strukturer, i et verk som har v忙rt en viktig daglig p氓minning for mitt eget arbeid som kunsthistoriker ved 幸运大转盘.

Monica Grini, f酶rstelektor, medie- og dokumentasjonsvitenskap, 幸运大转盘

Almost at the top of a long flight of stairs, in a busy part of Teorifagbygget, Ida Lorentzen鈥檚 painting A dream itself is but a shadow offers the passersby the opportunity to pause, be it physically or mentally, briefly or at length. The depicted interior visualizes time at a standstill and challenges our perception of space. Its vacuity appears both disturbing and calming - what is this room, what is in this room?

Hege Olaussen, assistent professor of art history, University of Troms酶

Fotografiene til Kristin T氓rnesvik p氓 jusbiblioteket er fra serien Hot spots, 2007. 芦Alltid beredt禄 st氓r det p氓 fotografiet av taket p氓 en Esso bensinstasjon. Teksten er speiderbevegelsens hilsen og kan v忙re et hint til speiderbevegelsen som en fremmed, semi-militarisert friluftskultur i S谩pmi. Teksten og Esso stasjonen kan forst氓s som en ironisering over oljeselskapene som til enhver tid vil v忙re beredt til 氓 hente ut det de kan finne profitabelt.

芦Hot spots禄 kan forst氓s som viktige steder, samtidig som det i 2007 var naturlig 氓 tenke seg at sammenstillingen av bilder fra et subarktisk landskap og adjektivet hot, har med global oppvarming og klimakrise 氓 gj酶re.

Fotografienes kontekst, jusbiblioteket p氓 幸运大转盘 Norges arktiske universitet, gj酶r at bildene dessuten m氓 ses som kommentarer til debatten omkring rettigheter til ressursene i S谩pmi og hvordan dagens profitt og kommers tjener andre interesser enn den samiske urbefolkningen.

Hanna Horsberg Hansen, f酶rsteamanuensis p氓 Kunstakademiet i Troms酶. 幸运大转盘 Norges arktiske universitet.

Two naked feet are hanging above a cobbled street. A transparent picture of the face and torso of a child is overlapped by the paving stones. The work of art is a typical silk screening on paper, hanging on the wall at the library of Psychology and Law together with two other silk screenings from the same sequence (Bilete 1976 I and III). Together they make a triptych. All three are combining techniques from graphics and photography. In Bilete II the feet are engraved with nervous lines and the use of rough tools, printed on a double exposed photography - the street and the child. The background motif is repeated in all three works while the main motif in the foreground is changing, a lifeless man and a breastfeeding woman with a child, in addition to the two feet.

The feet, the face of the child and its gaze in Bilete 1976 II are powerful signs of human presence. The street is hard, cold and lifeless. There is something disturbing about the hanging feet and the part of the body we do not see. Are the feet and the child different parts of the same person? Past and presence, stations during the path of life? Is the child a witness or a victim of war? Is it warning us, blaming us or asking for help through its gaze?

Kleiva (1933-2017) was a left wing political activist. During the 1960s he printed posters opposing the Vietnam war. Gradually his art is dealing more with interpersonal relations along with his political commitment.

Rognald Heiseldal Bergesen (Ph.D.), lector in art history, 幸运大转盘 The arctic university of Norway.

Herleik Kristiansen's (b. 1947) art production includes of a large collection of graphic works with animal motifs. Showing a herd of reindeer in different sizes, Reinflokk is an example of this. Another example is the work hanging next to Reinflokk in room SVHUM A2021, with the descriptive title Fugl, dyr, fisk (bird, animal, fish). Both works are linocuts in black-and-white. In Reinflokk Kristiansen has cut away the white (and partly grey) areas, that is the contour line of the reindeer, the antlers, tails and the many small and closely placed dots, which give the impression of fur on the reindeer's bodies. The areas he did not cut, including the background and the reindeer hoofs, are those that have added colour (black) to the canvas. Visually, the light parts of the image come out. In particular the antlers, whose organic, wavy shapes brings forth associations to a thicket or bush and seem to form its own decorative and stylised pattern on a background of reindeer bodies.

