ÐÒÔË´óתÅÌ

– Hvorfor valgte du studiet ditt, og hvorfor det studiestedet?
Generell interesse for marint miljø, dykking og bruk av marine ressurser.

– Beskriv en onsdag (eller annen hverdag) i ditt liv?
På kontoret i Akvaplan-niva i Framsentret. Diskusjoner om utvikling av nye prosjekt/rapportering på arbeid som er i gang innen overvåking eller studier av marint miljø på norsk sokkel eller i utlandet. Møter og diskusjoner med gode kollegaer og nye kreative sjeler.

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
At vi mot alle odds sammen med gode kollegaer greidde å skaffe finansiering til å etablere konferansen og arenaen Arctic Frontiers i 2007.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag/bruker du utdannelsen på uventede måter?
Utdannelsen er alltid et startgrunnlag. Mesteparten av det som trengs i yrket må læres gjennom det daglige arbeidet, langsiktige strategiske diskusjoner og i møte med partnere og marked.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Det er det gode sjanser for.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
Utdannelsen gav meg mulighet til å få et arbeid som jeg liker og synes er viktig. Gjennom Akvaplan-niva og Arctic Frontiers har jeg fått arbeide med hvordan man kan utnytte de biologiske og geologiske ressursene på sokkelen slik at dette ikke skader miljøet eller andre næringer eller interessenter.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
God stemning i et lite miljø på Gjennomgangsbygget med nær kontakt mellom studenter og lærere.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Viktigheten av utviklingen av våre havnæringer vil bare øke. Dette krever gode kunnskaper om marine ressurser og miljø, koplet med den beste teknologien, samt erfaringsoverføring mellom petroleumssektoren og andre næringssektorer.

– Har du en gratulasjonsmelding til bursdagsbarnet ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet?
Gratulerer med en stor dag! Pass på å holde kunnskapskravet på internasjonalt toppnivå, og samtidig legge til grunn at flertallet av studentene skal finne seg et utkomme utenfor universitetet.

– Hvorfor valgte du studiet ditt, og hvorfor det studiestedet?
Jeg startet med økonomi på BI i Mo i Rana, men erkjente raskt at noen framtid som økonom ikke sto i mitt horoskop. Jeg er et samfunnsengasjert menneske og derfor framsto statsvitenskapen som et naturlig valg. Jeg er nordnorsk, og vurderte aldri å studere andre steder enn ved et universitet som skjønner Nord-Norge.

– Beskriv en onsdag (eller annen hverdag) i ditt liv?
Jeg jobber med rådgivning for bedrifter og offentlig sektor i Nord-Norge. Derfor er få dager like. Jeg prøver alltid å ha nær kontakt med kunder og medarbeider. Det gjør at kaffekoppen med kolleger om morgenen er viktig. Forrige onsdag var jeg i Oslo og deltok i et internasjonalt prosjektstyre. Nå på onsdag skal jeg innlede om resultater på en lederutvikling samt ha styremøte i Polaria. Jeg løper eller går på ski i lysløypa om ettermiddagen hvis jeg er hjemme.

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
Det som ble retningsgivende for meg var at Lyngen kommune turte å satse på en ung, nyutdannet kvinne som næringssjef. Det skapte et meget godt fundament for det jeg har arbeidet med resten av karrieren min – samfunns- og næringsutvikling i Nord-Norge.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag/bruker du utdannelsen på uventede måter?
Utdannelsen lærte meg å tilegne meg kunnskap fra mange ulike kilder og tilnærme meg denne kunnskapen analytisk samt å bruke den i oppdrag. Utdannelsen ligger i bunnen for alt jeg gjør – det er overraskende. Den gir meg perspektiver og løsninger som overrasker andre.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Ja, uten tvil. Jeg gikk på hovedfag og jeg tror at jeg hadde koset meg skikkelig på en master.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
Jeg visste alltid at jeg skulle studere, så utdannelsen var mer av en forlengelse og bekreftelse heller enn et vendepunkt. Universitetet i Tromsø er akkurat like gammel som meg, og har alltid vært en del av livet mitt. Noen ganger veldig nært andre ganger mer distansert.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Grunnfagsoppgaven som kollokviegruppen skrev om fartsdumper i Langnesbakken. Researchen vi gjorde kunne vært grunnlag for minst en doktorgradsavhandling. Vi lærte oss gradvis begrensningens kunst. Så må jeg mer privat tilføye at jeg fant min aller beste venn i studietiden.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Det vil alltid være behov for kompetanse, kreativitet og gode løsninger. Disse behovene kan bare dekkes av mennesker som samhandler. Mange av de mer rutiniserte oppdragene vil være digitale om 50 år, men de kloke hodene og gode løsningene kan bare skapes av mennesker. Om 50 år vil vi trenge mange gode møter, smarte løsninger og varme hjerter. Kunstig intelligens og roboter kan ivareta resten.

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor studiestedet?
Jeg valgte Tromsø fordi den studieretningen var mer samfunnsorientert, en mer tydelig samfunnsvitenskap. Jeg tok jo deler av hovedfaget mitt ved Universitetet i Lund. Jeg skrev om migrasjon og Rosenborg, alternativet til Rinkeby i Malmø.

– Beskriv en onsdag i ditt liv
Forrige onsdag startet med et telefonmøte med arrangørene for FN Habitat i Barcelona, hvor jeg skal holde foredrag i neste uke. Deretter var jeg innom et kontorfellesskap jeg deler med folk som jobber med internasjonale spørsmål i Oslo, hvor vi hadde et morgenmøte der vi ble oppdatert på situasjonen i Afghanistan. Jeg hadde deretter et møte med et departement for å diskutere regjeringens nordområdestrategi, og så hadde jeg et møte om reiseliv i Alaska. Det var en veldig artig onsdag, for å si det sånn.

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
Det var å være lokalstyreleder, ordfører på Svalbard. Jeg vet at dette høres politisk korrekt ut, men her bare er jeg det. Det samfunnsansvaret du tar på deg når du går inn i en lederrolle for et helt samfunn, den er så sterk og utrolig viktig. Det å ha 2500 sjefer som du faktisk skal ta deg av, jeg syns det var utrolig sterkt. Jeg har vel heller aldri vært mer glad for utdanningen min heller her. Det å kunne prosessforståelse, grundighet, sette seg inn i komplekse saker og situasjoner. Det var egenskaper jeg har fått gjennom høyere utdanning som jeg virkelig så verdien av her.

Når jeg skal fortelle verdien av høyere utdanning så fremhever jeg det at fagfeltet er mindre viktig enn de egenskapene du får gjennom å gå på universitetet. Du lærer deg å sette deg inn i stoff, forstå essensen av saker, evaluere, prioritere og ikke minst å ta avgjørelser basert på et komplekst saksgrunnlag. Det viktigste - den reflektive evnen til å argumentere for de standpunktene du har, og får en forståelse for andres standpunkt. Den vitenskapelige prosessen som omsettes i samfunnsaktivitet er kjempeviktig, uansett.

– Hvis du skulle tatt en ny utdanning som startet i morgen, hva ville det ha vært?
Da hadde jeg valgt juss. Sønnen min går det løpet, og vi har mange livlige diskusjoner. Det er et viktig område for framtida, i tillegg til at det innehar elementer som retorikk og argumentasjonsoppbygging.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
For meg var det heller en oppfyllelse av alle mine ønsker. Jeg var den første i min nære familie som tok høyere utdannelse, og foreldrene mine var naturlig nok skeptiske da jeg skulle gå inn. De var redde jeg skulle ende opp med masse i studielån, uten fast jobb.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Jeg husker at jeg fikk sjansen til å undervise i statistikk på mitt eget kull. Det å få ta i bruk lidenskapen min for statistikk på en sånn måte var før helt fremmed, å få lov til å undersvise i det. Det var en stor opplevelse for meg. Jeg fikk smake på hva utdanning virkelig er, og jeg fikk være med å bringe den videre.

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor studiestedet? (Tromsø, Harstad, Alta etc)?
For min del var valg av studiested og studier litt tilfeldig. Jeg hadde opprinnelig planlagt å studere juss, og dro derfor nordover til Tromsø fra Trøndelag. Det ble studier innenfor samfunnsplanlegging, statsvitenskap og sosiologi spedd på med noen vekttall fra Norges Fiskerihøgskole. Selve hovedoppgaven handlet om strukturendringene i havbruksnæringen med legendariske Ottar Brox som veileder, også det helt tilfeldig fordi jeg endte opp i et studentkolletiv med fiskeri-studenter og måtte enten lære meg det fiskerifaglige stammespråket eller holde kjeft på nachspielet. Jeg valgte det første og lærte en svært spennende næring å kjenne.

– Beskriv en onsdag i ditt liv?
Jeg har sjelden to helt like onsdager. Jobben jeg har byr på en variert cocktail av spennende oppgaver. Tett kontakt med tillitsvalgte innenfor sjømatnæringene, reiser til bedrifter langs kysten, møter med forvaltning, politikere og presse. Arbeid for å sikre næringen markedsadgang og aksept for produsere og høste på felles naturressurser. Vi jobber med hele spennvidden fra markeds- og ressursfordelingseffekter av Brexit til samtaler med ordførere og lokale beslutningstakere om hvordan næringen bør drive. Dagens onsdag startet som et eksempel med styremøte i Sjømat Norge hvor vi diskuterte vekstregimet for havbruksnæringen. Deretter deltok jeg i et av arbeidsmøtene i Helsedirektoratet hvor de ulike deler av matnæringene fra jord, fjord og hav til butikker og restauranter har forpliktet oss til å bidra til et bedre kosthold. Så var det opp til Næringslivets hus på Majorstuen hvor jeg rakk møte med ansatte om veterinærfaglige spørsmål i produksjonen av mat, arbeidet med å etablere tariffavtaler med sjøfartsorganisasjonene, gjennomgang av programmet på vår egen årskonferanse i mars samt et viktig koordineringsmøte i NHO-fellesskapet. Jeg rakk å avslutte dagen med et møte på Stortinget.

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
Det at jeg valgte havbruksnæringen som fokus for min hovedoppgave. Det gjorde at jeg fikk en spennende første jobb i Fiskeridirektoratet i Harstad som fiskerirettleder. Jeg var der så heldig å få jobbe med viktige spørsmål knyttet til koordinering av kystsoneplanlegging, godkjenning av fiskefartøy og tildeling av havbrukskonsesjoner. Den videre karrieren min ble styrt av det valget jeg gjorde som student. Det er jeg svært glad for i dag.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag?
Utdannelsen min ga meg kunnskap om havbruksnæringen og havbruksforvaltningen. Den bruker jeg hver eneste dag. Den ga meg også kunnskap om analyse og metodebruk som jeg håper at jeg evner å bruke på en god måte. Jeg innbiller meg at jeg klarer å se rimelig komplekse saker fra ulike ståsted. Jeg har også tatt med meg erfaringene fra studenpolitikken. Som student var jeg engasjert og hadde tillitsverv i blant annet Universitetsstyret og Studentsamskipnadens styre. Harald Overvåg og Tove Bull var gode mentorer for oss og vi jobbet tett sammen med de for å utvikle universitetet. Blant annet lærte jeg meg det å jobbe ovenfor stortingsrepresentanter sammen med mange andre. Vi jobbet i tverrpolitiske team for å få på plass bevilgninger til Teorifagsbygget, Studentersamfundet, Idrettshall og studentboliger. Det var en tilleggslærdom fra studietiden som har gitt mye.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Ja! Samfunnsplanlegging i kombinasjon med fiskerifaglige studier gir også muligheter i fremtiden.

- Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Lørdag 30. mai 1992 ringte min gode venn Sigmund Holstad og fortalte at en vakker jente hadde spurt etter meg på Blå Rock Cafe. Jeg håpte at det var jenta som studerte engelsk på Hus II og brukte de siste myntene i sparegrisen på en bussbillett til byen. Den kvelden møtte jeg Trude og siden har det vært oss to. Det er ikke bare det beste minnet fra studietiden!

- Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Lys! Jeg tror på visjonene om at norsk sjømatnæring skal mangedoble eksportverdien. Det gir mange arbeidsplasser og spennende faglige utfordringer. Vi kommer til å trenge de som kjenner markedene, produksjonen, fiskehelse, bygge fartøy og utstyr og utvikle fremtidens teknologi.

– Jeg studerte musikk fordi det var min ’passion’, jeg ville profesjonalisere min lidenskap og gjøre mer av det.

– Var du overrasket over at du kunne ta en universitetsutdannelse?
Det var jeg, så klart. Jeg fant jo ut etter hvert, jeg visste jo at folk var musikere, men at det var et så formelt yrke, det visste jeg ikke før jeg kom inn. Det var saksofon hele veien, var også pliktig til å ta piano.

– Kan du beskrive en onsdag i ditt liv?
Jeg spratt ut av senga rundt 6-halv 7 og tok en rolig joggetur, spiste frokost, leste og svarte på mail, så var det en runde i byen til regnskapskontoret, dro hjem for å sende noen søknader, jeg dro på lydsjekk, for jeg skulle spille for Byggmakker – de hadde kvinnedag, og jeg spilte på kvelden for 250 damer, det var veldig trivelig. Og etter det så var det tilbake hjem for å jobbe. Neste onsdag reiser jeg til Tromsø, har noen sponsormøter og øver med gjenget jeg skal på turné med i Finnmark. Det som er med min jobb er at jeg jobber mer i helgene enn jeg gjør i ukedagene, og jeg jobber veldig prosjektbasert, og det dreier seg mye med å være på turne.

– Er det noen uventede måter du bruker utdannelsen din på?
Med min grad så ble jeg jo plutselig veldig aktuell for mange spennende jobber som jeg ikke trodde jeg kunne ta i utgangspunktet. Da jeg flyttet tilbake til Mo i Rana igjen begynte jeg å jobbe i et event-selskap for å skreddersy opplevelser for andre folk, og det var jo med utgangspunkt i at jeg selv hadde stor kompetanse på det å lage opplevelser, det var jo det jeg jobbet med hver dag.

– Har utdannelsen endret deg som person?
Ja, uten tvil. Det folk ikke vet om et musikkstudium det er at, skal du virkelig klare deg, skal du bli absolutt best på det du driver på med så krever det ufattelig mye. Jeg hadde i løpet av de 7 årene et sted mellom 35-40 000 øvingstimer. Det er voldsomt. Jeg hører folk sitter og sliter med 80-90 timers uker, og det er det jeg syns er koselig nå. Jeg jobber jo ofte 100-110 timer i uken, og syns det er helt OK. Det er jo fordi jeg har valgt det jeg har lyst til å gjøre aller mest her i verden, jeg har gjort det til en profesjon. Men jeg opplevde jo en endring av min karakter da jeg forstod hvor mye som skulle til for å klare å dra ut i verden.

– Hvis du skulle valgt i dag, ville du studert det samme?
Ja. Akkurat det samme studieløpet. Tromsø er ikke er den største byen i verden, og det kan være en fordel når det kommer til miljø og forhold mellom lærere og studenter. For oss var det å være en del av en liten by med et rikt kulturliv noe som også ledet til at vi hadde masse jobber og kunne jobbe profesjonelt etter andre året på studiet, som det jeg skulle gjøre resten av livet.

– Hvis du skulle trekke frem ett minne fra studietiden, hva ville det vært? Det som faller først ned i hodet på deg når du tenker på tiden ved universitetet?
Jeg husker rett og slett DRIV, studenthuset. Vi hadde den første konserten der når konservatoriet åpnet studentuka, og det stod 1700 stykker der og holdt på å sprenge hele huset. Da fikk man mersmak.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet innen din sektor vil utvikle seg de neste 50 årene?
Det er under en sinnsyk endring akkurat nå, og jeg er jo et resultat av det. Jeg merker jo det at jeg sikkert ikke ville hatt behov for den kompetansen jeg egentlig har nå for å overleve, og kanskje enda bedre. Musikkbransjen står under et stort press fra teknologien. Tilgjengelighet og enkelthet i produksjon. Lytterne er så lite kritisk til musikk at de utfordrer hele profesjonen av det å være musiker. Man har ikke behov for å være så god før du som musiker kan lage musikk og ikke minst tjene vanvittige penger. Det er et klasseskille innenfor musikk når det kommer til honorar mellom ulike sjangre er så ekstrem at den er på tur til å ta knekken på veldig mange sub-sjangere som egentlig er essensen i musikk, men folk er på tur til å glemme det nå. Det er så lite penger i det at man kan ikke overleve lenger. Jeg er jo utdannet jazz-musiker, primært. Nå er det sånn at 0,8% av den musikalske økonomien i verden går til jazz-musikk. 0,8. Det er så sykt lite. Jeg er jo mer gått over til EDM-musikk nå, forholdsvis simpel musikk.