In Reinflokk we see a large gathering of reindeer standing closely together behind and on top of each other in a limited space. Our view is restricted, however, and the composition is cut on all sides (with heads and parts of the reindeer bodies being chopped) and what we see seems to be a part of a larger scene of more animals. This seemingly arbitrary "zooming in" to give a close view of nature in lieu of the more distanced and composed landscape is characteristic of Kristiansen's graphic production. It repeats for example in Fugl, dyr, fisk and the undated linocuts Fugler i Sn酶storm (birds in a snow storm), Hettem氓ker (hooded gulls), Edderkopp (spider) and Humlesurr (bumblebee buzz). The view in these works seems connected to Kristiansen's sensuous relationship to nature. As a child Kristiansen used to look for birds, study their nests (he can still determine the type of bird from its egg), and lay with his body and face against the ground while searching for worms and other insects (Danbolt 2015, 26). Reinflokk may be based on a similar close observation of reindeer. The artist may have seen reindeer during his childhood on the island Tomma in Nesna municipality. Alternatively, he saw reindeer while a youth or adult in Kv忙fjord, where he arrived as a new inmate on Trastad G氓rd, an institution for psychologically disabled youth, at the age of fourteen (Danbolt 2015, 20, 76).

Kristiansen's Reinflokk is an example of so-called outsider art, which is art created by socially marginalised individuals working outside any established art institution (Rossner 2009, 31-32). Today Kristiansen has his own studio at Trastad Design in Harstad, while his collection is on view at Trastad Samlinger. He has exhibited across the world and his works have been acquired by institutions such as the National Museum in Oslo, Art Council Norway and Northern Norway Art Museum in Troms酶 (Rossner 2009, 33). 幸运大转盘 The Arctic University of Norway holds three of Kristiansen's linocuts in their collection: Reinflokk, Fugl, dyr, fisk and Pop-Jesus.

Literature
Danbolt, Gunnar. 2015. Outsideren Herleik Kristiansen, S酶r-Troms Museum.
Rossner, Simone Romy. 2009. "Outsider Art", Rapport, 5 (October), 30-41.

Ingeborg H酶vik, associate professor in art history, ISK, 幸运大转盘 The arctic university of Norway

A black-and-white photograph displays a part of lake Leipim盲j盲rvi in Northern Finland underneath a partly overcast sky. From a viewpoint just above the surface of the lake, among rush and waterlilies, one can see a small, wooded strip of land at the opposite side of the lake where the sky meets the treetops. The sky is reflected on the surface of the lake, that is covered by a crisscross of rush making several cracks in the reflection, as if resembling craquelures of old oil paintings. A narrow, horizontal space is shaped between the clouds and their reflections. A piled cloud in the middle distance accentuates the remoteness of the opposite side. The dark water and the vegetation in the foreground indicate a murky bottom of the lake. There is a play of double meanings, such as sea-sky, reflection-reflected, photograph-painting and reality-dream in the picture. One is led into several spacious spheres gradually replacing each other: sky, land, on the sea, below the sea, bottom, horizon and endlessness.

According to local S谩mi tradition Leipim盲j盲rvi is a s谩iva lake, meaning a lake with a double bottom. S谩iva mountains were related to s谩iva lakes. They were based on the idea of the world of the dead and was inhabited by humans as well as animals. Sacrifices to the s谩iva was made upside down; for example, the sacrificial tree was placed with its roots at the top. The relation between the S谩mi and his/her s谩iva spirit was reciprocal as well as inherited. The spirits were helping during fishing and hunting as well as in other occasions, and the S谩mi had to provide with their own life as well as belongings if necessary.

The photograph hangs on the wall in the conference room U-VETT, Teorifagbygget, Building 1, 4th level. It is a part of the project Mytisk landskap (Mythic Landscape), consisting of more than 200 photographs of sacred places in Northern Norway, Sweden, Finland and Russia.

Arvid Sveen (b. 1944) is educated as architect, and is working as a visual artist, a photographer and a graphic designer. Some of his works are acquired by S谩miid Vuork谩-D谩vvirat - De Samiske Samlinger, Nordnorsk kunstmuseum and Kemi art museum.