– Tror du trenden vil fortsette den veien, eller tror du vi vil få en motreaksjon?
Jeg tror vi vil få en motreaksjon, men da er ting allerede ødelagt. Man ser jo konsekvensene av det nå. Folk ser ikke verdien av kultur, kulturskoler og musikklinjer legges ned, og det er den første av en lang kjede med reaksjoner av det som skjer i musikk-livet akkurat nå, og disse strukturene tar så lang tid å bygge opp igjen at det vil være vanskelig å rekonstruere strukturene rundt kulturmønstringen etter det er ødelagt. Jeg holder på med et prosjekt nå som vil få internasjonal oppmerksomhet, det kommer til å bli en av mine kommunikasjonskanaler. Jeg skal kombinere idrett og musikk, og så skal jeg rett og slett spille konsert på Seven Summits (red.anm. Seven Summits er de syv høyeste toppene på verdens syv kontinenter). Det blir laget dokumentar om det i tillegg, så det kan bli vanvittig bra. Akkurat nå koster det mer enn jeg tjener, men jeg er nødt til å investere for få de rette bildene og få økonomi tilbake.

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor studiestedet?
Det var nært. Man er hjemmekjær, og jeg hadde i tillegg mye familie og slekt som jobbet her, det var et naturlig sted å komme. Ste-faren min jobbet på IT-kontoret her. Jeg er født og oppvokst. Jeg har jo prøvd å bo i Oslo, men det er altså naturen og folket. Og, jeg er jo av samisk slekt, så familien ligger jo nært opp til livet.

– Beskriv en onsdag i ditt liv
Det er jo en av dagene der det ikke er så mange møter, man får jobbet med det man skal jobbe med. Jeg har jo en veldig variert arbeidsdag, det kan være alt fra koding og web-design til å dra ut å fotografere til å lage en plakat. Jeg er litt sånn potet her. Fordelen og ulempen med å sitte i Alta så er jeg den eneste som gjør den jobben jeg gjør, så jeg får jo mange forskjellige oppdrag. Det jeg liker med jobben er at den er veldig variert. Jeg bestemmer og styrer mye av arbeidsdagen selv. Det beste er jo å komme meg ut av kontoret for å fotografere, eller av og til intervjue. Man blir jo litt kontorrotte, så når man kommer seg ut og treffer mennesker er jo det koselig.

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
Det beste var jo at jeg fikk kommet tilbake til Alta etter fusjonen. Jeg hadde jo tidligere jobbet på kontrakt med Høgskolen i Finnmark, og har jobbet i Oslo på Diakonhjemmet i 3 år. Men gamlesjefen holdt hele tiden kontakt, og når det åpnet seg noe fikk jeg komme tilbake i fast jobb. Så har jeg jo fått oppleve fusjonen mellom høgskolen og universitetet. Jeg opplever jo at jeg har fått et mye større fagmiljø, selv om det har vært litt unntakstilstand.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag / bruker du utdannelsen på uventede måter?
Jeg har jo både det tekniske fra IT og medieproduksjon som jeg utnytter veldig godt i jobben i dag. Jeg er jo en av de få som både kan programmere og designe nettsider, men også dra ut å ta bilder og lage videoer. Det er en styrke, og en artig utfordring. I arbeidsmarkedet nå er det jo ofte den kombinasjonen man spør etter. Jeg savner jo av og til å være spesialisert eller spisset litt mer. Man må passe på å ikke bli utdatert.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Ja, jeg er jo glad for kombinasjonen. Jeg valgte jo først IT, men fant ut etter ett år at jeg ville ikke jobbe rent med IT. Men jeg ville ikke droppet den, for den har jo gitt meg veldig verdifull kunnskap. Jeg ville kanskje lagt til noe mer medieteknisk, jeg brenner jo veldig for film.

– Jeg hører rykter om at du har produsert en varulv-film?
Ja, jeg og en kompis lagde et par tullefilmer når vi kjedet oss på sommeren. Det høres vel ut som om vi var 16 år, men vi var vel heller en 26-27. Voksne guttunger i skogen som lekte varulv. Vi var vel litt alt, både varulv, produsent, regissør.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Det er jo alle vennskapene. Bestekompisen min bor i Harstad, den andre varulven, vi studerte sammen og bodde sammen. Nå, mer enn 10 år etter er jeg Gudfar til ungen hans og vi besøker hverandre flere ganger i året i Harstad eller Alta. I tillegg er det jo mange kompiser og venninner i Tromsø, når jeg er der på jobbreise så treffer jeg dem. Det er det jeg husker best, og setter mest pris på. Vi bruktes jo, spesielt på sommeren å samles ute mellom studentboligene, grillet og hang sammen. Alta er jo kjent for å ha et veldig godt studentmiljø.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Jeg tror den tekniske kompetansen blir mer og mer viktig. Jeg tror ikke jeg blir arbeidsledig med det første. Nesten alt foregår på nett. Jeg tenker jo at nettvett kommer til å bli mer og mer viktig. Lære seg å forstå både bruken av nett, være kritisk til informasjon. Man ser jo at det er en mangelvare i samfunnet nå.

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor studiestedet?
Jeg har alltid vært nysgjerrig pÃ¥ Ã¥rsaker til hvorfor mennesker agerer slik de gjør, sett i ulike kontekster. Ikke minst bakgrunnen for Ã¥ synes at egne perspektiver og handlinger er de mest meningsbærende og fornuftige. Da er samfunnsvitenskapene midt i blinken for Ã¥ skape forstÃ¥else. Og faget mitt, sosiologi, favner vidt, fra makrostrukturer til sosialpsykologi. Bakgrunnen for at jeg havnet i Tromsø, i første omgang for Ã¥ ta ex. phil, var et tapt veddemÃ¥l siste Ã¥ret pÃ¥ videregÃ¥ende. Deretter reiste jeg til Israel et halvt Ã¥r, og allerede da jeg reiste visste jeg at jeg ville tilbake til Tromsø. Ã…rsakene var flere, blant annet at ÐÒÔË´óתÅÌ da hadde grunnfag i samfunnsvitenskap, sammensatt av emner fra bÃ¥de sosiologi, antropologi og statsvitenskap. Samtidig trivdes jeg godt bÃ¥de pÃ¥ universitetet og i byen.

– Beskriv en onsdag (hverdag) i ditt liv
Det som i størst grad kjennetegner livet mitt er at fÃ¥ dager ligner hverandre. I Bedriftskompetanse jobber vi med utviklingsprosjekter av betydning bÃ¥de for landsdelen, virksomheter og enkeltpersoner. Det innebærer mye reising, bÃ¥de i Nord-Norge og andre steder. Jeg leder et kollegium bestÃ¥ende av dyktige mennesker som virkelig brenner for Ã¥ utgjøre en forskjell. Da er det viktig at jeg ogsÃ¥ evner Ã¥ være til stede for dem, i bÃ¥de Hammerfest, Tromsø og Bodø. I tillegg har jeg styrelederverv i Helse Nord og pÃ¥ Fakultet for kunstfag ved ÐÒÔË´óתÅÌ, som begge er stimulerende og givende. Hverdager med plass til en løpetur er for øvrig gode hverdager.

– Hvis du skulle velge én ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
At jeg ble «headhuntet» til Bedriftskompetanse for 17 år siden. Her har jeg som sosiolog fått muligheter jeg ikke hadde drømt om.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag / bruker du utdannelsen på uventede måter?
Jeg bruker sosiologien hver eneste dag. Min største frustrasjon da jeg var ferdig med hovedfaget var at jeg var godt trent i kritisk analyse, langt mindre konstruksjon og utvikling. Et yrkesliv der jeg kan skape og handle passer meg langt bede enn å betrakte og kommentere. Jeg håper det utviklende og operative aspektet samfunnsvitenskapene rommer har fått større plass i studiene enn det hadde da jeg studerte.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Definitivt. Jeg er stolt av å være en operativ samfunnsviter.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
Et studieløp er en del av en faglig og personlig utvikling. Jeg ville ikke vært den jeg er i dag, med de mulighetene jeg har fÃ¥tt, uten mine Ã¥r ved ÐÒÔË´óתÅÌ.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Det er så mange, så jeg klarer ikke trekke frem ett minne fremfor andre. Studietiden var en epoke. Men det er rart å tenke på at universitetet nå er 50 år. Jeg synes ikke det er så lenge siden jeg fikk være med å feire 25-årsjubileet. Det var en stor begivenhet.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Arbeidsmarkedet står overfor endringer jeg tror de færreste av oss har fantasi til å se rekkevidden av. Det vi i dag kaller endringsdyktighet vil i fremtiden være et kontinuerlig krav om tilpasningsdyktighet til stadig skiftende rammebetingelser. I Bedriftskompetanse jobber vi med dette som et paradigmeskifte, hvor vi nå er inne i en prosess for nettopp å tilpasse oss nye krav og muligheter. Det er mennesker, ikke systemer som handler. Da vinner virksomhetene som evner å utvikle menneskene i organisasjonen i samspill med ny teknolog og omgivelser i endring, og med hverandre.

– Har du en gratulasjonsmelding til bursdagsbarnet ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet?
Kjære ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet: Gratulerer med 50-Ã¥rsdagen! Du har vært den mest sentrale institusjonen for utviklingen av Nord-Norge, Tromsø og meg. Og jeg er trygg pÃ¥ at du vil bidra til utvikling i og for Nord-Norge i mange generasjoner fremover.

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor det studiestedet?
Jeg hoppet rett på studier etter videregående, primært for å slippe militæret så jeg kunne satse med bandet mitt. Var vel ganske korttenkt å "hoppe på" medisin. Inn i militæret måtte jeg også etter ferdige studier så det ble en slags åtte år lang omvei kan man kanskje si.

– Beskriv en onsdag (hverdag) i ditt liv?
Kanskje sitter jeg og prøver å gjøre ferdig doktorgraden min. Kanskje er jeg i studio. Kanskje springer jeg rundt med et kamera, eller sitter og klipper film. Kanskje er jeg på legekontoret.

– Hvis du skulle velge én ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
Jeg verdsetter variasjon høyere enn de store toppene/bunnene, så det å kunne operere i ytterpunktene er et høydepunkt i seg selv.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag / bruker du utdannelsen på uventede måter?
Jeg prøver å ferdigstille en doktorgrad og jobber som fastlegevikar.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Tja, det blir rent hypotetisk. Jeg skrev en gang en hardcore-lÃ¥t som het "NO REGRETS". Og i all den tid jeg spøkefullt de siste Ã¥rene nÃ¥r vi spiller den bruker Ã¥ si at jeg har døpt den om til "Some regrets.." sÃ¥ tenker jeg at jeg uansett er utrolig glad jeg ikke er 18 Ã¥r og trenger Ã¥ ta det valget pÃ¥ nytt. Jeg hadde noen utrolige fine Ã¥r pÃ¥ ÐÒÔË´óתÅÌ og opplevelser som lege i turnus og som kystvaktlege etterpÃ¥. SÃ¥ selv om jeg nok pÃ¥ sikt aldri kommer til Ã¥ gÃ¥ tilbake 100 prosent til legeyrket sÃ¥ er det jo unektelig noe man bærer meg seg videre.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
Ikke godt å si. Årene gikk fort, men klart – fra man er 18 til 24 år er jo en høyst formativ periode. For meg føles det dog mer som bare en del av ferden på vei mot et eller annet der framme.

– Hvis du skulle trekke fram ett minne fra studietiden, hva ville det vært?
Første dag da jeg innså at jeg hadde påbegynt et seksårsstudium, det var en nokså overveldende følelse.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Ting vil nok endre seg ekstremt. Om det blir til det bedre eller verre får vi se.