Rognald Heiseldal Bergesen (Ph.D.), lector in art history, 幸运大转盘 The arctic university of Norway

Guttorm Guttormsgaard鈥檚 The Labyrinth extends like a spiral from a small well in its centre to its margins at the university plaza. It is both beautiful and monumental in shape as well as content. Several tonnes of stones are gathered from regional locations such as Senja and Rebbenes酶ya. Slabs are gathered from Stortorget in Troms酶. They fill the labyrinth. Some are laid out in an arbitrary fashion, but most of them are placed in an elaborate order. The largest and heaviest of the stone formations are made by Guttormsgaard鈥檚 fellow artist Annelise Josefsen (b. 1949). It is supposed to give associations to ruptures in mountains, and to serve as a guardian of the Labyrinth.

The project lasted for about four years. With devotion for the northernmost region of Norway, Guttormsgaard was inspired by the people and the landscape of the region as well as the enigmatic stone labyrinths found along the coast of Finnmark. A labyrinth is a part of the ancient Greek epic drama The Iliad, and thus the piece of art also can be read as a part of Western culture. S谩mi labyrinths were probably related to funeral ceremonies and can be read as means of transmission from one psychological or spiritual state to another. Some theories explain them as means of protecting S谩mi culture from external influence.

In the summer the labyrinth with its flat and open design is approachable for everyone. It is a favourite site for a rest in the sun. Covered in snow in the winter, it is only the well that is visible, lit up in the polar night. A gentle trickling of body temperature water tells us that here is life. At the bottom of the well we can see the starry vault of heaven, with the Milky Way and the star signs in precise order. From archeology to astronomy 鈥� a micro cosmos, the endless within the limited, or the small inside of the large, solid as well as floating, and everything in between.

Guttorm Guttormsgaard turns 80 this year. In his home in 芦Blaker Old Dairy禄 he has built a life work, an archive of artefacts, art and books. On his Facebook page he writes that "The assortment is personal as well as passionate". He is mostly known as an engraver, but has also worked with other techniques, and has previously executed extensive exhibitions, among others at the universities of Oslo and Bergen as well as at Oslo Spectrum.

Lise Dahl, art historian at Nordnorsk Kunstmuseum

The sculptures group by Gitte D忙hlin is in deed eye-catching through the windows of the the Culture and Social Sciences library when your are passing through the main street of the Campus. And inside of the study hall the tall sculptures are integrated parts of the room.

The work is indicating three time spans 鈥� past, present, future 鈥� and consists of three parts: two portable life-size figures, each carrying a "column" of glass, and one stationary sculpture. Actually the latter is integrated in one of the sustaining pillars of the of the building. It displays the hands and legs of four persons that are sitting and reading in four different kinds of writings. The persons represent different characters in a north norwegian town: the fisherman in his sweater and boots, the S谩mi woman in her ethnic outfit, the businessman-bureaucrat in his grey suit, and the colorful rocky student. One of the individual sculptures shows a mumified/bandaged female figure with mythic feathures that leads our thoughts back to pre-historic times. The other portraits a man burdened with a huge box of glass filled with cricled newspapers. The wornout clothes, the hair and the non-scandinavian appearance might give several assosiations. He is the only figure in motion, thus defining Gitte D忙hlins title of the work: There was 鈥� there is 鈥� a collumn will arrive.

The two freestanding figures are about 180 cm tall. Their melancolic faces are displaying the kind of expressionism typical of the art of D忙hlin. Today it is obvious that the skulptur group is almost thirty years old. The colour of the clothes has faded, the textiles are scattered with spots and rifts, the newspapers are yellow, eventueally it will all disintegrate. An aspect of perishability has become an obvious part of the work. D忙hlin made these skulptures of reused textiles. They should not be hidden behind montres. The way they are exhibited in the study room of the library, they live and grow old together with the people that use the library.

Helen Nina Sundvall, art historian, lector of visual arts, Breivang videreg氓ende skole

At the indigenous room/脕lo谩lbmot膷oakk谩ldat of the Culture and Social Sciences library the woodcut Ratkin is displayed as the last in a series of four. As a whole the series is based on illustrations of reindeer, but in Ratkin the artist has moved his focus from the reindeer as a concept to the symbolic values of dividing something into different groups. When a reindeer herd is collected, it is divided into groups in order to separate certain animals, e.g. unmarked calves. The picture's motif is inspired by the reindeer herd seen from a bird's-eye view. This is based on the artists experiences with reindeer herding from helicopter. The composition of the picture is shaped like the membrane of a S谩mi drum. At first glance you will see a woodcut, the particular shape of the membrane and many black figures against a white background. By a closer study, you will see that the picture is full of symbols representing reindeer, humans, weapons, different animals, birds, plants, a car and a helicopter. The motifs are divided into groups and separated by lines resembling wooden branches.