– Har du en gratulasjonshilsen til bursdagsbarnet ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet?
Noen vil nok pÃ¥stÃ¥ jeg er en nærmest manisk die hard Tromsø og Nord-Norge-patriot, og historia om tilblivelsen av ÐÒÔË´óתÅÌ føyer seg jo inn i rekken av pivotale hendelser i byen og landsdelens historie, og sier noe om den fandenivoldske attityden som gjør at store, tøffe ting kan skje pÃ¥ sted sÃ¥ hinsides verden der ute. Jeg er ÐÒÔË´óתÅÌ-fan og stolt av Ã¥ ha tatt mi utdanning der.

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor studiestedet? (Tromsø, Harstad, Alta etc)?
Jeg er oppvokst i Lofoten, med nærhet til natur både over og under vann. Det vekket en tidlig interesse for livets store mangfold og jeg visste ganske tidlig at jeg ønsket å bli forsker i biologi. Samtidig var jeg også veldig glad i å uttrykke meg kreativt gjennom å skrive og tegne. Dette gjorde at jeg etterhvert smakte på studier innen både biologi, litteratur og egen litterær produksjon. Jeg fant til slutt ut at det fortsatt var forsker jeg ville bli, men særlig forfatterstudiet skulle på sikt vise seg å bli en god kombinasjon med min forkjærlighet for biologi.

Jeg er et nordvendt menneske og har alltid hatt denne trangen til å utforske Arktis. Dette ble særlig tydelig under mitt studieopphold i Bergen, der jeg daglig lengtet hjem til både naturen og menneskene som lever i nord. Jeg har alltid følt meg mer hjemme i Nord-Norge, der jeg opplever at menneskene har en annen mentalitet. Menneskene er preget av et nærere forhold til naturen og elementene - og kanskje er det derfor takhøyden for følelser og tanker er så befriende stor?

For meg er Tromsø rett og slett den ultimate kombinasjonen av tilgang på kunnskap, naturopplevelser og urbane tilbud. Årene jeg bodde i Tromsø var ekstremt utviklende - både faglig og personlig. Det er en stor fordel at byen er så fysisk konsentrert på øya. De korte fysiske avstandene gjør at det er enklere å få både oversikt over og tilgang på ulike fagmiljøer. Jeg lærte utrolig mye av å være en del av forskernettverket ARCTOS, der jeg fikk være med i et miljø der forskere fra ulike kunnskapsmiljøer i offentlig og privat sektor samarbeider. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten de erfaringene ARCTOS ga meg.

– Beskriv en onsdag (hverdag) i ditt liv?
Etter syv Ã¥r i kunnskapsbedriften SALT, er jeg nÃ¥ pÃ¥ vei tilbake til ÐÒÔË´óתÅÌ som pÃ¥troppende viserektor ved ÐÒÔË´óתÅÌ Sør-Troms og Nordland. De siste syv Ã¥rene har onsdagene mine vært preget av den store variasjonen det Ã¥ bygge opp og drifte en privat kunnskapsbedrift innebærer. Noen onsdager har jeg sittet pÃ¥ kontoret og lagt strategiske planer for bedriften eller arbeidet med tilbud og rapporter, mens andre uker har onsdagene mine vært fylt med utklekking av kronikker og innlegg om Nord-Norges framtid. Andre onsdager har jeg vært pÃ¥ feltarbeid i Lofoten eller drevet med formidlingsarbeid gjennom kunnskapsopplevelser pÃ¥ skoler i Finnmark eller spilt inn TV-program pÃ¥ Svalbard. NÃ¥r jeg nÃ¥ igjen skal bli en del av ÐÒÔË´óתÅÌs store kunnskapsfamilie, regner jeg med at onsdagene mine blir like spennende!

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
Det viktigste som har skjedd i min karriere, er dagen i 2006 da jeg møtte min stipendiatkollega Kjersti Tønnessen Busch pÃ¥ en reise med Hurtigruten. Da bestemte vi oss for Ã¥ starte kunnskapsbedriften SALT i Lofoten. Vi etablerte bedriften i Svolvær sammen med Akvaplan-niva AS i 2010 og Ã¥rene etter har vært et eventyr av de sjeldne. I dag har SALT 16 ansatte og kontorer i Lofoten, Tromsø, Trondheim og Oslo. Erfaringen og kunnskapen jeg har fÃ¥tt gjennom Ã¥ etablere SALT, har i sin tur gitt meg muligheten til Ã¥ nÃ¥ bli viserektor ved ÐÒÔË´óתÅÌ!

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag / bruker du utdannelsen på uventede måter?
Å gå gradene til å gjennomføre en doktorgrad, medfører et stadig mer konsentrert faglig fokus. Da er det kanskje lett å glemme alt det andre man lærer på veien og som punktene på CV'en din ikke viser, som erfaring med prosjektbeskrivelser, teamarbeid og logistikk. Det å komme ut av den akademiske boblen og oppleve hvor anvendelig min totale kompetanse etter årene ved universitetet var i møtet med kunnskapen andre mennesker i lokalmiljøet i Lofoten var, var overraskende og spennende. Her kom både min formelle kunnskap og den erfaringsbaserte kompetansen fra akademia til nytte på måter jeg aldri hadde sett for meg. Slik ble et variert studieløp som munnet ut i en doktorgrad på marine mikroorganismer utgangspunkt for alt fra tverrfaglige konferanser og FoU-samarbeid med bedrifter til store vitenshow og løsninger på marin forsøpling. Det hadde jeg aldri sett for meg da jeg startet på biologistudiene ved NTNU i 1996!

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Slik verden var i 1996, ville jeg valgt den samme studieretningen. Siden da har utviklingen forandret samfunnet rundt meg og i dag hadde jeg kanskje lagt inn også andre fagretninger i studieløpet. At jeg tok en snartur innenfor allmenn litteraturvitenskap og forfatterstudiet har hatt stor verdi for meg i arbeidet mitt i SALT og i dag hadde jeg kanskje også lagt inn elementer som entreprenørskap og samfunnsfag. Jeg har stor tro på at det å sette sammen unike fagkombinasjoner er utviklende for hjernen og gir en større muligheter både innenfor og utenfor universitetssektoren.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
Gjennom utdannelsen min kombinerte jeg svært ulike fag som jeg interesserte meg for og det ga meg informasjonen jeg trengte til Ã¥ ta et endelig valg om at det var havforsker jeg skulle bli. Jeg tok ogsÃ¥ pÃ¥ meg en rekke styreverv innenfor universitetssystemet og var med Ã¥ bygge opp den internasjonale organisasjonen APECS (Association of Polar Early Carrier Scientists) under det internasjonale polarÃ¥ret. Gjennom disse vervene og erfaringene jeg fikk gjennom ARCTOS, gjorde at jeg forstod at jeg liker Ã¥ være med Ã¥ bygge strukturer. Slik sett, vil jeg si at Ã¥rene ved ÐÒÔË´óתÅÌ ga meg en helhetlig forstÃ¥else av hvem jeg er og hvilke oppgaver jeg trives med. Det ga meg til syvende og sist mot til Ã¥ bruke forskerutdanningen min pÃ¥ en litt uvanlig mÃ¥te gjennom etableringen av SALT.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Min arktiske minnepinne er fylt med privilegier fra tiden ved ÐÒÔË´óתÅÌ! Som biologstudent, har jeg fÃ¥tt være med pÃ¥ feltkurs og feltarbeid i fantastiske omgivelser bÃ¥de i Nord-Norge og Arktis. Billejakt i Skibotn, fuglesafari i Pasvik, isbjørnmøter av tredje grad nord for Svalbard. Helikopterløft over Kongsfjorden, arbeid pÃ¥ isflak ved Nordaustlandet. Frostbitte hender i Framstredet ombord pÃ¥ KV Svalbard, seilas gjennom Nordøstpassasjen med Kapitan Dranitsyn. Fjordseilas med aluminiumsbÃ¥ter i midnattsol og krysning av Barentshavet i polarnatten. Og sÃ¥ er det folkene. De arktiske menneskene som kommer fra hele verden for Ã¥ jobbe og leve i nord. Studietiden hadde ikke vært den sammen uten alle de flotte menneskene jeg har delt alle disse opplevelsene med.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Jeg tror innovasjonstakten i samfunnet generelt bare vil fortsette å øke framover. Arbeidsmarkedet for kunnskapsbransen i framtiden vil derfor være preget av behov for mennesker med bred kunnskap og stor fleksibilitet. Det å ha evnen til å tilegne seg ny kunnskap fort vil være et fortrinn, sammen med kompetanse på hvordan man setter sammen ulik kunnskap på nye måter.

– Har du en gratulasjonsmelding til bursdagsbarnet ÐÒÔË´óתÅÌ Norges Arktiske Universitet?
Kjære ÐÒÔË´óתÅÌ! Gratulerer med de første 50! Livet mitt hadde aldri blitt det samme uten deg og alt du har tilbudt meg av kunnskap og erfaringer. Du har lært meg om naturen og kulturen i nord. Du har gitt meg motivasjonen og verktøyene for Ã¥ være med Ã¥ bygge landsdelen videre. Du har videreutviklet meg som arktisk menneske. Din nordvendte historie har ogsÃ¥ blitt min. I de neste 50 Ã¥rene vet jeg at du vil fortsette Ã¥ gi mennesker muligheter til Ã¥ lære om nord i nord. Du vil gi verden tilgang pÃ¥ kompetanse fra Arktis. Du vil skape røtter og løfte drømmer. Du vil forme nye generasjoner av nordvendte mennesker. Og sammen vil du og menneskene som bor i nord sette deres preg pÃ¥ en bærekraftig framtid!

– Har du andre alumnier du vil trekke fram?
Jeg har ikke lyst Ã¥ trekke fram enkeltalumnier, selv om det er mange Ã¥ ta av. Jeg vil heller løfte fram hvor mange kunnskapsrike alumnier fra ÐÒÔË´óתÅÌ jeg har møtt pÃ¥ min vei gjennom tiden i SALT. Mennesker som har fÃ¥tt sin kunnskap i nord - og som nÃ¥ bruker den til Ã¥ bidra til utviklingen av Nord-Norge. Et flertall av de som har utdannet seg ved ÐÒÔË´óתÅÌ blir igjen i landsdelen og utgjør en fantastisk ressurs hver eneste dag og i det lange løp. Det er summen av deres kunnskap og innsats for det nordvendte samfunn og verden forøvrig som utgjør den viktigste betydningen av ÐÒÔË´óתÅÌs alumnier.

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor studiestedet?
Hadde en drøm om å bli lærer etter å ha hatt verdens beste frøken, Synnøve Strandbu, på Hagebyen barneskole i Harstad. Studerte i Tromsø, likte byen og det var nærmeste studiested.

Studerte organisasjon og ledelse i hjembyen min Harstad, samlingsbasert studium som jeg kombinerte med rådgiverjobb for Kristin Clemet i Kunnskapsdepartementet. Ville få mer teoretisk innsikt i ledelse og organisasjonsutvikling. Ønsket å kvalifisere meg for nye jobbutfordringer.

– Beskriv en onsdag (hverdag) i ditt liv
Oppe ved 6-tiden, frokost, pÃ¥ jobb rundt halv Ã¥tte. Leser aviser pÃ¥ nett, morgenmøte med ass.fylkesmann, denne onsdagen møte med ÐÒÔË´óתÅÌ, besøk av to ambassadører pÃ¥ Tromsøtur, arbeidsmøte med min kollega i Finnmark om sammenslÃ¥ingsprosessen. Og sÃ¥ en økt kveldsarbeid for Ã¥ besvare e-post.