According to the artist himself, he is fascinated by the separation of reindeer. In Ratkin the roles are shifted and it is the reindeer or other animals that divide humans, and separate good from evil. The motifs show many symbolic constellations that are humoristic as well as sarcastic 鈥� and maybe even frightening 鈥� a serious topic with an ironic twist.

Hans Ragnar Mathisen/Elle-H谩nsa; (b. 1945) is a S谩mi painter, graphical artist and writer. He was educated at the State school of art, craft and art industry paint course and the State's school of art, painting and graphic arts. The motifs of his pictures show his commitment to the S谩mi people, its myths and legends, and the landscapes of Troms and Finnmark. He characterises his own pictures as naturalistic, but with elements of symbolism and some irony.

Fr酶ydis Henriksen, art historian, lector of visual arts, Breivang videreg氓ende skole

Espen Sommer Eide's Material vision 鈥� Silent reading make us reflect on art and science, on senses and technology, and the visible and the invisible. His artwork consists of six pictures (photographs, drawings and graphics), glassed and framed, and a video, which is a documentation of the artistic research, or a kind of filmed performance (the illustration of the current text is one of the six: Material vision 鈥� Silent reading 1). The video is made up of several passages, all recorded on Bj酶rn酶ya, and it shows the artist's use of an eyetracker that detects the eye's motion on this remote island. Through the video camera and a self-made computer program, the eye's movements are drawn up as lines or dots on the film and in the pictures. Also, a specially crafted tuning fork is connected to the eye tracker and creates sound related to the visual perception of the landscape. The artist makes his perception of the landscape audible and visible. In the first video passage, it is clear that the view follows the heights and valleys of the landscape. The human eye wants to track and measure, it seeks horizons and focus on details. In addition to the recording video, the artist shows a strong control of the visual perception on the landscape. In one passage he moves his gaze down the mountain side as if a book with clearly defined margins. In other passages he shows how the view refines and delineates. And when a bird suddenly flies past, we follow the movement on pure impulse, while the artist holds his concentrated look, like a researcher. The last picture in this installation, Material vision 6, seems independent in relation to the video and to Bj酶rn酶ya. In the background of the picture there is a text page, and on top of this is the concentrated eyetracker lines that hides everything except the last text line, which for the insiders refers to the philosopher and phenomenologist Maurice Merleau-Ponty's unfinished manuscript published after his death. In English translation it is: "The Visible and the Invisible. The Intertwining - the Chiasm". Giving up his project of writing a book on truth at the end of his life, the philosopher instead worked on a book on the visible and the invisible. The relationship between visibility, sensation and truth is a strong tension in Espen Sommer Eide's art at the Science Building.

Elin Haugdal, associate Professor of Art History, University of Troms酶

For most people driving under this footbridge across the road between the MH-building and UNN, it's probably not that easy to perceive that it's at all a work of art they see above them.

In his work as a graphic artist, Skedsmo (born 1950) often used gradations of geometric shapes - shades of the same color beside each other give the impression of light and shadow and the surface gives us an impression of three-dimensionality and depth. The motives are often geometric shapes and figures, some very simple, others with a complexity reminiscent of Escher's impossible constructions, or highly abstracted expressions. The reverberation from his background as a design student at Westerdahl's advertising school in the early 1970s is clear. The artistic tools are relatively simple and the strength of the image rests on a strict composition.

Skedsmo has taken this style of expression into the construction of the facade decoration in the footbridge between the medicine faculty building and the hospital. Basically, there are only two tints in the bricks that are used to break up the facade, with red and yellow, respectively, as dominant primer colors.

The shapes can remind of the pointed zigzag pattern often used when splicing woodwork. The reddish surface has originated from the MH building, and the yellow from the hospital. The work can thus be read as a clear symbolic expression of how research / education and practical application of knowledge are joined to form a sustainable whole.

Jan Martin Berg, art historian, manager Galleri Svalbard