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
Største var da jeg ble vist tilliten å bli statsråd og utnevnt til fiskeriminister, senere Europaminister. Også spennende å bli utnevnt til den første fylkesmannen for det nye felles embetet for Troms og Finnmark.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag / bruker du utdannelsen på uventede måter?
Pedagogisk ballast er nyttig for å utvikle lagånd og motivere til innsats. Teoriene fra organisasjon og ledelse kommer sammen med politisk erfaring godt med, både som leder for fylkesmannsembetet i Troms og i den pågående sammenslåingsprosessen med Finnmark.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Etter å ha oppdaget alle de spennende jobbmulighetene innenfor fiskeri- og havbruksnæringen er jeg jammen ikke sikker på hva jeg ville gjort om jeg skulle valgt studium i dag.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
Inngangsbillett til arbeidslivet og til en jobb jeg hadde drømt om fra jeg var lita pia.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Praksisperiodene i Kåfjord ved Olderdalen skole. Der fikk vi fire på praksisgruppa brynt oss på faglige utfordringer og hadde det utrolig sosialt på kveldene i det huset kommunen hadde leid til oss.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Hos fylkesmannen; flere digitaliserte arbeidsoppgaver og roboter brukt til saksbehandling. I skolen; flere digitale læremidler, men roboter kan aldri erstatte den omsorgsfulle læreren.

– Har du en gratulasjonsmelding til bursdagsbarnet ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet?
ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet har fremtiden vÃ¥r i sine hender. Fortsett det viktige arbeidet med Ã¥ bygge attraktive og verdensledende kompetansemiljøer. Bidra til Ã¥ gjøre landsdelen mest mulig selvforsynt med arbeidskraft som kan utnytte de fantastiske mulighetene vi har og som gjør det trygt og godt Ã¥ bo i nord.

Gratulerer med fem tiÃ¥r preget av vekst og fremgang – jeg er stolt av ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet og har store forventninger til fortsettelsen!

– Har du andre alumnier du vil trekke fram?
Mine alumnier er; klassen min på lærerutdanningen i Tromsø og Kullet fra organisasjon og ledelse.

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor studiestedet?
Tromsø: Medisin hadde ny, spennende studieplan. Kullene var små. Jeg ville gjerne bo i Nord-Norge.

– Beskriv en onsdag (hverdag) i ditt liv
På arbeid kl.8 (buss, sykkel, ski). Travel arbeidsdag med mange møter. Hjem kl.19. Ny økt 20-23.

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
At jeg fikk 3 barn.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag / bruker du utdannelsen på uventede måter?
Bruker ikke klinisk medisin, bruker min kunnskap i forskning og i rektorjobb, men der trenges også kunnskap som studiet ikke ga meg.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Ja.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
Ble voksen, ble klokere, fikk lyst til å bli forsker.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Traff han som skulle bli min mann, fikk Camilla i 5. Studieår. At jeg fikk startstipend fra NAVF og kunne starte min forskerkarriere.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Innen medisin og medisinsk forskning tror jeg det er et godt, men annerledes arbeidsmarked.

– Har du en gratulasjonsmelding til bursdagsbarnet ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet?
Gratulerer med jubileum. Sørg for å være en sann internasjonal Drivkraft i nord, til glede for ansatte studenter og en landsdel, et land og en verden med mange muligheter.

– Har du andre alumnier du vil trekke fram?
Alle mine kullkamerater (2 kull medisinere som startet i 1975 og -76).

– Hvorfor studiet ditt, og hvorfor studiestedet? (Tromsø, Harstad, Alta etc)
Har alltid hatt en drøm om å gå juss, da ble Tromsø det naturlige valget.

– Beskriv en onsdag (hverdag) i ditt liv.
En helt vanlig onsdag for meg er å stå opp tidlig, for å forberede meg til muntlig spørretime i Stortinget som er hver onsdag. Onsdager er en av de lengste dagene på Stortinget, etter spørretimen har alle partier gruppemøter. Og først etter gruppemøtene blir det tid til å lese og forberede saker for resten av uka.

– Hvis du skulle velge en ting, hva er det beste/største som har skjedd i din karriere?
Det må nok være det å bli valgt inn på Stortinget høsten 2017.

– Hvordan bruker du utdannelsen din i dag / bruker du utdannelsen på uventede måter?
Jeg har jobbet 4 år som jurist og har lært mye og virkelig satt pris på den utdanningen jeg har tatt. Som stortingspolitiker kommer også jussen godt med da jeg i dag er en del av det lovgivende organ. Mye av politikken i dag handler om å endre lover og forskrifter.

– Ville du valgt den samme studieretningen igjen?
Ja, ingen tvil om det.

– Hvilket vendepunkt representerte utdannelsen for deg?
Jeg gikk rett fra videregående over på jusstudiet, overgangen var stor, særlig når jeg fikk erfaring av hvor mye det var å lese. Jeg vurderte å slutte flere ganger det første året, men etter hvert når jeg fikk struktur på fagene ble det enklere.

– Hvis du skulle trekke fram et minne fra studietiden, hva ville det vært?
Jeg må si det samholdet og fantastiske miljøet vet UIT. Jeg fikk venner for livet under studiene på UIT, og det er mye takket være det gode miljøet som er der.

– Hvordan tror du arbeidsmarkedet i din sektor vil endres de neste 50 årene?
Jeg er sikker på at det alltid vil være et stort behov for jurister. Vi ser at de fleste juristene i dag får jobb.

– Har du en gratulasjonsmelding til bursdagsbarnet ÐÒÔË´óתÅÌ Norges arktiske universitet?
Jeg vil gratulere ÐÒÔË´óתÅÌ med dagen. Ingen tvil om at ÐÒÔË´óתÅÌ er viktig for Nord-Norge og Norge. Samtidig vil jeg takke for alle de gode minnene de har vært med pÃ¥ Ã¥ gi meg som student.